I neste uke skal jeg besøke Vondeling Optel Craft, for blant annet å begynne planleggingen av julesesongen 2013. Og i den forbindelse hører evaluering av 2012-sesongen med. For i Vondeling er de i gang allerede med produksjon av englene til neste julesesong, og fordi ordrene av naturlige årsaker ikke er kommet ennå, så må vi postulere en smule om hva vi tror vil selge om ca. 8 måneder, og hvilke type engler vi trenger mye av, og hvilke som vi trenger færre av. Og da kikker vi på hva som solgte i fjor -( og forsåvidt også i 2011) Og dette er tallene: I 2012 solgte Isandi 8.529 engler, laget av Vondeling Optel Craft. Det er en økning på litt under 10% fra 2011.

Hva ligger bak disse tallene?

Først og fremst en solid økning i arbeidskapasitet hos Vondeling.

Det første året Isandi solgte Vondeling-engler, i 2007, så hadde vi først bestilt 10 stykker av Justine-engelen, som den gang het Gardi Vondeling Angel. (Det var Gardi (sammen med Hannelie), som var Vondeling Optel Crafts «fødselshjelper» og mentor de første årene, og i begynnelsen kjente vi bare Gardi. Det var først da alle de nye englene kom året etter, og den personlige kontakten mellom Isandi og Vondeling Optel Craft oppstod at englene fikk navn etter medlemmene i Vondeling Optel Craft) Dette var i august, og englene skulle vises fram på Gave- og Interiørmessen samme måned. Og basert på bestillingene der tok vi kraftig i og bestilte 190 til. De ble levert i begynnelsen av november, men allerede etter en uke i salg fikk vi flere bestillinger. Og så ønsket vi å bestille 400 flere,  men fikk beskjed av Gardi at det var nok bare 200 engler Vondeling-gruppa kunne klare å lage fram til slutten av november. Så i 2007 kjøpte Isandi totalt 300 engler. Og i 2012 altså over 8.500 engler. Det er en formidabel økning på relativt få år – når man tenker på at hver engel lages 100% for hånd, og antall hender som jobber med engleproduksjonen ikke har økt.

Men  hvorfor klarte ikke Vondeling  å lage flere engler i 2007? Av den enkle årsak at de var utslitt etter å ha laget de 300. Og det var ikke det minste rart – i landsbyen var det ingen kultur for det å gå på jobb, for ingen hadde jobb, og det var veldig lenge siden noen hadde hatt det.  Og det å skulle «gå på jobben» og gjør et skikkelig dagsarbeid, er noe man trenger øvelse i. Det vet alle som har startet i jobb for første gang. Som regel hadde vi «ferskingene» noen på jobben som kunne det å jobbe fra før av, så man hadde en rutine å forholde seg til ,og som «dro deg opp».  I Vondeling hadde man ikke det. Så håndverksgruppa måtte dra opp arbeidstempo selv, og selv etablere arbeidsrutiner. Og det har de til de grader gjort.

Men  selv om gruppa har tatt noen gigantiske skritt framover, så trenger Vondeling fortsatt hjelp utenfra, på lik linje med de aller fleste arbeidsplasser her i verden – jamfør kurs og denslags vi nordmenn går på. I Vondelings tilfelle trenger man hjelp utenfra til å gå gjennom økonomi og  prislister, til å gå gjennom produksjonsplaner og planlegge innkjøp av råvarer. Og til å være en utenfra som kan lytte til og diskutere små og store problemer og utfordringer som gruppa har.  Ingen er bedre til alt dette enn Hannelie – verdens beste «trainer», spør du meg, som sammen med Gardi lærte opp gruppa i håndverksteknikkene som kreves for å lage englene, og som står bak det som nå bare kalles «Vondeling-modellen». Nå som det ikke er noen offentlig støtte mer til å følge opp gruppa, så betaler Isandi Hannelie for å gjøre denne veldig viktige jobben.  I neste uke drar hun fra Port Elizbeth, der hun bor, til Vondeling for å jobbe sammen med dem i en uke, og så mot slutten av uka kommer jeg på besøk. Da skal vi kikke på de nye englene for 2013, gruppa skal gi meg den nye prislista for 2013 som da er ferdig, og så skal vi snakke om bestillinger og planer.

Det kan jo virke litt rart at Isandi hyrer inn en person som skal bidra til at prisene Isandi kjøper engler for, går opp hvert år. (for det gjør de, litt fordi Vondeling kan ta seg bedre betalt, og mye fordi inflasjonen er høy i Sør-Afrika. Men den norske krona er så sterk for tida, så egentlig merker Isandi ikke noe særlig til dette.) Men dette er en del av å bidra til bærekraftig handel, som til syvende og sist er i Isandis interesse også.

På Craftprat-bloggen har jeg et eksempel på hvor mange engler  Vondeling må selge totalt i året for at de kan oppnå en lønn som er noenlunde akseptabel. Det tallet er vel sånn cirka rundt 16.000. Så vi har et stykke igjen, både Vondeling og Isandi, som står for 2/3 av salget til Vondeling. Kanskje vi aldri kommer helt i mål, men veien blir jo til mens man går. Og Vondeling Optel Craft har gått en veldig, veldig lang vei på disse 6 årene.

Og apropos å gå på en vei – her ser du Oom Jan – landsbyens eldste, og derfor sjef – og jeg ute og går. Bildet er tatt i romjula, da hele familien + venner dro innom på besøk. Oom Jan hadde fått ny hatt og nye solbriller til jul. Og jeg hadde fått ny kjole. Så vi spradet i vei på Vondeling-«stripa».  Og i bakgrunnen går Ginge, han hadde fått ny skjorte…