De vakreste perlebroderier fra San-kulturen

San er en urbefolkningsgruppe som lever i det sørlige Afrika, først og fremst i Kalahari-ørkenen. San-kulturen er et såkalt “sanker-og-jeger-samfunn”, det vil si at menneskene lever av det som naturen gir dem – det er vel ikke noen annen samfunnsstruktur som lever så opp til begrepet “i pakt med naturen”, som nettopp San-folket. Et sanker-og-jeger-samfunn betyr altså at menneskene ikke dyrker jorda og ei heller holder husdyr, men man lever helt og holdent av det man sanker finner i naturen. Man har også bygningsstrukturer som lett kan flyttes, slik at man kan bosette seg der hvor det er næringsgrunnlag, uten å “bruke opp” naturen.

San-kulturen har i mange, mange år vært under press. Det er de forferdeligste historier om undertrykkelse og forsøk på å utrydde hele befolkningen, i en blanding av ren rasistisk ideologi og tenking omkring San-folk som mindreverdige, og storsamfunnets og modernitetens krav til et noenlunde konformt levesett, som baserer seg på faste bosetningsmønstre, dyrking av land og akkumulasjon av ting&tang. Sagt med andre ord: Våre samfunn er basert på å ta kontroll over naturen, San-samfunnene baserer seg på å sameksistere med naturen.

kartet viser de ulike San-grupperingene i det sørlige Afrika. Kilde: Research Gate

I Namibia lever i dag ca 27.000 San. De tilhører ulike grupper, så som Hai//om, Ju/’Hoansi, !Xu, Khwe, //Khau-/eisi, Naro, !Xo, /Auni and /Nu-//en – så San er en samlebetegnelse. (disse // og !-tegnene beskriver klikke-lyder, hakket mer eksotisk enn våre æ, ø og å). Namibias offisielle politikk er en blanding mellom integrasjon i storsamfunnet og respekt for egenarten til San-folket. Det er en vanskelig balansegang. Namibiaforeningen i Norge har i mange år vært involvert i et samarbeid med namibiske myndigheter om utdanning av San-barn. Det er mange dilemmaer å ta hensyn til, der særlig ett peker seg ut: I hvilken grad kan en nasjon akseptere at barn ikke får grunnleggende utdannelse, fordi det strider i mot deres foreldres levesett? Det finnes ingen enkle svar her, og ingen enkle løsninger. Men det er et dynamisk felt, der mye skjer – blant annet er det gjort mye med undervisning på morsmål, mobile skoler og involvering av foreldre i undervisningen.

Omba Arts Trust har helt siden Namibias frigjøring i 1990 vært engasjert i inntektsbringende tiltak for San-grupper. Perlebroderiene som presenteres hos Isandi høsten 2022 er laget av en liten gruppe av Ju/’hoansi-kvinner. Motivene framstiller planter, fugler og insekter som kvinnene observerer på sine vandringer for å samle såkalt ‘Veldkos‘ – mat fra savanne-sletten.

Det sier seg selv at disse perlebroderiene er unike samleobjekter. Og nettopp det gir grunn til refleksjon. Vi her i Norge lever i et samfunn som er basert på akkumulasjon – det er fantastisk å kunne eie det vakre! Og dette vakre er laget av mennesker som lever i samfunn der eie-tradisjonen er noe helt annet, og vi vet at vårt levesett er en trussel mot deres. Samtidig gir man, gjennom å kjøpe disse perlebroderiene, noen San-kvinner bedre mulighet til å kunne opprettholde sin egenart. Ikke fordi pengene fra det ene perlebroderiet vil endre så masse i seg selv. Men fordi dette perlebroderiet har en kommunikasjon i seg. Det er som om det sier: ‘Her er jeg’. Og jeg som kjøper svarer tilbake: ‘Jeg har sett deg.’

Tags: , , , , ,

du er velkommen til å bruke innholdet på denne sida, men jeg setter pris på at du bruker Isandi som referanse. Takk!