Kurvlaging er et håndverk som tradisjonelt finnes i absolutt alle kulturer. Ikke så rart, for kurver er uløselig knyttet til mat – enten de har vært brukt til sanking, transport, oppbevaring eller servering.

Tradisjonelle kurver lages i prinsippet på fire måter – enten ved binding (coiling) fletting (plaiting), tvinning (twining) eller veving (wicker), der veving blir sett på som den vanskeligste. Her er en oversikt som forklarer de ulike teknikkene: (hentet fra learnbasketry på Pinterest)

I Norge er den tradisjonelle teknikken binding, kalt teger-binding. De tradisjonelle teger-kurvene var såkalte «sende-kurver» – de ble altså brukt til transport av først og fremst mat, men også gaver. 

Her ser du et bilde av en typisk norsk «sende-kurv». Veldig vakker! (hentet fra Digitalt Museum)

Materialet i disse norske tradisjonelle kurvene var teger – et ord for myke røtter – først og fremst bjørkerøtter. Pil er også blitt mye brukt i norsk kurvhåndverk, men man antar at bruken av det materialet ble importert fra kontinentet, ettersom pil ikke var et veldig vanlig tre i Norge. En annen tradisjonell teknikk i Norge kalles meisebinding, og som går ut på å splitte seljerøtter i lange, litt bredere fibre, som så flettes. Du har helt sikkert sett en slik tradisjonell meisekurv: (hentet fra husflid.no). (i kurv-terminologien er dette altså en flettet kurv, så hvorfor den har navnet binding i navnet, vet jeg ikke….)

I Afrika brukes først og fremst palme-fibre i kurvhåndverket, men også grass og strå av ulike slag, samt treslag som bambus. Fibrene lages i prinsippet som de norsk teknikkene – ved splitting av palmebladene til tynne «tråder». Afrikanske kurver er også kjent for å være laget i urbane materialer, for eksempel plast, og ikke minst telefontråd og ståltråd. Tradisjonelt afrikansk håndverk er jo mye mer levende enn hva vi er vant med, rett og slett fordi håndverket spiller en større rolle i dagliglivet, og det er også mye identitet knyttet til håndverk. Men også norske kurver tar også opp i seg hva som rører seg, det er jo veldig mange oppskrifter der ute på kurver i for eksempel strikking, hekling og toving – alle populære norske håndverksaktiviteter. 

Utformingen av kurvene var og er nært knyttet til selve bruksområdet. Skal kurven kunne bæres på én arm, skal den holdes i hånden, skal den romme noe tungt som skal bæres, skal den kunne bæres på hodet – eller skal den brukes til bearbeiding eller tørking av mat, eller til oppbevaring – og i såfall til hva slags mat? Er det viktig at den skal være dekorativ, eller skal den først og fremst være en bruksting? 

Mye av dette kan man finne ut av ved å se på kurven, materialet og teknikken som brukes.

Khwe-folket i San-kulturen lager kurver med en hel spesiell egenart, også i en afrikansk kontekst. Kurvene er vevd, men har innslag av både binding og tvinning.

Khwe holder til i Nord-Namibia – se kartet nedenfor.  Som andre San-folk så er dette en sanke-og jeger-kultur – og håndverket reflekterer dette. Kurvene de lager brukes til sanking av nøtter, frukter og knoller. Altså, de er relativt små, har en ganske lukket form og én kort hank, fordi kurven skal holdes i hånden. Kurvene er flettet, og palme-fibrene som brukes er tynne. Fibrene farges ved bruk av bark og planter, som gir disse kurvene de vakreste jordfarger.

De opprinnelige Khwe-kurvene heter egentlig /oámà-kurver, og var en av flere typer som Khwe-folket lagde. Selve håndverksteknikken – og kurvene – hadde nærmest forsvunnet da en antropolog ved navn Oswin Köhler, som jobbet mye i Khwe-samfunnene på 1960-tallet, kom over noen som fortsatt kunne teknikken. Han klarte å dokumentere håndverket og prosessen på en god måte, og da Omba Arts Trust ble etablert tidlig på 90-tallet, rett etter Namibias frigjøring, så fant de fram til denne dokumentasjonen og revitaliserte kurvproduksjonen blant Khwe-kvinner nord i Namibia. 

Kurvene er særs vanskelig å få tak i, fordi produksjonen er helt avhengig av når palmebladene (makalani-palme) er i sesong. I tillegg er det ikke så mange som behersker teknikken. Og så er de som før nevnt annerledes enn andre kurver på grunn av bruksområdet – altså sanking. (Blant kurv-samlere jeg kjenner så står en Khwe-kurv svært høyt på ønskelista.)

Så det er altså ganske så stas at Isandi høsten 2022 har fått 14 vakre Khwe-kurver fra Omba Arts Trust. De varierer i høyde mellom 25 og 48 cm – håndtak inkludert, og koster mellom kr 550 og kr 1100. Her ser du noen bilder.

Det er ikke sikkert du synes at dette er «nyttige» kurver, til det er de kanskje for små. Skjønt, det er plass til litt av hvert i disse skjønnhetene. Men – dette er kurver som først og fremst bare skal beundres. Og dersom du bestemmer deg for å kjøpe en eller fler, så kanskje du smiler litt når du ser på kurven, mens du tenker på det lille mirakelet det tross alt er: At det finnes en liten gruppe kvinner langt av gårde, som sørger for at et eldgammelt håndverk holdes i hevd. Og som bruker av sin tid, kunnskap og kreativitet slik at noen på den andre siden av kloden kan få et lite innblikk i en kultur som har en historie uendelig mye lenger enn vår egen. Det er nærmest en anelse evighet i disse kurvene.