Som jeg skrev for noen uker siden, så var Karoo Angels del av Sør-Afrikas stand på den prestisjetunge Maison & Objet-messen i Paris i første halvdel av september. Nathon pakket kofferten full av engler og dro av gårde. Og nå er både han og englene vel tilbake i Willowmore.

Så hvordan gikk det?

Det gikk egentlig bra for Karoo Angels. Blant alle de mer enn 2600 utstillerne på messen, og de millioner av produkter som ble vist fram, så var det altså noen som fant fram til Karoo Angels sin lille stand på 1×1 meter og bestilte engler. Det er jo ganske enkelt helt fantastisk! Og faktisk var det Karoo Angels som fikk flest bestillinger blant alle de sørafrikanske utstillerne.

Men jeg er ikke så sikker på om dette var den lureste måten å bruke sørafrikanske skattepenger på, hvis målet er økt eksport av sørafrikansk håndverk. Her er noen tanker om hvorfor:

Det koster å delta på sånne messer. En bekjent som har stilt ut i flere år på nettopp Maison & Objet forteller at hans utstiller-budsjett er på nesten EUR10.000, og hans stand er ikke spesielt stor. Man skal med andre ord selge ganske mye for å tjene inn en slik utgift. Nå er vel hele poenget med at det sørafrikanske handelsdepartementet investerer i Maison & Objet-deltakelse at utstillerne selv ikke kan klare en slik investering, så dette er direkte og velbegrunnet støtte for å åpne for økt eksport for de utplukkede håndverksbedriftene. Så langt alt bra. Alle utstillerne tok oppgaven og oppdraget – å representere Sør-Afrika – på dypeste alvor. Selv om noe så litt pussig ut, som f.eks 3 av utstillerne som hadde med seg sine ektemenn (jada, det var en damegreie, dette her – Nathon var faktisk eneste mann på Sør-Afrikas stand… og definitivt den yngste av alle…) som svinset rundt standen hele dagen i sine Springbok-skjorter – altså skjortene til det sørafrikanske rugby-landslaget, med sånne nummer på ryggen og full pakke. Du ser det for deg. VM i rugby foregår i disse dager nettopp i Frankrike, så herrene syntes vel at dette antrekket var på sin plass. Det må vel sies at de sørafrikanske rugby-fansene ikke bidro i særlig positiv retning til et estetisk samlet uttrykk for standen…..

Men det var verken ektemenn i rugby-skjorter eller alder på stand-deltakerne som gjorde at jeg virkelig sperret opp øynene. For det var ikke bare håndverksbedriftene som hadde tatt turen til Paris og Maison & Objet. Det sørafrikanske handelsdepartementet hadde en liten delegasjon på plass – jeg talte 3 personer, mulig det var flere. Jeg spurte Nathon om hva de gjorde der. «Ingenting», svarte han. «De kommer i løpet av dagen og foretar opprop, og ellers så er de bare i veien når de først er på plass. Og så bor de på 4-stjerners Hilton i Paris sentrum, mens vi bor på et av turisthotellene ved Charles-de-Gaulle-flyplassen, og må dekke av egen lomme dersom vi vil dra til sentrum av Paris. For å se Eiffeltårnet og sånt noe.»

Jeg snakket med en av disse representantene, og jeg spurte på en høflig måte hva hennes rolle var. «Det er jeg som har betalt for dette», svarte hun. Intet mindre. Og jeg tenkte at her er kjernen i hva som er Sør-Afrikas korrupsjons- og styringsproblem: Opplevelsen mange i statsadministrasjonen har om at budsjetter og penger er deres og de bestemmer. Ingen antydning til å være en folkets tjener som skal forvalte fellesskapets penger på beste måte.

Det er en tragedie. Og selvfølgelig direkte provoserende. For det er alltid noen andre som må betale. Bare en uke etter at messa var slutt kom nyheten om at det blir kraftige kutt i statsbudsjettet, og de som må bære kuttene er de som har minst fra før – det allerede underfinansierte offentlige helsevesenet og grunnskolene. Visstnok skal det også kuttes på reiser og seminarer for statsansatte – så hvem vet? Kanskje dette var siste gangen handelsdepartementet drar med full delegasjon til Paris for å foreta opprop.

Men fikk Nathon sett Eiffeltårnet? Jada, det gjorde han. Han sparte litt inn på diett-pengene et par dager, og så var de noen som spleiset på en Uber til sentrum og tilbake.