Merkevare uten merker

ISANDI – EN MERKEVARE UTEN MERKER

Mange av Isandis kunder og forhandlere lurer på hvorfor vi ikke bruker ”Fair Trade”-begrepet. Det skyldes en kombinasjon av en altfor vag definisjon av begrepet, fordi vi ikke ønsker å love mer enn vi kan holde, og ideologiske grunner.

FAIRTRADE og FAIR TRADE ER 2 ULIKE TING:

Fairtrade – i ett ord – er en merkevareordning som i Norge administreres av Fairtrade Norge. Ordningen omfatter landbruksprodukter, som blir sertifisert av en uavhengig 3. part, FLO. FLO kontrollerer at et produkt er bærekraftig produsert, at arbeidsrettigheter respekteres og at prisen arbeiderne mottar står i forhold til produksjons- og levekostnader. Det er altså selve produktet som blir merket fairtrade, og det er de som kjøper råvarer fra en FLO-lisensiert plantasje som kan anvende merket. (les mer på www.fairtradenorge.no) Ettersom Isandi importerer håndverk og ikke mat, så kan vi altså rett og slett ikke bruke fairtrade-merket.

Hva så med Fair Trade – i to ord? Det begrepet brukes i en mye videre forstand, både av produsenter, innkjøpere, grossister, butikker og kunder. Fair Trade er ikke knyttet til produktet, slik fairtrade er, men til organisasjoner og mennesker i handelskjeden, organisert gjennom WFTO – World Fair Trade Organisation. Medlemskap er åpent for alle som er dedikert til 10 “standards of Fair Trade.” Det er organisasjonen selv som overvåker at man lever opp standardene, men bare en brøkdel blir intern-sertifisert og kan bruke organisasjonens merke. Men alle kan bruke ordet Fair Trade, selv om man ikke ennå har oppfylt alle standardene, og man trenger ikke å være medlem i WFTO for å bruke begrepet. Mer om dette på www.wfto.com.

SELVE BEGREPET:

Fair Trade – eller ”rettferdig handel” – er blitt sekkebetegnelse på all direktehandel med fattige mennesker i sør, som om det er automatikk i at dette blir rettferdig. Det er mye man kan si om Isandis og andres handelssamarbeid, og mye er bra og virker ofte fattigdomsreduserende, men spesielt rettferdig er det ikke. Det er bare å besøke et skur der håndverksprodukter blir laget, så skjønner man det. Nå kan man jo si at det er ønsket fra oss bevisste forbrukere i Vesten om rettferdig handel som er det avgjørende, og at denne formen for handel er mer rettferdig enn annen handel Vesten bedriver. Men skal våre ønsker og våre referanser være førende for hva vi kaller et handelssamarbeid? Isandi har ikke møtt en eneste håndverker i det sørlige Afrika som mener at hans eller hennes handelsmuligheter med Vesten kan klassifiseres som rettferdige.

DET IDEOLOGISKE:

Isandis produkter kommer fra det sørlige Afrika, der kolonialisme og apartheid er utgangspunktet for de politiske, sosiale og økonomiske utfordringene knyttet til handel med håndverk. Og nettopp dette bakteppet gjør mange til ideologiske motstandere av fairtrade-begrepet, fordi de mener at dette viderefører Vestens behov for å styre Afrika, selv om intensjonen er aldri så god. Deres kritikk går ut på at ved å definere noe som rettferdig så sier man automatisk at motsatsen er urettferdig – som således opprettholder myten om at folk i Afrika er enklere enn andre – man er enten snill eller slem, og aldri mer sammensatt enn det. Deres kritikk går også på at ved å promotere fairtrade som det saliggjørende skaper man nye handelsbarrierer for Afrika, ved at du må gjennom en ”godhetstest” for å bli funnet verdig for at vi bevisste vestlige forbrukere skal kjøpe dine produkter. Fair Trade blir således en moderne versjon av passlovene fra apartheidtida.

Isandi er heller ikke medlem av Initiativ for Etisk Handel. IEHs fokus er på verdiskapingskjeden knyttet til først og fremst industriell produksjon, mens Isandis utfordringer handler om håndverksproduksjon i et geografisk begrenset område, der vi samarbeider lokalt med myndigheter og leverandører om spørsmål knyttet til etisk handel. Med begrensede ressurser til rådighet prioriterer vi vårt direkte samarbeid med miljøer i sør.

Både Isandi, Fairtrade Norge, IEH og organisasjoner og butikker som bruker Fair Trade-betegnelsen jobber mot samme mål – ingen skal tjene penger på å bidra til å holde folk i ekstrem fattigdom. Men vi har altså ulike utfordringer – og også svar – på hvordan vi tror vi kan best oppnå dette.

Isandi er som pioner innen grasrothandel med det sørlige Afrika på mange måter blitt en merkevare i seg selv. Det forplikter. Vi lover ikke at noe er rettferdig, eller at vi utrydder fattigdom. Det vi lover er at vi aldri slutter å spørre oss selv og våre leverandører det kritiske spørsmålet: Reduserer vår handelsvirksomhet usunn avhengighet for håndverkerne på grasrota? For fattigdomsbekjempelse starter der – med å redusere avhengighet.