isandi

Hjem » Isandi-blogg » Side 4

Stikkord: Isandi-blogg

Noen sjeldne skatter: Khwe-kurver

Kurvlaging er et håndverk som tradisjonelt finnes i absolutt alle kulturer. Ikke så rart, for kurver er uløselig knyttet til mat – enten de har vært brukt til sanking, transport, oppbevaring eller servering.

Tradisjonelle kurver lages i prinsippet på fire måter – enten ved binding (coiling) fletting (plaiting), tvinning (twining) eller veving (wicker), der veving blir sett på som den vanskeligste. Her er en oversikt som forklarer de ulike teknikkene: (hentet fra learnbasketry på Pinterest)

I Norge er den tradisjonelle teknikken binding, kalt teger-binding. De tradisjonelle teger-kurvene var såkalte «sende-kurver» – de ble altså brukt til transport av først og fremst mat, men også gaver.

Her ser du et bilde av en typisk norsk «sende-kurv». Veldig vakker! (hentet fra Digitalt Museum)

Materialet i disse norske tradisjonelle kurvene var teger – et ord for myke røtter – først og fremst bjørkerøtter. Pil er også blitt mye brukt i norsk kurvhåndverk, men man antar at bruken av det materialet ble importert fra kontinentet, ettersom pil ikke var et veldig vanlig tre i Norge. En annen tradisjonell teknikk i Norge kalles meisebinding, og som går ut på å splitte seljerøtter i lange, litt bredere fibre, som så flettes. Du har helt sikkert sett en slik tradisjonell meisekurv: (hentet fra husflid.no). (i kurv-terminologien er dette altså en flettet kurv, så hvorfor den har navnet binding i navnet, vet jeg ikke….)

I Afrika brukes først og fremst palme-fibre i kurvhåndverket, men også grass og strå av ulike slag, samt treslag som bambus. Fibrene lages i prinsippet som de norsk teknikkene – ved splitting av palmebladene til tynne «tråder». Afrikanske kurver er også kjent for å være laget i urbane materialer, for eksempel plast, og ikke minst telefontråd og ståltråd. Tradisjonelt afrikansk håndverk er jo mye mer levende enn hva vi er vant med, rett og slett fordi håndverket spiller en større rolle i dagliglivet, og det er også mye identitet knyttet til håndverk. Men også norske kurver tar også opp i seg hva som rører seg, det er jo veldig mange oppskrifter der ute på kurver i for eksempel strikking, hekling og toving – alle populære norske håndverksaktiviteter.

Utformingen av kurvene var og er nært knyttet til selve bruksområdet. Skal kurven kunne bæres på én arm, skal den holdes i hånden, skal den romme noe tungt som skal bæres, skal den kunne bæres på hodet – eller skal den brukes til bearbeiding eller tørking av mat, eller til oppbevaring – og i såfall til hva slags mat? Er det viktig at den skal være dekorativ, eller skal den først og fremst være en bruksting?

Mye av dette kan man finne ut av ved å se på kurven, materialet og teknikken som brukes.

Khwe-folket i San-kulturen lager kurver med en hel spesiell egenart, også i en afrikansk kontekst. Kurvene er vevd, men har innslag av både binding og tvinning.

Khwe holder til i Nord-Namibia – se kartet nedenfor. Som andre San-folk så er dette en sanke-og jeger-kultur – og håndverket reflekterer dette. Kurvene de lager brukes til sanking av nøtter, frukter og knoller. Altså, de er relativt små, har en ganske lukket form og én kort hank, fordi kurven skal holdes i hånden. Kurvene er flettet, og palme-fibrene som brukes er tynne. Fibrene farges ved bruk av bark og planter, som gir disse kurvene de vakreste jordfarger.

Khwe-folket holder til i grenseområdene mellom Namibia, Angola, Botswana og Zambia

De opprinnelige Khwe-kurvene heter egentlig /oámà-kurver, og var en av flere typer som Khwe-folket lagde. Selve håndverksteknikken – og kurvene – hadde nærmest forsvunnet da en antropolog ved navn Oswin Köhler, som jobbet mye i Khwe-samfunnene på 1960-tallet, kom over noen som fortsatt kunne teknikken. Han klarte å dokumentere håndverket og prosessen på en god måte, og da Omba Arts Trust ble etablert tidlig på 90-tallet, rett etter Namibias frigjøring, så fant de fram til denne dokumentasjonen og revitaliserte kurvproduksjonen blant Khwe-kvinner nord i Namibia.

Kurvene er særs vanskelig å få tak i, fordi produksjonen er helt avhengig av når palmebladene (makalani-palme) er i sesong. I tillegg er det ikke så mange som behersker teknikken. Og så er de som før nevnt annerledes enn andre kurver på grunn av bruksområdet – altså sanking. (Blant kurv-samlere jeg kjenner så står en Khwe-kurv svært høyt på ønskelista.)

Så det er altså ganske så stas at Isandi høsten 2022 har fått 14 vakre Khwe-kurver fra Omba Arts Trust. De varierer i høyde mellom 25 og 48 cm – håndtak inkludert, og koster mellom kr 550 og kr 1100. Her ser du noen bilder.

Her finner du Khwe-kurvene i nettbutikken.

Det er ikke sikkert du synes at dette er «nyttige» kurver, til det er de kanskje for små. Skjønt, det er plass til litt av hvert i disse skjønnhetene. Men – dette er kurver som først og fremst bare skal beundres. Og dersom du bestemmer deg for å kjøpe en eller fler, så kanskje du smiler litt når du ser på kurven, mens du tenker på det lille mirakelet det tross alt er: At det finnes en liten gruppe kvinner langt av gårde, som sørger for at et eldgammelt håndverk holdes i hevd. Og som bruker av sin tid, kunnskap og kreativitet slik at noen på den andre siden av kloden kan få et lite innblikk i en kultur som har en historie uendelig mye lenger enn vår egen. Det er nærmest en anelse evighet i disse kurvene.

22/09/2022
De vakreste perlebroderier fra San-kulturen

San er en urbefolkningsgruppe som lever i det sørlige Afrika, først og fremst i Kalahari-ørkenen. San-kulturen er et såkalt “sanker-og-jeger-samfunn”, det vil si at menneskene lever av det som naturen gir dem – det er vel ikke noen annen samfunnsstruktur som lever så opp til begrepet “i pakt med naturen”, som nettopp San-folket. Et sanker-og-jeger-samfunn betyr altså at menneskene ikke dyrker jorda og ei heller holder husdyr, men man lever helt og holdent av det man sanker finner i naturen. Man har også bygningsstrukturer som lett kan flyttes, slik at man kan bosette seg der hvor det er næringsgrunnlag, uten å «bruke opp» naturen.

San-kulturen har i mange, mange år vært under press. Det er de forferdeligste historier om undertrykkelse og forsøk på å utrydde hele befolkningen, i en blanding av ren rasistisk ideologi og tenking omkring San-folk som mindreverdige, og storsamfunnets og modernitetens krav til et noenlunde konformt levesett, som baserer seg på faste bosetningsmønstre, dyrking av land og akkumulasjon av ting&tang. Sagt med andre ord: Våre samfunn er basert på å ta kontroll over naturen, San-samfunnene baserer seg på å sameksistere med naturen.

kartet viser de ulike San-grupperingene i det sørlige Afrika. Kilde: Research Gate

I Namibia lever i dag ca 27.000 San. De tilhører ulike grupper, så som Hai//om, Ju/’Hoansi, !Xu, Khwe, //Khau-/eisi, Naro, !Xo, /Auni and /Nu-//en – så San er en samlebetegnelse. (disse // og !-tegnene beskriver klikke-lyder, hakket mer eksotisk enn våre æ, ø og å). Namibias offisielle politikk er en blanding mellom integrasjon i storsamfunnet og respekt for egenarten til San-folket. Det er en vanskelig balansegang. Namibiaforeningen i Norge har i mange år vært involvert i et samarbeid med namibiske myndigheter om utdanning av San-barn. Det er mange dilemmaer å ta hensyn til, der særlig ett peker seg ut: I hvilken grad kan en nasjon akseptere at barn ikke får grunnleggende utdannelse, fordi det strider i mot deres foreldres levesett? Det finnes ingen enkle svar her, og ingen enkle løsninger. Men det er et dynamisk felt, der mye skjer – blant annet er det gjort mye med undervisning på morsmål, mobile skoler og involvering av foreldre i undervisningen.

Omba Arts Trust har helt siden Namibias frigjøring i 1990 vært engasjert i inntektsbringende tiltak for San-grupper. Perlebroderiene som presenteres hos Isandi høsten 2022 er laget av en liten gruppe av Ju/’hoansi-kvinner. Motivene framstiller planter, fugler og insekter som kvinnene observerer på sine vandringer for å samle såkalt ‘Veldkos‘ – mat fra savanne-sletten.

Gå til nettbutikken

Det sier seg selv at disse perlebroderiene er unike samleobjekter. Og nettopp det gir grunn til refleksjon. Vi her i Norge lever i et samfunn som er basert på akkumulasjon – det er fantastisk å kunne eie det vakre! Og dette vakre er laget av mennesker som lever i samfunn der eie-tradisjonen er noe helt annet, og vi vet at vårt levesett er en trussel mot deres. Samtidig gir man, gjennom å kjøpe disse perlebroderiene, noen San-kvinner bedre mulighet til å kunne opprettholde sin egenart. Ikke fordi pengene fra det ene perlebroderiet vil endre så masse i seg selv. Men fordi dette perlebroderiet har en kommunikasjon i seg. Det er som om det sier: ‘Her er jeg’. Og jeg som kjøper svarer tilbake: ‘Jeg har sett deg.’

03/09/2022
Om å få besøk fra Sør-Afrika

Jeg var så heldig å ha billett til komiker Trevor Noahs forestilling «Back to abnormal» i et fullsatt Oslo Spektrum nå nylig. Sørafrikaneren holdt det gående i 90 minutter, med poengterte, underfundige og særs morsomme historier, som regel mer eller mindre selvopplevd.

En av historiene handlet om opplevelser i passkø i England, og for å gi litt kontekst til sitt norske publikum så forklarte han: Dere her i Norge har et pass som er velkomment overalt. For meg med sørafrikansk pass er historien en annen. Jeg er ikke automatisk velkommen.

Og da tenkte jeg på Nathon – en av Karoo Angels sine ansatte – som snart kommer til Norge for et 10 dagers opphold i juni. Det er i utgangspunktet vanskelig nok for en sørafrikaner å besøksvisum til Norge. Bor du på den sørafrikanske landsbygda, er det nærmest umulig. Og fryktelig dyrt.

Altså, Nathon skulle ha besøksvisum. Før var det sånn at dette ordnet den norske ambassaden og konsulatene med. Jeg vet ikke helt når de sluttet med denne praksisen, men nå er dette outsorcet til et stort internasjonalt firma som heter VFS Global.

I Sør-Afrika har VFS Global kontorer i Cape Town, Pretoria og Durban. Og for å få visum, så må man møte opp personlig.

Så Nathon måtte altså dra til et av disse stedene. Fra Willowmore betyr det at han må først kjøre til George – ca 2 timer tar det – og deretter ta et fly til en disse byene der VFS Global har kontor. Man kan selvfølgelig kjøre til Cape Town fra Willowmore, det tar 7 timer hver vei, og krever minst en overnatting. Problemet er at Nathon ikke har bil. Så fly var løsningen. Og så fikk vi bare satse på at han fikk haike fra Willowmore til George og tilbake, sånn noenlunde tilpasset flytidene.

Og det er ikke bare å møte opp på disse kontorene til VFS Global, du må selvfølgelig booke tid. Det gjøres online, ikke så rart akkurat det. Så man må altså lage seg en online bruker, og det er ikke enkelt. Det er et eller annet med dette online-systemet som gjør at det å registrere seg som en bruker ikke funker, i hvert fall funker det ikke hver dag, men bare av og til. Til slutt klarte vi det. Hurra!

Da fikk vi en overraskelse – disse kontorene er åpent kun mellom klokka 9 og 12. Altså 3 timer hver dag. Det betyr jo at det er rift om disse timene, for alle som har tenkt seg ut av Sør-Afrika må jo ha visum. Vi hadde lest om at saksbehandlingstiden for visum er opptil 4 uker, og dessuten visste vi at vi måtte legge til en ekstra uke for å få sendt passet med visum tilbake til Nathon. Willowmore er jo ikke veldig sentralt.

Så vi trodde at vi hadde god tid da vi prøvde å booke visum-tid i begynnelsen av april. Nathon skulle jo ikke dra før i juni. Men der tok vi feil. Det fantes jo ikke ledige timer før langt uti mai! Alt så veldig mørkt ut. Men så kom det plutselig opp en ledig time i Cape Town like etter påske, som en som kjenner systemet bedre enn oss klarte å finne. Nok et hurra! I full fart bestilte vi svært dyre flybilletter for at Nathon kunne dra til denne timen – det var den eneste muligheten.

Men, før man kommer så langt at man kan booke en tid for visum-intervjuet, så må man søke om selve visumet. Det gjør man via norsk UDIs portal. Fordi dette er nokså komplisert, så er det en egen jobbnisje å ordne med visum for sørafrikanere som har tenkt seg utenlands. Slike tjenester koster selvfølgelig, og Karoo Angels må spare penger, så jeg tenkte at dette kan jeg ordne. For som norsk statsborger og vert for hans besøk kan jeg søke på Nathons vegne, og det gjorde jeg. Mye utfylling, selvfølgelig, og behov for mange dokumenter. Og gratis er det ikke. 80 Euro koster det å søke om besøksvisum hos UDI. I tillegg må Nathon ha egen reiseforsikring for formålet. Ikke noe å hisse seg opp over det, antakelig, men det er altså ikke som oss nordmenn, som så ofte har en allmenn reiseforsikring. Her må man ha en spesiell helseforsikring, slik at ikke Nathon skal belaste det norske helsevesenet dersom han brekker beinet eller liknende når han er her.

I søknaden til UDI må man også spesifisere hva Nathon skal gjøre her. Hva er hensikten med besøket? Og så må Isandi, som står som formell vert, skrive et invitasjonsbrev, der det også står at Isandi dekker absolutt alle utgifter for Nathon mens han er her. Alternativet er at han må bevise at han har nok penger – kr. 500 per dag, i tillegg til penger for overnatting. For en sørafrikaner med vanlig lønn er dette veldig mye penger.

Hensikten med besøket, skrev jeg, var at Nathon, på vegne av Karoo Angels, skulle treffe norske kunder via Isandi, ettersom Norge er et stort marked for englene. Det avstedkom flere krav til dokumentasjon. Blant annet dokumentasjon på at han faktisk er ansatt hos Karoo Angels, samt hvor mye han tjener.

Selve det å møte opp hos VFS Global er heller ikke gratis. Man må betale for timen. Man kan også booke VIP-tjenester til en ekstra kostnad, som jeg ikke helt har skjønt hva går utpå, men det var noe med at man kunne sitte i en ekstra god stol og noen vil hjelpe deg med å få skrevet ut papirer, dersom du hadde glemt dette. Vi booket ikke slik VIP-behandling.

Med all denne dokumentasjonen i håndbagasjen dro altså Nathon like etter påske til Cape Town for å la seg intervjue, ta passbilder, samt fingeravtrykk. Alt gikk etter planen – han landet i Cape Town i tide til å rekke avtalen. Og han møtte opp med bunken av papirer. Men, så viste det seg at han ikke hadde printet ut lønnsslippen (hva skulle de med den, egentlig??) Og heller ikke kvitteringen for betalt forsikring, kun selve forsikringsdokumentet (holdt ikke det??) Og jeg hadde ikke printet ut og sendt ham kvitteringen for UDI-søknaden. (vi hadde jo fått registrert søknaden som mottatt og under behandling, så det skulle vel være godt nok bevis på at søknadsgebyret var betalt??) Dette medførte hektisk aktivitet på WhatsApp mellom meg og Nathon, mens han satt hos VFS Global. Og fordi vi ikke hadde booket VIP-behandling, så var det ikke mulig å få skrevet ut disse dokumentene på dette kontoret. Så Nathon måtte løpe til en internett-kafe med printermuligheter, for å skaffe disse utskriftene. Det holdt ikke å sende på epost til damen hos VFS Global. Men hun var grei nok til at han fikk komme inn igjen å levere disse papirene – til og med klokka fem over tolv. Veldig generøst – de var jo stengt for dagen.

Egentlig var det ikke noe dramatisk som skjedde. Alt dette var antakelig helt normalt og etter boka. Vi har brukt like mye penger på visumet som på selve flybilletten, og vi har brukt uhorvelig mange arbeidstimer. Og sånn er det antakelig for alle som skal ha visum og som ikke bor like i nærheten av kontorene til VFS Global. Og som ikke har folk til slikt.

Jeg har en snikende mistanke om at til syvende og sist synes det offisielle Norge at det er like greit om folk som Nathon ikke kommer på besøk til Norge. Det skal i hvert fall ikke være enkelt. En sørafrikaner kan ikke bare komme her og komme her.

Og så tenker du kanskje på at vi i Norge heller ikke har det helt greit med pass og sånt for tida. Det er mangel på pass-timer over hele landet, og det er for tida mye styr. Forskjellen er at her i Norge er dette en forbigående ting, mens for sånne som Nathon er dette hvordan det er.

29/05/2022
Velkommen til Åpent WonkiWare-lager!

Tradisjonen tro så holder Isandi WonkiWare-lageret i Husebybakken 28b åpent for Isandi-kunder før sommerene – og i år er datoene søndag 12.- tirsdag 14. juni.

Også tradisjonen tro så melder du deg på, og det gjør du her nedenfor – trykk på datoene (enten 12., 13. eller 14. juni, og så kommer ledige timer opp. (det er en salig blanding av norsk og engelsk på bestillingsskjemaet, og på sikt skal jeg nok få rettet opp det….)

[booking_package id=3]

29/05/2022
En liten påskehilsen

Når noen spør meg om hvorfor Isandi ikke lenger har en butikk, så svarer jeg at Isandi har en butikk. Men den er hemmelig. Og det er et helt bevisst valg. Logikken er som følger: I dag skal alt være synlig og tilgjengelig – og alle konkurrerer om oppmerksomhet. Isandi har ikke ressurser til å delta i den konkurransen. Men når noe er en trend og mainstream, så er det alltid en nisje for det motsatte. Og i den nisjen er Isandi – en hemmelig butikk. Og det går bra. Men noen ganger tar jeg det nok for langt – som jeg gjorde da jeg rett og slett glemte å legge ut på nettsida her at det var kundetreff nå i midten av mars…..Er man på kundelista så får man jo egen invitasjon på epost – og den hadde tydeligvis blitt lest, for det kom riktig mange forrige søndag! Tusen takk til dere for det! Men jeg vet jo at mange sjekker nettsida jevnlig netoop for å finne datoer for kundetreffene, og denne gangen glemte jeg rett og slett å legge ut invitasjon og datoer. Jeg beklager så masse! Neste kundetreff blir i begynnelsen av juni – og da lover jeg å varsle her på nettsida i god tid på forhånd Jeg ønsker deg en riktig god påske – og det samme gjør denne lille kyllingen fra Streetwires, som sitter i en vetiver-kurv fra Madagaskar.

18/03/2016
Velkommen til Isandis julemarked
Nå er det tid for Isandis tradisjonsrike julemarked – også i år blir markedet i 2 omganger:
- lørdag 28. november kl. 12.00 – 17.00
- søndag 29. november kl. 12.00 – 17.00
- mandag 30. november kl. 14.00 – 19.00
og så ny runde:
- søndag 13. desember kl. 12.00 – 18.00
- mandag 14. desember kl. 14.00 – 20.00
- tirsdag 15. desember kl. 14.00 – 20.00
Stedet er som vanlig i Lille Huseby vei 6b på Hoff/Smestad – og dit reiser du med trikk (Hoff) eller bane (Smestad). Hva finner du på julemarkedet? Jo, det bugner av WonkiWare-keramikk og Karoo-engler, og også i år er det kommet en egen sending med de flotte håndklærne fra sørafrikanske Mungo. Og i tillegg finner du andre Isandi-klassikere – som Lisa Firers porselenslykter, Professor Pedros reinsdyr og Edgars metalldyr. Samt mye, mye annet. Alt håndlaget, alt ment for å vare lenge. Velkommen skal du være! Beste hilsen Kjersti
26/11/2015
De fineste lyslyktene

Keramiker Lisa Firer har gitt Isandi og Isandis kunder noen av de fineste lyslyktene man kan ønske seg. Det er noe med denne kombinasjonen av det skjøre porselenet, det varme lyset som skinner gjennom, mønstrene – og tekstene. Og at det er håndlaget. Selvfølgelig. Ellers så hadde ikke Isandi solgt dem. Lylyktene med norske tekster står i en særstilling, synes jeg – og i høst er det kommet 2 nye. Du lurer kanskje på hvordan Isandi finner fram til disse tekstene? Det er det faktisk Isandis kunder som gjør! Eller rettere sagt – en spesiell kunde: Sigrid. Sigrid har vært Isandi-kunde i mange år, og jeg la tidlig merke til at hun hadde usedvanlig god oversikt over og kunnskap om norsk lyrikk. Så det har blitt noen eposter og samtaler på kundetreff opp gjennom årene over dette utømmelige temaet, og jeg har lært mye og fått mye inspirasjon fra Sigrid. I vinter utfordret jeg Sigrid til å komme med forslag til årets nye lyslykter – og nå er de her. Tusen takk, Sigrid! Helge Torvunds mektige tekst:

Lyset du treng finst

Og utdrag av Kolbein Falkeids dikt Venner:

venner ligger som små lysende stuer langt borte i fjellmørket du kan ikke ta feil av dem

Dersom du ønsker å se hele utvalget av Lisas lyslykter, så kan du laste den ned – se link nedenfor. Eller enda bedre: Sjekk dem ut i nettbutikken! De er ikke det rimeligste du kan handle, men det er noe av det fineste….. Og de kan vare evig. [gview file=»https://isandi.no/wp-content/uploads/2015/10/Lisa-Firer-katalog-2015.pdf» save=»1″]

13/10/2015
Årets Karoo-engler har landet!

Nå har 1. ladning av årets Karoo-engler landet i Norge. Du kjenner kanskje til historien? – den som starter slik: Det finnes en englefabrikk i Karoo….. Dette er historien om det lille håndverksprosjektet i en bitteliten avsidesliggende landsby i det øde og vakre Karoo i Sør-Afrika. Landsbyen heter Vondeling, håndverksprosjektet heter Vondeling Optel Craft, og fra en liten nedlagt kirke i Vondeling har det siden 2006 fløyet de vakreste engler til hele verden, møysommelig heklet og strikket for hånd av ståltråd, og med strutsefjær, perler, filt og paljetter. I 2015 har denne historien fått et nytt kapittel.. Nabolandsbyen til Vondeling heter Rietbron – skjønt nabo og nabo, i dette øde området tar det over 2 timer å kjøre mellom de to landsbyene. I Rietbron har man også en håndverksgruppe, Rietbron Craft, som startet omtrent på samme tid som Vondeling Optel Craft. Men Rietbron har ikke opplevd samme suksess som Vondeling-gruppa, deres produkter har ikke fått luft under vingene på samme måte som hos Vondeling, bokstavelig talt. Ikke før i 2015, da en helt ny generasjon av engler dukket opp: Baby-englene. Samt 2 av de større fjærenglene – Gerda og Anna. Det er flere grunner til at Baby-englene er skapt: Stadig økende etterspørsel etter Karoo-englene men begrenset produksjonskapasitet hos Vondeling, Rietbrons drøm om å få være med på engleeventyret – samt en mengde strutsefjær på lager som ikke kunne brukes til de vanlige englene, fordi de var for korte. Så nå i 2015 har englefabrikken fått en ny avdeling, og dette er også grunnen til at englene nå heter Karoo-engler. Og med det har et nytt kapittel har startet: I enden på en øde vei i Karoo finnes også en englefabrikk…. De yndige baby-englene er selvfølgelig like forseggjorte som sine større slektninger, samtidig som de har sine egne personligheter. Du kan laste ned årets englekatalog ved å klikke på linken nedenfor, og så kan du selvfølgelig handle alle englene i nettbutikken. [gview file=»https://isandi.no/wp-content/uploads/2015/09/Karooengler-utsalg-2015.pdf» save=»1″]

16/09/2015
Velkommen til et vårlig kundetreff!

Nå er det på tide med et nytt kundetreff, og du er hjertelig velkommen til Lille Huseby vei 6b på Hoff/Smestad! Her er datoene: Lørdag 21. mars kl. 12 – 18 Søndag 22. mars kl. 12 – 18 Mandag 23. mars kl. 14 – 20 Det nærmer seg påske, og kundetreffet kommer til å bære preg av det. I tillegg finner du Isandi-klassikere, så som Wonki Ware og Lisa Firers lyslykter – og ikke minst kan du stifte bekjentskap med dyrene fra Edgar. Velkommen skal du være! Beste hilsen Kjersti

18/03/2015
Neshornet Nelly har dratt til fjells

Jeg skrev i mars om neshornet Nelly som skulle vise seg fram på kundetreff. Det gjorde hun – og etterpå dro hun til fjells, og har blitt der siden. Her sitter hun og nyter utsikten! Skinnfellen hun sitter på er også fra Sør-Afrika – det er mohairgeit, skikkelig krølla i ulla. Dette var et morsomt samarbeid med Heartworks – å bruke rester fra ulike Isandi-tekstiler. (mine gamle Penduka-grytelapper som hadde fått svidd baksiden, Penduka-spisebrikker med flekker som ikke gikk vekk, prøver på Aissa Dione-stoffer) Nå skal en ny ladning med slike restetekstiler ned til Cape Town for å lages opp til flere neshorn og apekatter. (bildet er hentet fra Isandis franske samarbeidspartner Mahatsara – www.mahatsara.com)

15/05/2014