isandi

Hjem » Omba Arts Trust

Stikkord: Omba Arts Trust

  • Nyhetsbrev mai 2026

    Nyhetsbrev mai 2026

    God torsdag!


    skrevet mens jeg sitter og gløtter bort på perler av strutseeggeskall….

    I forrige nyhetsbrev skrev jeg om Kavango-kurver og San-smykker i perler laget av strutseeggeskall. Nå har jeg fått lagt alt ut i nettbutikken – av Kavango-kurvene er over halvparten solgt – men det er fortsatt 11 stykker igjen!

    Nettopp dette at de er så ulike, at mønstrene og fargene ikke er «typiske» for kurver, kombinert med den høye håndverkskvaliteten, er jo det som gjør dem så utrolig interessante og inspirerende. Uten at jeg skal trekke det for langt og romantisere det hele, så vitner jo dette om at i arbeidsfellesskapet der Kavango-kurvene lages, så er det en romslighet og nærmest en selvfølgelighet at det er plass til personlige uttrykk og egen individuell stil.

    Hopp derfra til netttbutikkene som selger disse kurvene. Nettbutikker har nå som standard at man kan bruke KI til å skrive forslag til tekst for produktene man selger. Min bastante holdning til alle Isandis produkter er at jeg kan jo ikke beskrive disse med en KI-generert tekst – det handler om respekt for håndverkeren og håndverket, rett og slett. Samt respekt for Isandis kunder.

    Men, jeg er jo nysgjerrig på alt hva KI lover, så jeg har den siste uka testet ut hva KI’en som brukes i Isandis nettbutikkløsning synes at jeg burde skrive om nettopp Kavango-kurvene. Mest for å få bekreftet mine fordommer, for å være ærlig.

    Prosessen med å bruke KI-generert produkttekst er såre enkel: Først må man definere 4 stikkord – jeg valgte Namibia, kurv, mønster, makalani-palme. Deretter velger man en av seks ulike forhåndsdefinerte type salgsargument man ønsker å bruke overfor kundene. Og når det er gjort, så kommer teksten ut på et blunk, sånn cirka 4 setninger/linjer, hvor siste setning liksom skal ha litt ekstra trøkk, skikkelig salgspitch, altså. Med utropstegn, uten unntak.

    Jeg valgte meg kurven i bildet ovenfor – og testet ut alle de 6 ulike salgsargumentene.

    Og dette er hva som ble forslått som de avsluttende argumentene for at jeg skulle for å få deg til å kjøpe en kurv eller to:

    Ekspert-argumentet:

    Gjør deg selv en tjeneste og etterlev den afrikanske sjelen med denne fantastiske kurven!

    Det overbevisende argumentet:

    Skap en harmonisk atmosfære med stil og omtanke!

    Det sofistikerte argumentet:

    Perfekt for å tilføre et snev av eleganse til ethvert rom!

    Det dristige argumentet:

    Gå ikke glipp av sjansen til å eie et stykke afrikansk kunst!

    Det støttende argumentet:

    Gjør hverdagen mer fargerik med denne skatten fra naturen!

    Det personlig argumentet:

    Gjør ditt rom mer livlig med dette unike kunstverket!

    Tja.

    Kjøp en Kavango-kurv dersom du liker den, tenker nå jeg. Kall det gjerne håndverks-argumentet.

    Perler, perler, perler

    Og så var det San-smykkene laget av strutseegg-perler. De som blir mer og mer «deg» jo mer du bruker dem fordi perlene tar til seg fuktighet, oljer og svette fra din hud, som altså gir dem en egen patina, din patina. Og altså – hver eneste perle er laget for hånd: Man lager et hull gjennom små fragmenter av strutse-eggeskall, og trer de uferdige perlene på en snor. Og når snoren er full, så rulles snora fram og tilbake over en slipestein, til perlene på snora har fått en rund form. Og deretter kan smykkelagingen begynne.

    Perler av strutseeggeskall er en eldgammel håndverksteknikk i San-kulturen – forskere mener å ha funnet spor av dette så langt tilbake som for 70.000 år siden.

    San-smykkene er kjøpt inn som nettopp smykker – men som du ser av bildet nedenfor: De kan også være noen særs flotte lysmansjetter. Jeg har sittet noen kvelder nå med telys tent og lysmansjettene i bruk, både for å ta bilder, men også for å sjekke om denne bruken har noe for seg, og ikke bare er en slags fiks ide om at dette er fint. Men det er altså veldig fint. Man blir ikke lei av å se på disse perlene, se på perle-vevingen, og samtidig vite at dette har røtter tilbake tusenvis av år. Man blir rett og slett litt ydmyk. Og det er en følelse som gjør godt.

    En liten påminnelse: Velkommen til sommermarked!

    Både strutsegg-smykker og Kavango-kurver blir å se på sommermarkedet 7. og 8. juni. I tillegg kommer det mye annet – der det aller meste er «helt nytt hos Isandi»-ting. Fra Potterswork kommer det blant annet sommerkrus som ser omtrent slik ut:

    Og Ngwenya Glass har blant annet munnblåste champagneglass som ser sånn ut:

    Dette – og mye mer – kommer hit til Lille Huseby vei i neste uke – og da hører du fra meg igjen, når jeg har fått pakket opp og tatt litt bilder og den slags.

    I mellomtiden ønsker jeg deg en riktig god pinsehelg – ta gjerne en titt i nettbutikken – og altså – Isandis sommermarked er 7. og 8. juni!

    Sala Pila,

    Kjersti

  • Nyhetsbrev april 2026

    Nyhetsbrev april 2026

    God kveld!

    joda – jeg rakk så vidt et nyhetsbrev i april også, selv om de fleste av dere vil lese dette i mai:)

    Husker du ordet ‘pose’ – sagt på en spørrende måte? Ordet var symbolet på hvor trist det stod til med den hverdagslige mellommenneskelige kommunikasjonen her i landet. ‘Pose?’ var titt og ofte det eneste ordet som mennesket bak kassa i dagligvarebutikken sa til oss når vi hadde lagt alle varene på kassadisken. Og vi hørte historier om at det fantes mange mennesker blant oss som kun hørte dette ene ordet fra et annet levende menneskes munn i løpet av en dag. ‘Pose?’.

    Så kom hurtigkasser og selvbetjente kasser – og ikke minst, plastposer ble dyre. Dersom du nå går til en betjent kasse hører du ikke lenger ordet ‘Pose?’, men ‘Kvittering?’. Med samme spørrende tone.

    Det er jo ikke noe særlig mer oppløftende, sånn kommunikasjonsmessig, selvfølgelig. Men her vi, altså.

    Men det er kommet et annet ord og begrep inn i butikk-verdenen – både den fysiske og den på nett – og dette begrepet synes jeg er først og fremst litt merkelig. Nå blir vi ikke spurt om hverken pose eller kvittering, men vi blir spurt om vi er medlemmer. “Er du medlem?”. Enn så lenge så er jo dette en full setning. Det er jo alltids noe.

    Årsaken til at slike medlemsklubber er opprettet er jo selvfølgelig at eierne kan få tilgang til data om oss og våre handlemønstre, samt at de kan bygge kundelojalitet ved å gi oss litt rabatter her og der. Dette har vel de fleste av oss gjennomskuet for lenge siden. Men hvorfor blir vi kalt for medlemmer?

    Erik og jeg var innom vår faste Mester Grønn-butikk før påske, og da jenta bak kassa spurte det ventede spørsmålet om jeg var medlem, fulgte Erik opp med å bekrefte at det var jeg, men at både han og jeg lurte på om når det var medlemsmøte? Jenta bak kassa smilte og lo høyt: “Den har jeg ikke hørt før. Men godt spørsmål.”

    Velkommen til sommertreff!

    Isandi har jo ingen kundeklubb – det er vel heller sånn at Isandi er en kundeklubb i seg selv. Til og med litt eksklusiv og hemmelig. Jeg kan heller ikke lokke med elleville medlemsdager eller at “medlemsfesten blir nå enda bedre”. Men det jeg kan, er å invitere til et godt gammeldags kundetreff!

    Og det gjør jeg herved:

    Det blir sommertreff i hagen i Lille Huseby vei 6b

    SØNDAG 7. og MANDAG 8. JUNI

    Du er hjertelig invitert!

    Det er jo fortsatt noen uker til, og det kommer både ett og to nyhetsbrev før den tid, kanskje til og med 3, for det er så veldig mange fine ting og tang som kommer! Så muligens du allerede nå vil legge datoene i kalenderen?

    Noe helt spesielt: Kavango-kurver

    Det kommer altså mye nytt, nyttig og vakkert – og noe er allerede på plass. Det dreier seg om kurver, og de er plukket ut til deg som er ute etter det helt uvanlige og som ikke får nok av tradisjonshåndverk i særklasse. Jeg har nemlig nettopp kommet hjem fra Namibia, og med meg i kofferten hadde jeg et utvalg av de sjeldne Kavango-kurvene.

    Mange Isandi-kunder har allerede skaffet seg unike samleobjekter fra Namibia – Khwe-kurver og glassperle-broderte botaniske bilder, begge fra San-kulturene. Det var Omba Arts Trust som organiserte disse unike gjenstandene for Isandi, og det er også Omba Arts som har sørget for at Isandi kunne kjøpe Kavango-kurvene.

    Jeg skal legge kurvene i isandi-butikken.no i neste uke – det tar litt tid, for hver kurv er jo unik. I nettbutikken kommer du også til å kunne lese mer om hvordan og hvor disse kurvene lages, men helt kort her og nå: Kurvene lages i nord-øst i Namibia, av makalani-palmen. Du legger sikkert merke til at mange av fargene i kurvene er ganske uvanlige. De er alle plantebaserte farger, og for å få til disse fargene brukes blomster, frø og røtter som blandes og kokes, ofte i ukesvis, etter intrikate oppskrifter som har gått i arv i mange generasjoner. Mønstrene er også uvanlige, på den måten at symmetrier ofte brytes. Det er ingen kopi-kultur, dette. Formen på kurvene varierer også – fra nesten flate til svært dype.

    Med de uvanlige fargene og mønstrene er det ikke overraskende at Kavango-kurver brukes ofte som kunst. En gruppe av for eksempel 3 kurver opphengt på en vegg er et slående kunstverk!

    Prisene på kurvene varierer fra kr 720,- til kr 1.300,-, alt etter gradering og størrelse (Ø 33cm- 47cm) og. Følger du denne lenken til Isandi-butikken.no kan du se flere bilder av kurvene.

    Dersom du allerede nå ser en kurv eller to eller tre du kunne tenke deg, så send meg en epost, og så tar vi det derfra!

    Sommer-smykker!

    created by photogrid

    Fra Omba Arts hadde jeg også med meg noen nye armbånd og halskjeder, laget i strutseegg-paljetter. Disse smykkene har sin opprinnelse i San-kulturen, og lages av håndverksgrupper knyttet til Ju/’hoan og !Kung San øst i Namibia. Den ene gruppa lager selve paljettene, en annen gruppe lager smykkene. Her ser du et par bilder – jeg legger disse også ut i nettbutikken i neste uke (priser kr. 460,- – kr. 720,- ) Og lurer du på hvordan de får til den beige, brune og sorte fargen på paljettene? Jo, de varmes over åpent bål, nærmest som å riste nøtter i en panne. Fargen på paljettene vil også over tid påvirkes av hudkontakten med personen som bærer smykkene. Som du sikkert vet, så er strutseeggskall særs porøst, noe som gjør at paljettene tar opp i seg alt hva vår hud har i seg. Etterhvert utvikles en helt egen patina i skall-fargen som gjør at hvert smykke blir mer og mer unikt, og mer og mer “deg”, bokstavelig talt. Også dette er kunnskap som er nedarvet gjennom mange, mange generasjoner, og som forklarer mya av statusen til strutseegg-smykker gjennom tusenvis av år. De representerer noe høyst personlig.

    Kurvene og smykkene har røtter i eldgamle håndverkstradisjoner som fortsatt holdes i hevd i Namibia. Det er en stille verdighet og skjønnhet i disse gjenstandene, som ikke helt kan beskrives. Nedenfor er et bilde fra Namib-ørkenen nå i april – verdens eldste sandørken og et av de mest magiske stedene på kloden. Et sted der du som menneske føler deg liten og ydmyk, og der stillheten gjør godt for kropp og sjel. Det er som om det er en sammenheng mellom denne natur-stillheten og stillheten i de vakre gjenstandene.

    Du hører fra meg om ikke så lenge – jeg gleder meg til å dele bilder og historier om alt som kommer til Sommertreffet 7. og 8. juni . Som gjerne kan kalles et slags medlemsmøte :).

    Jeg ønsker deg gode mai-dager – våren kom også i år.

    Sala Pila,

    Kjersti

  • Av det sjeldne slaget: Flere perlebroderier og Khwe-kurver

    Av det sjeldne slaget: Flere perlebroderier og Khwe-kurver

    I fjor høst var det i nettbutikken til salgs noen gjenstander av den sjeldne sorten: Perlebroderier og khwe-kurver, laget av San-kvinner, urfolket i det sørlige Afrika. Det er Omba Arts Trust i Namibia som formidler disse gjenstandene, og de er ikke enkle å få tak i. Alt ble solgt raskt, og det var ikke overraskende, for dette er noe håndverkskresne kunder – som det finnes mange av blant Isandi-venner – skjønner verdien av.

    I år har jeg klart å få tak i 5 perlebroderier og 6 kurver – og nå er de lagt ut i nettbutikken:

  • Noen sjeldne skatter: Khwe-kurver

    Noen sjeldne skatter: Khwe-kurver

    Kurvlaging er et håndverk som tradisjonelt finnes i absolutt alle kulturer. Ikke så rart, for kurver er uløselig knyttet til mat – enten de har vært brukt til sanking, transport, oppbevaring eller servering.

    Tradisjonelle kurver lages i prinsippet på fire måter – enten ved binding (coiling) fletting (plaiting), tvinning (twining) eller veving (wicker), der veving blir sett på som den vanskeligste. Her er en oversikt som forklarer de ulike teknikkene: (hentet fra learnbasketry på Pinterest)

    I Norge er den tradisjonelle teknikken binding, kalt teger-binding. De tradisjonelle teger-kurvene var såkalte «sende-kurver» – de ble altså brukt til transport av først og fremst mat, men også gaver.

    Her ser du et bilde av en typisk norsk «sende-kurv». Veldig vakker! (hentet fra Digitalt Museum)

    Materialet i disse norske tradisjonelle kurvene var teger – et ord for myke røtter – først og fremst bjørkerøtter. Pil er også blitt mye brukt i norsk kurvhåndverk, men man antar at bruken av det materialet ble importert fra kontinentet, ettersom pil ikke var et veldig vanlig tre i Norge. En annen tradisjonell teknikk i Norge kalles meisebinding, og som går ut på å splitte seljerøtter i lange, litt bredere fibre, som så flettes. Du har helt sikkert sett en slik tradisjonell meisekurv: (hentet fra husflid.no). (i kurv-terminologien er dette altså en flettet kurv, så hvorfor den har navnet binding i navnet, vet jeg ikke….)

    I Afrika brukes først og fremst palme-fibre i kurvhåndverket, men også grass og strå av ulike slag, samt treslag som bambus. Fibrene lages i prinsippet som de norsk teknikkene – ved splitting av palmebladene til tynne «tråder». Afrikanske kurver er også kjent for å være laget i urbane materialer, for eksempel plast, og ikke minst telefontråd og ståltråd. Tradisjonelt afrikansk håndverk er jo mye mer levende enn hva vi er vant med, rett og slett fordi håndverket spiller en større rolle i dagliglivet, og det er også mye identitet knyttet til håndverk. Men også norske kurver tar også opp i seg hva som rører seg, det er jo veldig mange oppskrifter der ute på kurver i for eksempel strikking, hekling og toving – alle populære norske håndverksaktiviteter.

    Utformingen av kurvene var og er nært knyttet til selve bruksområdet. Skal kurven kunne bæres på én arm, skal den holdes i hånden, skal den romme noe tungt som skal bæres, skal den kunne bæres på hodet – eller skal den brukes til bearbeiding eller tørking av mat, eller til oppbevaring – og i såfall til hva slags mat? Er det viktig at den skal være dekorativ, eller skal den først og fremst være en bruksting?

    Mye av dette kan man finne ut av ved å se på kurven, materialet og teknikken som brukes.

    Khwe-folket i San-kulturen lager kurver med en hel spesiell egenart, også i en afrikansk kontekst. Kurvene er vevd, men har innslag av både binding og tvinning.

    Khwe holder til i Nord-Namibia – se kartet nedenfor. Som andre San-folk så er dette en sanke-og jeger-kultur – og håndverket reflekterer dette. Kurvene de lager brukes til sanking av nøtter, frukter og knoller. Altså, de er relativt små, har en ganske lukket form og én kort hank, fordi kurven skal holdes i hånden. Kurvene er flettet, og palme-fibrene som brukes er tynne. Fibrene farges ved bruk av bark og planter, som gir disse kurvene de vakreste jordfarger.

    Khwe-folket holder til i grenseområdene mellom Namibia, Angola, Botswana og Zambia

    De opprinnelige Khwe-kurvene heter egentlig /oámà-kurver, og var en av flere typer som Khwe-folket lagde. Selve håndverksteknikken – og kurvene – hadde nærmest forsvunnet da en antropolog ved navn Oswin Köhler, som jobbet mye i Khwe-samfunnene på 1960-tallet, kom over noen som fortsatt kunne teknikken. Han klarte å dokumentere håndverket og prosessen på en god måte, og da Omba Arts Trust ble etablert tidlig på 90-tallet, rett etter Namibias frigjøring, så fant de fram til denne dokumentasjonen og revitaliserte kurvproduksjonen blant Khwe-kvinner nord i Namibia.

    Kurvene er særs vanskelig å få tak i, fordi produksjonen er helt avhengig av når palmebladene (makalani-palme) er i sesong. I tillegg er det ikke så mange som behersker teknikken. Og så er de som før nevnt annerledes enn andre kurver på grunn av bruksområdet – altså sanking. (Blant kurv-samlere jeg kjenner så står en Khwe-kurv svært høyt på ønskelista.)

    Så det er altså ganske så stas at Isandi høsten 2022 har fått 14 vakre Khwe-kurver fra Omba Arts Trust. De varierer i høyde mellom 25 og 48 cm – håndtak inkludert, og koster mellom kr 550 og kr 1100. Her ser du noen bilder.

    Her finner du Khwe-kurvene i nettbutikken.

    Det er ikke sikkert du synes at dette er «nyttige» kurver, til det er de kanskje for små. Skjønt, det er plass til litt av hvert i disse skjønnhetene. Men – dette er kurver som først og fremst bare skal beundres. Og dersom du bestemmer deg for å kjøpe en eller fler, så kanskje du smiler litt når du ser på kurven, mens du tenker på det lille mirakelet det tross alt er: At det finnes en liten gruppe kvinner langt av gårde, som sørger for at et eldgammelt håndverk holdes i hevd. Og som bruker av sin tid, kunnskap og kreativitet slik at noen på den andre siden av kloden kan få et lite innblikk i en kultur som har en historie uendelig mye lenger enn vår egen. Det er nærmest en anelse evighet i disse kurvene.

  • De vakreste perlebroderier fra San-kulturen

    De vakreste perlebroderier fra San-kulturen

    San er en urbefolkningsgruppe som lever i det sørlige Afrika, først og fremst i Kalahari-ørkenen. San-kulturen er et såkalt “sanker-og-jeger-samfunn”, det vil si at menneskene lever av det som naturen gir dem – det er vel ikke noen annen samfunnsstruktur som lever så opp til begrepet “i pakt med naturen”, som nettopp San-folket. Et sanker-og-jeger-samfunn betyr altså at menneskene ikke dyrker jorda og ei heller holder husdyr, men man lever helt og holdent av det man sanker finner i naturen. Man har også bygningsstrukturer som lett kan flyttes, slik at man kan bosette seg der hvor det er næringsgrunnlag, uten å «bruke opp» naturen.

    San-kulturen har i mange, mange år vært under press. Det er de forferdeligste historier om undertrykkelse og forsøk på å utrydde hele befolkningen, i en blanding av ren rasistisk ideologi og tenking omkring San-folk som mindreverdige, og storsamfunnets og modernitetens krav til et noenlunde konformt levesett, som baserer seg på faste bosetningsmønstre, dyrking av land og akkumulasjon av ting&tang. Sagt med andre ord: Våre samfunn er basert på å ta kontroll over naturen, San-samfunnene baserer seg på å sameksistere med naturen.

    kartet viser de ulike San-grupperingene i det sørlige Afrika. Kilde: Research Gate

    I Namibia lever i dag ca 27.000 San. De tilhører ulike grupper, så som Hai//om, Ju/’Hoansi, !Xu, Khwe, //Khau-/eisi, Naro, !Xo, /Auni and /Nu-//en – så San er en samlebetegnelse. (disse // og !-tegnene beskriver klikke-lyder, hakket mer eksotisk enn våre æ, ø og å). Namibias offisielle politikk er en blanding mellom integrasjon i storsamfunnet og respekt for egenarten til San-folket. Det er en vanskelig balansegang. Namibiaforeningen i Norge har i mange år vært involvert i et samarbeid med namibiske myndigheter om utdanning av San-barn. Det er mange dilemmaer å ta hensyn til, der særlig ett peker seg ut: I hvilken grad kan en nasjon akseptere at barn ikke får grunnleggende utdannelse, fordi det strider i mot deres foreldres levesett? Det finnes ingen enkle svar her, og ingen enkle løsninger. Men det er et dynamisk felt, der mye skjer – blant annet er det gjort mye med undervisning på morsmål, mobile skoler og involvering av foreldre i undervisningen.

    Omba Arts Trust har helt siden Namibias frigjøring i 1990 vært engasjert i inntektsbringende tiltak for San-grupper. Perlebroderiene som presenteres hos Isandi høsten 2022 er laget av en liten gruppe av Ju/’hoansi-kvinner. Motivene framstiller planter, fugler og insekter som kvinnene observerer på sine vandringer for å samle såkalt ‘Veldkos‘ – mat fra savanne-sletten.

    Gå til nettbutikken

    Det sier seg selv at disse perlebroderiene er unike samleobjekter. Og nettopp det gir grunn til refleksjon. Vi her i Norge lever i et samfunn som er basert på akkumulasjon – det er fantastisk å kunne eie det vakre! Og dette vakre er laget av mennesker som lever i samfunn der eie-tradisjonen er noe helt annet, og vi vet at vårt levesett er en trussel mot deres. Samtidig gir man, gjennom å kjøpe disse perlebroderiene, noen San-kvinner bedre mulighet til å kunne opprettholde sin egenart. Ikke fordi pengene fra det ene perlebroderiet vil endre så masse i seg selv. Men fordi dette perlebroderiet har en kommunikasjon i seg. Det er som om det sier: ‘Her er jeg’. Og jeg som kjøper svarer tilbake: ‘Jeg har sett deg.’