Isandi-design

ISANDI-DESIGN – MER ENN BARE HÅNDVERK I VERDENSKLASSE!

Isandis produktportefølje fra det sørlige Afrika spenner svært vidt – fra avanserte designmøbler til enkle brusboksengler. Og i likhet med produktene er det også stor spredning på leverandørene – både med henhold til størrelse, geografi, organisasjonsform og sosial og økonomisk status. Og det er nettopp dette store spennet og de store kontrastene som gir håndverksproduktene fra Sør-Afrika en egen signatur og gjennomslagskraft.

Isandi bruker ikke norske designere, men baserer alt samarbeid om produktutvikling på designere og formgivere i det sørlige Afrika. Vi tror at dette er nøkkelen til produktsuksessene – lokale designere kjenner lokale forhold, som er helt nødvendig for å skape et bærekraftig produkt. Man må ha kunnskap om lokale håndverksteknikker og håndverkstradisjoner, om råvaretilgang, om logistiske utfordringer og sosial og økonomisk kontekst.

Isandis bidrag i designprosessen er å mene noe om hva slags produkter som kan selges i Norge. Vi mener noe om farger og materialvalg, og vi gir indikasjon på hvor mye produktet kan selges for hos oss. En gang i året holder vi design- og produktbrief til eksisterende og nye leverandører, der vi sammenfatter hva vi ønsker av produkter for det neste året. Men like viktig er produktene som utvikles uavhengig av våre instruksjoner og ønsker – og det er denne kombinasjonen mellom ”planlagt” og ”uventet” som er årsaken til at Isandi både har nyskapende og relevante produkter for det norske markedet.

Sør-Afrika blir i dag sett på som en ledende global aktør innen håndverk, og det er høy kvalitet på designere og håndverkerne. Også innen annen kreativ virksomhet scorer Sør-Afrika høyt – landet er i verdensklasse innen grafisk design og reklame, og messen for Creative Industries, Design Indaba i Cape Town, er flere år på rad kåret til verdens beste på sitt felt. Men samtidig er det ikke til å underslå at gapet mellom de som har og de som ikke har bare øker. Det sørafrikanske samfunnet er så kontrastfylt, og dette skaper et kreativt trøkk man ikke får i Norge.

Utfordringen for Sør-Afrika er hvordan dette kreative trøkket kan brukes til å minske gapet.

Etter innføring av demokrati i 1994 skjedde det en dreining i de førende designmiljøene, der inspirasjonen fra gammel og ny township-kultur ble dominerende. I de seinere årene ser man også en gryende inspirasjon fra landsbygda. I dag er det ikke mulig å ha en fremtid som designer i Sør Afrika uten å ta den komplekse og sammensatte kulturen og samfunnsstrukturen inn over seg. Heath Nash er et godt eksempel på dette. Heath fant først sin egen stemme som designer da han erkjente sin afrikanske identitet på linje med sin europeiske designutdannelse. Det samme kan sies om designere som Haldane Martin, Jane Solomon fra Fabric Nation, Carrol Boyes, Ronel Jordaan og designerne bak Magpie. Alle med klassisk europeisk designutdannelse, men med en bevissthet på den afrikanske kulturen og forståelse for den lokale konteksten.

Alle disse designerne er hvite sørafrikanere – hvor er de svarte? Selv om de er få, så finnes de – særlig innenfor keramiker-miljøet, som har sterke røtter i den tradisjonelle kulturen. Men Sør-Afrika betaler en høy pris for apartheids mange års underkjennelse av de menneskelige ressursene hos over 90% av befolkningen. Det formelle kunnskapsnivået blant folk flest er rett og slett veldig lavt. Det vil ta lang tid å endre dette, slik at designutdannelse blir et reell mulighet for flere – f.eks finnes det kun 2 svarte industridesignere i Sør-Afrika i dag.

For det er ikke mangel på talent i Sør-Afrika. Man blir rett og slett helt målløs over den kreativiteten og innovasjonen som finnes på grasrota, tross mangel på utdannelse, eksponering og svært tøffe livsvilkår. Produktene til Vondeling, Rietbron, Professor Pedro og JoJo Wires er strålende og livskraftige eksempler på dette!

Motebransjen var først ute med å ta i bruk elementer fra township-kulturen etter apartheids fall, og i dag har de mest spennende klesdesignerne selv bakgrunn fra oppvekst i township’ene – og de blir fulgt med stor internasjonal interesse. Og det er ingen grunn til å tro at ikke den samme utviklingen skal kunne skje med håndverksdesignen.

Sør-Afrikas håndverkseksport er ennå bare i startgropa!