Isandis miljøprofil

Partner Heath Banner_200912818_2729

Isandi får mange henvendelser knyttet til spørsmål om vår miljøprofil. Det er en gryende bevissthet omkring rettferdig handel, fattigdomsbekjempelse og økologi – men noen ganger kan det virke som om alt dette handler om det samme. Det stemmer nødvendigvis ikke. For eksempel er alle enige i at Kinas enorme løft ut av fattigdom for mange ikke kan påstås å ha skjedd med en bevisst miljøprofil.

Isandi har fattigdomsbekjempelse som hovedfokus for vår virksomhet, i tråd med vårt verdigrunnlag og visjon. Det var troen på fattigdomsbekjempelse gjennom handel på grassrotnivå som var grunnen til at Isandi ble startet i 1999. Det betyr at våre samarbeidspartnere og produktleverandører er valgt ut med fattigdomsbekjempelse som hovedfokus, og ikke nødvendigvis at de er plukket ut med hensyn til hvilken miljøprofil de har.

Imidlertid, alle våre samarbeidspartnere har en bevisst holdning til ressursbruk. Noen har en klar profil knyttet til resirkulering og markedsfører resirkulering som hovedsak, mens andre har dette innarbeidet i sine rutiner, men bruker ikke dette bevisst i markedsføringsøyemed.

Miljøgevinstene og miljøtiltakene hos våre leverandører har som regel i utgangspunktet vært økonomisk motivert – først og fremst har man tenkt på tiltak som gjør at folk kan tjene mest mulig på produktene de lager og få mest mulig ut av lønna si – og så kommer miljøgevinsten ut av det.

Et par eksempler kan nevnes:

For mange av våre leverandører skjer produksjonen der hvor folk bor – dvs. i townships og på landsbygda, enten i arbeidskollektiver eller som hjemmebasert produksjon. I utgangspunktet var dette et økonomisk tiltak ved at folk sparer penger på daglig transport og ved at man får opp økonomisk aktivitet der folk faktisk bor. I det sørlige Afrika, der det ikke er bygd ut noe kollektivtransport, så er transport for folk flest dyrt – for å reise inn til Johannesburg fra Soweto koster f.eks. ca. 15 kr per dag t/r. På en månedslønn på 900 kroner utgjør da transportbiten enormt mye – faktisk mer enn 30%. Derfor er dette med arbeid der folk bor viktig – og så viser det seg å være miljøvennlig også, i form av reduserte CO2 utslipp. Bruk av gjenbruksmaterialer er et annet aspekt – dette er jo ikke noe Vesten har funnet på er fint for fattige folk å drive med som et miljøtiltak– i utgangspunktet er jo dette materialbruk som er utviklet hos økonomisk marginaliserte grupper selv. Dette har to årsaker: mangel på tilgang på ”opprinnelige og ekte” materialer for de spesifikke produktene, kombinert med utrolig kreativitet og estetisk sans. Men så viser det seg at dette er konkrete miljøtiltak i en verden der søppelbergene bare vokser og vokser.

Gjenbruksmaterialer er billige i seg selv, ofte gratis, men det er en arbeidsintensiv prosess å forvandle gjenbruksmaterialet til et brukbart produksjonsmateriale. Derfor er ikke resirkulerte produkter billige. Men det er ikke materialet du betaler for – det er arbeidet – helt i tråd med visjonen om fattigdomsbekjempelse. Som altså viser seg å ha en miljøeffekt også.

På et punkt er det imidlertid mye misforståelser ute og går – og det er knyttet til Isandis tekstiler. Isandi selger ikke utelukkende økologisk dyrkede bomullsstoffer, av den enkle grunn at de ikke er tilgjengelig for våre leverandører. Så det ”etiske” ved Isandis tekstiler er ikke nødvendigvis det økologiske aspektet, men at folk som jobber med tekstilene får anstendig betalt.

Og hva er Isandis egen miljøprofil?

Som vanlige bedrifter i Norge har vi fokus på å bruke så lite papir som mulig, holde strømregningen nede, bruke blekkpatroner til siste dråpe, kildesortere søppel, gjenbruke pappkartonger osv. I tillegg har mange lagt merke til at vårt innpakningspapir fra og med 2007 er sørafrikanske aviser. Dette handler om gjenbruk – i transportkassene som sendes til oss må det uansett legges et lag med beskyttende materiale, ofte aviser – og så tenkte vi som så – dette er jo ganske kult å bruke som innpakningspapir og dessuten sparer vi penger – så derfor gjør vi det!

Isandi har heller ikke pakket inn våre produkter i unødig emballasje, og jobber kontinuerlig sammen med våre samarbeidspartnere om å redusere ”bortkastet” emballasje ytterligere. I tillegg jobber vi med å utvikle produkter der vi bruker ”rest-materiale” fra den opprinnelige produksjonen, jamfør Pendukas grytelapper og sminkepunger i batikk og broderi, og Streetwires’ ”beaded letters”.

Noen vil legge merke til at vi har begrenset med treprodukter – dette skyldes blant annet at det særlig i Namibia er et problem med forørkning. Og de treproduktene vi formidler er laget av trevirke der nedhugst skjer i kontrollerte former. Av andre naturprodukter selger vi bare de som tilvirkes i lovlige og i kontrollerte former, og salg av dyrehudprodukter skjer alltid med sertifisering i henhold til strenge internasjonale standarder.

Vår største miljøutfordring er transport – det er nå en gang slik at samtlige av Isandis varer kommer fra den andre siden av kloden og ofte kommer de med fly – og flytransport er en miljø-versting. Dette er ikke optimal løsning, og med stadig større salgsvolum går vi nå mer og mer over til containere transportert med skip. Vi er også i dialog med andre importører/eksportører angående samarbeid på dette med transport slik at vi kan utnytte containerne bedre.

Noen ganger opplever vi at kunder er på leiting etter ”det perfekte produkt”, som skal tilfredsstille alle krav vi har til etikk og miljø. For å si det sånn – for en liten leverandør i en township, der elektrisitet ble tilgjenglig først for noen få år siden, der man overhodet ikke er i nærheten av en forbrukerkultur slik vi i Norge har, men bruker det man har skaffet seg av klær og interiørprodukter i åresvis – ikke først og fremst fordi man er så miljø- og ressursbevisst, men fordi man rett og slett ikke har råd til noe annet, så virker det nokså absurd å høre at den rike verden vil kun kjøpe produktet dersom ALT er 100% perfekt – samtidig som vi i den rike verden fortsetter med sitt forbruk av ting, mat, opplevelser, reiser og underholdning.

Men det ligger en kommunikasjon i håndverksprodukter; noen har ment noe med å lage dette produktet, noen har jobbet for at mottakeren skal like det – og vi vet at produktet i seg selv formidler dette – og at det budskapet blir mottatt av kjøperen. Eller sagt med rene ord – et Isandiprodukt er intet kjøp-og-kast produkt. Og dette skjer i praksis – vi vet at Isandis produkter varer lenge. Og det er en god miljøprofil i å investere i det som skal bestå.

Da vi åpnet vår svært enkle nettside i 1999 valgte vi et vakkert bilde av den namibiske ørkenelefanten, som lever i det gamle og svært økologisk sensitive området i Damaraland, som illustrasjon til hvorfor vi mente at Isandis produkter hadde et marked i Norge:

I Afrika står historiefortelling fortsatt sentralt i kommunikasjonen mellom mennesker, og håndverkstradisjoner bærer preg av det. I vår del av verden er identitet blitt en salgsvare – våre ting og våre interiører forteller våre omgivelser hvem vi er – og hvem vi ikke er. Vi tror at det i Norge finnes mennesker som aner sammenhengen mellom og betydningen av identitet og nettopp historiefortellingen.

Og disse menneskene tror vi vil sette pris på ISANDIs historier – produkter som kan gi oss “mere fjell”:

Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort som allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre –
fjell….
så du har noe å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast 

utdrag fra Rolf Jacobsens dikt “Mere fjell”

Dette gjelder i dag – mer enn noen sinne. Og ørkenelefanten vandrer ennå.