isandi

Hjem » karoo angels

Stikkord: karoo angels

  • Nyhetsbrev september 2026

    Nyhetsbrev september 2026

    God søndagsmorgen!

    også dette nyhetsbrevet handler mye om blomster, på et vis…

    Jeg starter dette nyhetsbrevet med hva som er nytt i nettbutikken. For resten av brevet er på en måte en slags diktanalyse, og det er jo mange som grøsser bare ved å høre eller å lese ordet «diktanalyse», så derfor tar jeg nettbutikkens nyheter først, så kan «diktanalysen» være for de spesielt interesserte :).

    Det er egentlig nokså fort gjort å presentere nyhetene – det handler om fugler og engler.

    I Isandi-butikken nå finner du nye og oppdaterte pakker med spurvelurver fra Professor Pedro. Jeg synes at disse fuglene hører ekstra mye sammen med høsten, og særlig disse som er nå i nettbutikken. Det er noe med kombinasjonen av høstfargene, som liksom er litt «uryddige». Det ene bladet får andre farger enn bladet ved siden av, noen vekster er av den dramatiske sorten og liksom stråler, og noen planter har tenkt å blomstre på nytt, mens andre har absolutt begynt å pakke sammen. Og samtidig med alle disse vakre og tildels ubestemmelige fargene kommer denne litt melankolske stillheten.

    Og stille er jo også Professors fugler. med sine litt ubestemmelige og uvanlige farger – mange av dem ganske spettet. De tåler alt slags vær og klima, og de lever opp til hva de synger om i sin egen sang, den om Pip Pip Ola, du vet:

    Når de andre flyr sin vei, langt av sted, da har du meg.

    Her finner du dem i Isandi-butikken. En samling på 5 fugler koster kr. 450,- .

    Hils på vakre Kamali!

    I forrige nyhetsbrev skrev jeg om stjerneskjerm og nye Karoo-engler. Årets englenyhet er en ny variant av den klassiske og første engelen fra Englefabrikken – den med strikkede flate vinger. Kamali heter nykommeren, og hun har byttet ut vingene i metall-strikk med raffia fra Madagaskar i de vakreste nyanser – og med vakre navn: Blush, Forget Me Not, Soft Grass – og Natural. Her ser du dem i botaniske omgivelser – og selvfølgelig sammen med nettopp stjerneskjermen.

    Jeg synes disse Kamali-englene er utrolig vakre – og litt mer lavmælte enn andre medlemmer av englefamilien, kanskje? Ut september selges de med en introduksjonspris – kr. 165,- , og du finner dem her i Isandi-butikken. Og så bare en liten påminnelse om at introduksjonsprisen for årsengelen Mira også gjelder ut september.

    Slipsteinsvalsen som går… og går… og går

    Husker du Slipsteinsvalsen? Den ganske så mørke visa som Alf Prøysen skrev i 1964. Om blomstene i enga som er så levende og glade og ubekymret. Allting er kveldsro og hvile og fred. Men blomstene vet ingenting om det som skal skje. For i bakgrunnen snurrer slipesteinen, så ljåen kan bli kvesset og skarp, klar til å meie ned enga.

    Slipsteinvalsen tolkes ofte som at blomsterenga er menneskene og slipesteinen er symbol på livet. Som går og går og går. Ofte ønsker vi ikke å stoppe slipesteinen – for den spiller jo en vals, ikke sant? En ganske så fin vals også. Så vi danser og nynner med. Men samtidig slipes ljåen. Så mens noen danser til valsen, så blir andre utsatt for ljåen. Mens slipsteinsvalsen fortsetter å gå. Dette er livet.

    Kunstig Intelligens – KI – er også som en slipestein som går og går og går. KI er jo ikke noe nytt – før brukte man ordet maskinlæring, og de aller fleste av oss bruker KI på en eller annen måte i løpet av en dag uten at vi tenker over det. Men fordi valsen har skrudd seg opp i et tempo som gjør det vanskelig å danse med, og fordi ljåen som kvesses av slipesteinen er så vanvittig skarp og synlig, så har vi blomstene i enga begynt å engste oss. Samtidig er det veldig mange som fortsatt synes at valsen er en kul melodi, faktisk verdens beste – ever. De elsker super-rask vals.

    KA-slipesteinen er her, og den forsvinner ikke. Valsen kommer til å gå og gå. Og selv om noen av de som sveiver på slipesteinen nå mener at valse-tempoet må roes ned, og at noen typer ljåer kanskje ikke bør slipes, så har man jo en snikende mistanke om det disse sveiverne er mest redd for, er at de ikke selv skal få regulere og bestemme tempoet på valsen, og at noen andre skal kunne sveive raskere enn dem.

    Jeg er nettopp kommet hjem fra Namibia med blant annet Pendukas løpere med gekko-motiv i kofferten. (veldig fine, altså – og de kommer snart i Isandi-butikken.)

    Bord-løperne er trykket og kontur-brodert for hånd. Motiv-sjablongene som brukes er skåret ut for hånd, og selve gekko-motivene er plassert på stoffet ved hjelp av målbånd og blyant. Det sier seg selv: Å lage en gekko-løper på denne måten er arbeids- og tidskrevende, som jo alt håndverk som regel er – og følgelig med veldig lav score på produktivitet.

    Det er nettopp produktivitetsargumentet som gjør at nesten alle bedrifter, uavhengig av hva de driver med, nå sveiver i vei på KI-slipesteinen. I India er det blitt en egen jobb-nisje å melde seg til å utføre håndverksoppgaver med et kamera festet på hodet som filmer alle håndbevegelsene. Målet er at roboter skal kunne overta det manuelle håndverksarbeidet. Mye raskere og rimeligere og mye høyere produktivitet. KI-slipsteinsvalsen går og går.

    Jeg tror ikke roboter overtar for håndverksproduksjonen på Penduka. Det er tross alt begrenset marked for gekko-løpere. Jeg er mer engstelig for at KI-slipesteinene gjør at vi blir så opptatt av og revet med i valsen – i en blanding av frykt og begeistring – slik at vi glemmer blomsterenga. Og at vi slutter å drømme om den. Og at vi derfor velger bort det som er så genuint menneskelig – det at sanser, hender og hode henger sammen.

    Men det kan jo også skje noe annet? Hva om KI-valsen som vi nå hører og leser om daglig, gjør at vi, nærmest som en protest, ikke glemmer og ikke stopper å drømme? Og at vi tviholder enda sterkere på at vi fortsatt er mennesker med sanser, hender og hode? Kanskje det fortsatt blir et marked for gekko-løpere laget på gammeldags og uproduktivt vis?

    Sala pila,

    Kjersti

    PS: Trenger du en liten oppfriskning på hele teksten til Slipsteinsvalsen, så finner du den her.

  • Nyhetsbrev august 2026

    Nyhetsbrev august 2026

    Kjære deg!


    en litt lavmælt august-hilsen…

    I sommer har jeg besøkt hjemmene til to av våre største kunstnere, Sigrid Undsets Bjerkebæk på Lillehammer, og Nikolai Astrups hjem i Jølster, Astruptunet. I begge hjemmene er hagen sentral, og det å kunne vandre i disse hagene har vært en opplevelse, skjønt når det gjelder Astruptunet så er det vel mer snakk om små skritt i bratt opp- eller nedoverbakke. Hagene ble skapt over mange år av disse store kunstnerne og inneholder et utrolig artsmangfold av nyttevekster, stauder, busker og trær. Begge er nokså nyrestaurerte etter å ha ligget brakk lenge – men de er nå satt tilbake til fordums prakt, basert på nitidige studier av hagespor og jordsmonn, brev, fakturaer, malerier, tegninger og fotografier. Og disse restaurerte hagene kan altså vi som publikum få oppleve.

    Bjerkebæk – Sigrid Undsets hjem på Lillehammer

    Hagene ble skapt av to uvanlige mennesker, på hver sin kant av landet. Men det som slår deg når du oppholder deg i disse hagene, er hvor uvanlig vanlige de er. . Mange av staudene, for eksempel, er sånne vi kaller «gammeldagse stauder» som fantes – og finnes fortsatt – i veldig, veldig mange hager i Norge. Hverdagslige, liksom.

    Jeg har tenkt mye på hvorfor disse hagene gjør så stort inntrykk. Det handler selvfølgelig en del om den melankolske stemningen gamle hager gir. Noe handler om at hagearkitekturen bryter med hva vi tenker er en fin hage. I Undsets hage er det for eksempel et helt bed dedikert til kun skvalderkål, ugresset som vi vanligvis iherdig og innbitt luker vekk fra våre hageprosjekter. Men disse uvanlig vanlige hagene har en egen aura over seg utover det melankolske og det «rare». Jeg innbiller meg at det handler om at hagene var viktige for kunstnerskapene til Undset og Astrup. For de må ha brukt veldig mye tid i dem, og det må jo være fordi hagene gav dem noe tilbake. Så når du går der og ser på «vanlige» stauder fra norsk hageflora, så tenker du at dersom ikke Sigrid Undset hadde hagen på Bjerkebæk, så hadde kanskje Kriistin Lavransdatter ikke blitt skrevet, og hvordan hadde Nikolai Astrups bilder vært dersom han ikke også kunne sysle med sine ulike rabarbra-sorter? Vanlig hverdag – og inspirasjon fra det hverdagslige – var viktig for å kunne skape noe uvanlig.

    Astruptunet ved Jølstravatnet i Jølster

    Og fra disse kunstnerhagene skal jeg nå ta et langt og ikke så veldig elegant hopp til – jada – Karoo-engler! Nærmere bestemt Årsengelen 2026 – Mira. For i juli landet Mira sammen med de andre av årets nye engler, her i Lille Huseby vei.

    Før jeg besøkte Bjerkebæk og Astruptunet, så tok jeg noen bilder i hagen av de nye englene, omkranset av blant annet den gammeldagse stauden stjerneskjerm. Men jeg tok ikke bilde av Mira blant stjerneskjerm-blomstene. Mira er jo årets engle-dronning, og da må det jo være staselige, litt «høyverdige» planter som gir ramme til henne, var min tanke. Så planen var å ta bilde av Mira sammen med en imponerende rose eller lilje. Men vinden var for sterk der disse blomstret den dagen, så fotograferingen ble utsatt. Og så dro jeg til Bjerkebæk, og der blomstret sannelig stjerneskjermen. Og nå i august var jeg på Astruptunet, og der var også stjerneskjermen.

    Tilbake i hagen hjemme i Oslo var stjerneskjermen blitt til en særs blek utgave. Men jeg har nå frimodig tatt bilde av Mira omkranset av bleknede blomster, som en påminnelse om – og hyllest til – hverdagen, det hverdagslige og det vanlige. Det går mot høst nå, og det er ingen grunn til å late som noe annet.

    To av våre fremste kunstnere fant altså inspirasjon i hverdagslige stauder og planter. Det kan jo være en påminnelse om at mål og mening ikke finnes i det sensasjonelle og i det perfekte.

    Mira er nå i Isandi-butikken, selvfølgelig. Og som tidligere år, så har årsengelen en introduksjonspris ut september. I tillegg finner du en samling av Zara, Ewa, Alora, Nala, Elsa og Mira, altså alle de 6 årsenglene til en samlepakkepris. Og Mira er som de andre årsenglene: Så vakker, så vakker. Fargen på halssmykket er en skinnende varm og klar rosa-tone, og hun er laget i Vondeling-landsbyen – der livet er vanlig og uvanlig på samme tid.

    Her er lenke til årsenglene i Isandi-butikken:

    Og hva Mira betyr? Fred.

    På navnelappen hennes står det: «May I be a quiet reminder that hope still lives in gentle hearts»

    Det er som om man kan høre de gamle hagene hviske.

    Sala pila,

    Kjersti

  • Nyhetsbrev februar 2026

    Nyhetsbrev februar 2026

    Kjære deg!
    et litt langt nyhetsbrev, denne gangen.

    For et par uker siden hadde vi en håndverker her hjemme som skulle fikse en vaskemaskin. Han la merke til Professors spurvelurver som står på rekke og rad foran kjøkkendøra og spurte: Har du laget de selv? Jeg tok dette som et stort kompliment. Altså, vaskemaskin-spesialisten, som selv har hendene som et viktig arbeidsredskap – så umiddelbart at fuglene absolutt var laget for hånd og ikke masse-produsert. Men samtidig hadde han aldri sett noe liknende til salgs noe sted. (jada, Isandis nettbutikk er veldig hemmelig….) Og så tenkte han at dette kanskje var noe jeg drev på med.

    Og jeg tror at nettopp dette er noe av grunnen til at ekte håndverksprodukter appellerer til oss. Vi tenker som så, at dersom jeg hadde hatt tid og forholdene lå mer til rette – og for min del, dersom jeg også hadde hatt noe som liknet på et talent for dette – så kunne jeg muligens også ha fått til å lage dette selv, i hvert fall noe i nærheten. For det er en menneskelig kommunikasjon i håndverk som skaper en ekstra dimensjon, i tillegg til form, farge, utførelse, nytte og alt det der.

    Og det samme tror jeg mange av dere tenker om den nye leverandøren som jeg herved presenterer: Mia Mélange!

    Mia Mélange

    Mia Mélange holder til i Stellenbosch utafor Cape Town, og jobber med én teknikk : Kurvbinding, såkalt «coiling», som altså går ut på at man bruker lange strimler, som regel av et fiber-materiale, og så binder man disse sammen ved å flette og sy, som regel med samme materiale. Men i motsetning til tradisjonell kurvbinding, så bruker Mia Mélange bomullssnorer og sikk-sakksøm på symaskin!

    Du har antakelig sett liknende bastmaterialer, som regel da i bastmaterialer. Det at Mia Mélange bruker bomullssnorer gjør dem mykere og mer føyelige. Elastisiteten i bomullen gjør også at snorene går tilbake til sin opprinnelige runde form etter bindingen på symaskinen, mens kurver laget av f.eks raffia vil forbli ganske flate. Alt dette gjør at Mia Mélange sine kurver er mer levende, hvis du forstår hva jeg mener.

    Og så er de jo så fine!! Og for deg som bruker symaskin i ny og ne, så lover jeg deg en sånn «er det mulig?»-opplevelse når du studerer selve bindingen. Men det er altså mulig. Og som sagt, kanskje du tenker: Dette kan jeg jo egentlig kanskje klare å lage selv?

    Påskeharekurv!

    Egentlig hadde jeg planlagt at de første kurvene fra Mia Mélange skulle komme utpå våren en gang, i tide til et aldri så lite sommermarked – men så var det denne ene kurven, da – som hører særlig hjemme i påsketiden: Her er nemlig Mia Mélange sin Påskeharekurv!

    Jeg måtte sjekke på nettet om det er noe som heter Påskeharekurv på norsk, og det er det. Nille har en variant, for eksempel – og Temu, selvfølgelig. Men ingen er så fine som Mia Mélange sin! Du skjønner jo med én gang når du ser den hvorfor den har fått navnet sitt, og kurven er jo primært laget for alle små og store påskeegg-samlere, men den kan brukes til mye annet også. Den kan ha påskeliljer og andre vårblomster i seg, den kan være påskens fruktkurv, og den kan brukes som en ualminnelig fin gave-eske . Og ikke minst – den kan henges opp! For eksempel på inngangsdøra, på spikeren der julekransen henger? Med noen ivrige spurvelurver oppi? Og så kan altså kurvene rengjøres, siden de er laget i bomull.

    created by photogrid

    Sammen med påskeharekurven kommer også noen uunnværlige små kurver, del av Mia Mélange sin «Petite» kolleksjon, i flotte farger som vi liker her i nord. Her er kurver du kan ha på badet, i entreen, på kjøkkenet, i stua, på nattbordet, på kontorpulten. Og alle har de dette levende uttrykket.

    Både påskehare-kurven og Petite Kurvene finner du i nettbutikken – og der finner du også litt annet påskepynt-aktig.

    Påskehare-kurv med raffia
    Nok 490.00

    Påskehare-kurv med grønne detaljer
    Nok 490.00

    Liten kurv – «Petite Oval»
    Nok 195.00

    Kurv – «Petite Essential»
    Nok 295.00


    Også en engel kan selvoptimaliseres

    Tilbake til dette med levende uttrykk. På denne tida av året hjelper jeg Karoo Angels med å planlegge bilder av både nye og gamle engler. I mange år har jeg brukt en bilderedigerings-app som tar vekk bakgrunnen på et bilde, slik at du kan sette inn en ny. Disse appene blir stadig bedre – dette er maskinlæring, altså det vi nå kaller KI – kunstig intelligens.

    Vi har jo kommet dit i vårt samfunn at du liksom ikke har en personlighet og en eksistens hvis ikke du er synlig på ulike sosiale medie-plattformer på en fordelaktig måte – og med fordelaktig mener jeg på en veldig utseende-fokusert måte. Og kombinasjonen av en stadig bedre KI og behov for å framstå best mulig har gjort sitt til at disse bilderedigeringsapp’ene nå handler mer og mer om å finpusse på utseendet, og app’ene tar utgangspunkt i at alle bilder er selfies.

    Mens jeg jobbet med noen Karoo Angels bilder – nemlig Vleuel-englene, som nå går over i Vintage-familiens rekker – så tenkte jeg at jeg ville sjekke om redigeringsapp’en oppfattet englene som mennesker. Og det gjorde app’en – sånn stort sett. Den kom opp med en rekke forslag til hvordan englene kunne forbedre seg.

    Ta for eksempel dette bildet av Maria, blant roser en sommerdag for noen år siden. Vakkert, ikke sant?

    Slik ble hennes optimaliserte utgave seende ut:

    Mer om alt dette leser du her – og der ser du også bilder av forvandlingen andre engler gjennomgikk da de skulle forbedres. Kunstig – så absolutt. Men ikke så veldig intelligent.

    Neste steg er vel at disse optimaliserte englene begynner å snakke, og gir råd om kosthold, helse og trening.

    Fram til den tid kommer, så kan du fortsatt skaffe deg en ekte Maria-engel og andre Vleuel-engler. Engler som er som de er – og er stolte og fornøyde med det.


    Det kan bare bittelille lillebror, og bare, bare han…


    I et av fjorårets nyhetsbrev skrev jeg om elefanter. Om at forskere hadde funnet ut at elefantenes overlevelse handler om å se verdien i de eldre matriarkene, selv om de ikke er like spreke som de yngre. Her kommer en historie om en annen skapning – helt i den andre enden av skalaen, både når det gjelder størrelse og oppmerksomhet. Det handler om billen Onymacris Plana, som i full voksen størrelse blir 1,5 cm lang, og som kun finnes i Namib-ørkenen i Namibia.

    bilde hentet fra Wikipedia

    Nå har forskere funnet ut at denne lille billen kan noe som ingen andre såkalte «pedestrians» – altså skapninger som forflytter seg ved hjelp av beina, inklusive oss mennesker – kan. Mysteriet har vært: Denne billen gjemmer seg ikke for den steikende sola, tvert i mot. I tillegg er den sort – en farge som ikke akkurat virker avkjølende. Så hvordan overlever den i den svært varme Namib-ørkenen, der det kan være opp mot 50 grader Celsius på dagtid?

    Svaret er: Billen blir kaldere dess fortere den løper! Og løper gjør den, i rasende fart. Dette krypet på 1,5 cm kan løpe opptil 1,5 meter i sekundet. Vi mennesker går i gjennomsnitt mellom 1,1 og 1,65 meter i sekundet. Så bare se det for deg – en 1,5 cm stor skapning som løper liker fort som du går.

    Men hvordan kjøler Onymacris Plana seg ned ved å løpe? Det er jo ingen andre skapninger som blir kaldere av å løpe veldig fort. Og desidert ikke når man løper i steikende hete!

    Svaret er en kombinasjon av hvordan billen er skapt, og hvor den lever. Billen har flyvinge-formede vinger (egentlig riktigere å si omvendt, for billen var der først! :)! I Namib-ørkenen blåser det inn kjøligere luft fra Atlanterhavet, og ved å løpe utnytter Onymacris Plana denne luften til å skape sin egen vind rundt seg, som en slags kapsel, og den vinden kjøler billen ned.

    bilde hentet fra Wikipedia

    Forskere tror at det også finnes fugler som kjøler seg ned ved å fly, og fisker som kjøler seg ned ved å svømme – men altså, den bittelille Onymacris Plana er den eneste skapningen som kjøler seg ned ved å løpe.

    Nyhetsbildet er overveldende og skremmende, og det er utmattende å ta innover seg bare en brøkdel. Og man føler seg så ubetydelig liten og maktesløs i en verden der alt dreier seg om makt og styrke. Men kanskje vi kan gi plass til tanken på at det også finnes en 1,5 cm liten bille i Namib-ørkenen. Som altså driver med det utrolige og det umulige. Som ingen andre levende skapninger kan få til. Og det sånn til hverdags.

    Du hører fra meg igjen før påske – fram til da ønsker jeg deg alt godt.

    Sala pila,

    Kjersti

  • Også en engel kan selvoptimaliseres

    Også en engel kan selvoptimaliseres

    Nytt år hos Englefabrikken betyr blant annet planlegging av nye engler – og nye bilder av både de nye familie-medlemmene og andre engler som trenger litt oppfriskning på bildefronten.

    En tid brukte Karoo Angels en profesjonell fotograf til bilder av alle englene – det er nemlig ikke enkelt å fotografere strutsefjær, og enda vanskeligere var kombinasjonen strutsefjær og en konsistent bakgrunn i en definert farge. Gode produktbilder var rett og slett noe som bare profesjonelle fotografer fikk til.

    Men dette var en ganske kostbar og litt tungvint løsning – og dessuten hadde det dukket opp noen app’er som gjorde at vi – de glade amatører – også kunne få til dette med bakgrunn. Bildene ble på langt nær like bra, med de fungerte – stort sett – til sitt bruk.

    Disse app’ene fjernet den eksisterende bakgrunnen på et bilde, slik at man kunne man legge på egen bakgrunn. I begynnelsen skjedde dette ved at man måtte viske ut ved hjelp av mus eller styringsflate det man ville ha erstattet. Seinere kom app’ene på iPad og mobil, og da kunne man bruke finger. Nettopp på grunn av at strutsefjærene ikke har noen skarp kontur, så var dette ikke helt enkelt, for å si det forsiktig. Derfor, i mange år – og fortsatt, faktisk – så brukte vi et tøystykke som bakgrunn for englene når vi tok bilder. Tøystykkets farge liknet så mye som mulig på bakgrunnen vi ønsket til det ferdige bildet. Uhorvelig mange timer har gått med på å drive med disse produktbildene, og egentlig har vi – sammen med tusenvis av andre som bruker disse app’ene – jobbet gratis for eierne av dem.

    For til grunn for disse bilderedigeringsverktøyene ligger maskinlæring – som nå nesten alle kaller KI – kunstig intelligens. Jo flere av oss glade amatører som har brukt disse app’ene over mange år, dess mer data har app-utviklerne og -eierne mottatt – som har ført til at app’ene blir stadig bedre. Nå fjernes bakgrunn automatisk på et blunk, det som vi brukte timer på tidligere. Samtidig kan app-eierne nå ta seg bedre betalt og få enda flere brukere, og dessuten sitter de på et uhorvelig stort bildemateriale, som de kan bruke som de vil. Men alt dette har jeg jo egentlig visst om hele tiden. Men jeg har tenkt som så – hvor stor kommersielt potensiale er det i en mengde, ikke så veldig gode, bilder av strutsefjærengler? Bortsett fra at all jobben med vanskelige strutsefjær unektelig har hjulpet til å gjøre app’ene mer treffsikre på mange andre områder.

    Nå vel. Dette med bakgrunnsendring på produktbilder er nok en slags smal nisje, for der hvor disse bilde-app’ene virkelig har utviklet seg i rasende fart de siste åra, er redigering av bilder med mennesker som hovedmotiv. Selfies og den slags. I en del år har man kunnet endre på ansiktsfasong og hodestilling, smil og øyne, samt hud, både farge og ting du ikke vil skal synes. Og så kan du legge på glans og sånn. Men det er gammelt nytt. Det nye som er kommet nå, er at du kan velge at KI finner ut hvordan en bedre versjon av deg selv bør være. Og er du ikke helt fornøyd med KI-forslaget, så kan du fikse litt ekstra selv, ved å endre nesefasong, hår, størrelse på pupiller, farge og størrelse på leppene, for å nevne noe. Du kan også fikse kroppsfasongen. Og det er et eget valg for at du skal ta det godt ut i bikini. Og for å gjøre det enkelt for deg, så kan du velge en av ulike modeller som du gjerne vil likne, som er pre-definert, og så fikser app’en resten.

    For å si det sånn – det er ikke utpreget mangfoldstenking som åpenbarer seg gjennom disse app’ene. Jeg synes at alle modellene ser ganske like ut, når alt kommer til alt. For er ikke app’ene egentlig et uttrykk for den rådene selvoptimaliserings-trenden? Den som egentlig sier: Du får det bedre med deg selv og når ditt potensial først når du likner andre og gjør som andre.

    Men det er et annet skriveri.

    Alle kan forbedres er altså den kommersielle tankegangen bak disse app’ene. Også strutsefjær-engler fra Karoo. Det viser seg nemlig at app’ene tolker at englene har menneskelige trekk.

    Jeg lastet opp dette produkt-bildet av Zona Icy:

    Og når app’en hadde fått utført sine mirakler, så så Zona Icy slik ut:

    Og Zona Ruby – som ser slik ut til vanlig:

    FIkk en total makeover i hennes selvoptimaliserte versjon: (jeg sporer KI’ens forkjærlighet for blunking. Mulig det skal virke litt flørtende?)

    Ikke alle bildene ble tolket til å ha noen menneskelige egenskaper. I dette bildet, som opprinnelig er engelen Marlene, har hodet blitt byttet helt ut med et menneske. Og strutsefjærene og vingene fungerer som en slags smekke, eller er det slips?

    Men det var en engel som slo alle når det gjaldt optimalisering – nemlig Maria.

    Jeg lastet opp et bilde jeg tok av Maria blant roser her i hagen for noen år siden. Sånn så det ut, veldig vakkert.

    Maria ble forvandlet til dette:

    Hun har fått på seg kjole, med hint av utringing, og med hodet litt på skakke, enormt store øyne og et litt flørtende smil er hun så optimalisert som det går an.

    Nå mangler det bare at hun også begynner å snakke, og kommer med råd om trening, helse og ernæring.

  • Nyhetsbrev november 2025

    Nyhetsbrev november 2025

    God november-søndag!


    skrevet omgitt av varer til førjulsmarkedet 23. og 24. november – foreløpig er det nokså rotete…

    Hadde noen fortalt meg for sånn cirka 2 år siden at jeg kom igjen til å selge keramikk, så hadde jeg begynt å le. Men her sitter jeg nå, omgitt av nettopp keramikk.

    Ikke fra WonkiWare, riktignok, men fra Potterswork, et annet sagnomsust sørafrikansk keramikk-merke. Potterswork holder til i Muizenberg utenfor Cape Town, og har minst like lang fartstid som WonkiWare.

    Wonki Ware og Potterswork er ganske så ulike i uttrykk, og kort fortalt handler forskjellene på de to ikoniske keramikk-produsentene om form og dekor, samt hva i prosessen fra råleire til ferdig produkt man har vektlagt mest. WonkiWare har jo som kjennemerke det skakke og rare, som skyldes at de stort sett ikke bruker ferdige former for de ulike produktene, og fokuset er på selve formingen av leira. Potterswork, på sin side, bruker kun ferdige former. Men der WonkiWare lager mønster ved å trykke ferdige sjabolonger ned i leira, så håndmaler Potterswork hvert eneste produkt, med stor detaljrikdom. Og mens WonkiWare bruker sin logo-signatur trykket på undersiden av produktene, så er alle Pottersworks produkter signert av den som har malt. Videre: WonkiWares ulike stilarter er knyttet til form, mens uttrykket i Potterswork-produktene er knyttet til kombinasjonen av både form og dekor. Dette gjør også at Potterswork er mer skulpturelt i uttrykket.

    Som alltid er det en historie bak når det gjelder produktene Isandi selger – og her er Potterswork-historien:

    Jeg har jo «alltid» kjent til Potterswork, men har tenkt at stilen er for maksimalistisk for Isandis kunder, samt at det har vært mer enn nok jobb med å selge WonkiWare. Men så var det sånn at Karoo Angels deltok på den sørafrikanske standen på Maison&Objet-messen i Paris for 2 år siden. Et av de andre firmaene på standen var nettopp Potterswork, representert ved Carmen, ei ganske ung jente som jobber med markedsføring for bedriften. Vi fant tonen umiddelbart. Carmen hadde en bekymring, og det var hvordan hun skulle få med seg tilbake til Sør-Afrika alle produktene hun hadde på standen. Det ville bli heftig overvekt,og det var penger hun egentlig ikke hadde, for budsjettet var brukt opp for å få fraktet varene til messen. For å hjelpe til, så sa jeg at jeg kunne kjøpe noen produkter og ta med meg hjem til Oslo.

    Men det var ikke bare for å være snill at jeg foreslo å kjøpe litt fra standen, for det var noen produkter som fanget min interesse – Potterswork hadde nemlig med seg serien Potterseed, der dekoren er inspirert av den ikoniske fynbos-floraen, og selve formene på produktene har klare botaniske referanser. Og kombinasjonen av botaniske former og fynbos-inspirert dekor nærmest ropte på min oppmerksomhet, Så jeg kjøpte med meg hele utstillingen av noen slags bjeller som hang på kvister, men som egentlig skulle forestille maneter, men som like mye kunne være valmuer.

    Disse bjellene/manetene/valmuene hadde jeg på høstmarkedet her i Oslo noen uker seinere. De ble solgt med én gang, for kunde Grethe var den første som kom den dagen, og hun kjøpte alle – noe jeg skjønner godt. Altså fikk ingen andre Isandi-kunder beundret disse merkverdige, vakre og fascinerende hengende skapningene.

    Carmen og jeg beholdt kontakten videre, og til jul det året kjøpte jeg inn noen eggeglass, som mange av dere sikkert husker – og fordi de ble utsolgt umiddelbart, så kom det ny ladning eggeglass til vårmarkedet i 2024. Utsolgt med en gang, de også.

    På forsommeren i år tok Carmen kontakt og lurte på om jeg kanskje kunne tenke meg å bestille noe i år? Og mens jeg en dag og lukte i et bed og gledet meg til alt som skulle vokse og gro i de kommende månedene, så tenkte jeg – ja, det kan jeg. For hva om man bytter ut ordet ‘maksimalistisk’, som liksom er litt strengt, med “whimsical”? For “whimsical” betyr “noe lekent, ukonvensjonelt og annerledes som trigger fantasien” . Og det gjør jo Potterswork. Altså, rett og slett et veldig bra Isandi-produkt! Men det må være fra den botaniske serien, den med fynbos-dekoren, altså fra Potterseed. Og så bestilte jeg litt, noe av det ser du her:

    La det blomstre litt innendørs..

    Nå er det jo november. Og nettopp nå er det fint med litt botanikk innendørs, noe som kan minne oss om alt det hyggelige som venter etter en lang vinter. Som for eksempel små ramekin-skåler, formet som gladiol, tulipan, valume, trillium og solrose.

    Og alt fra Potterswork er altså håndmalt og signert.

    Her er kunstnerne som har dekorert gjenstandene som nå er kommet til Isandi: Sibongile, Monde, Mthulisi, Jabu, Nkosi og Focus. Og sjefs-dekoratøren hos Potterswork er Nicholas:

    Alle «småtingene» er lagt ut i nettbutikken. Det er også noen større fat og boller, fantastisk fine, selvfølgelig – og kun én i hver farge. De er ikke lagt ut i nettbutikken, enn så lenge. Og pris-nivået for Potterswork er sånn cirka WonkiWare-priser.

    I nettbutikken ser du at det er 4 av hver av produktene i hver farge-gruppe, og ved første øyekast ser disse like ut. Men kikker du nøyere, så ser du at de ikke er helt like allikevel. Og det er jo nettopp det som er så morsomt: De med prikker i midten, for eksempel, minner meg om synstest hos optikeren der du blir spurt: Ser du klarere og rundere prikker ved alternativ 1, eller 2?

    Potterswork er altså ganske “whimsical”. Og det er også poenget. For selv den minste Potterswork-skål bringer frodighet og personlighet til et hvert hverdagsbord – eller festbord. Du trenger ikke ha å masse Potterswork – og dessuten, alle skåler, ramekiner og asjetter kan fint stå framme og være til pynt. For de er som små skulpturer.

    Her kommer du til Potterswork i nettbutikken:

    De vakreste glasskuler

    Husker du de munnblåste glasskulene fra Ngwenya Glass, de som kan minne om gammeldagse kavler? Jeg hadde dem til salgs på sommermarkedet – men det er jo selvfølgelig nå at det er høysesong for glasskuler.

    Glasskulene på bildet ovenfor kjøpte jeg på et besøk hos Ngwenya for noen år tilbake. Da var kulene liksom ikke noe ordentlig produkt, men noe de testet ut på glassblåseriet. Det er de absolutt vakreste glasskulene jeg har. (og jeg har en del :)….) Det er noe med det munnblåste kombinert med gjenbruksglass som gir en farge, dybde og glans som er så utrolig fint og særegent. Særlig når en stråle fra en lav vintersol treffer dem.

    Men de ser ikke så verst ut i en halvfrossen høsthage, heller…

    Nå er glasskulene absolutt blitt et ordentlig produkt hos Ngwenya – og du finner dem i nettbutikken – pakkene på 6 og 10 kan anbefales!

    her kommer du til glasskulene i nettbutikken

    Litt engle-inspirasjon

    Inspirert av fargene og skinnet i vinterlandskapet fant jeg fram et knippe Karoo-engler med klare farger i turkis , sølv og hvitt – og tok noen bilder i høsthagen.

    Og når jeg først var i gang, så bare måtte jeg også ta noen utebilder av Aarde-engler – fargespillet i de englene er så veldig levende!

    Og etterpå måtte de alle hvile seg litt på noen Potterswork-fat. Bortsett fra lille Estalien, da – hun er så utrolig opptatt av å vise at hun kan stå.

    Du finner engler for kalde tider her

    Jeg har jo helt glemt å gi klokkeslett for førjulsmarkedet – men altså:

    Søndag 23. november kl. 12.00 – 16.00

    Mandag 24. november: kl. 14.00 – 18.00

    Og stedet er her hvor jeg sitter nå, omringet av kaos – altså i Lille Huseby vei 6b. I uka som kommer skal jeg få orden på det hele, og det er også noen flere nyheter jeg gjerne vil dele med deg før markedet. Så du hører fra meg igjen på torsdag, tenker jeg.

    Jeg sitter her og ser på mengder av vakre frosne blader på plenen som jeg bør flytte til alle bed som trenger vinterdekke. Og det skal jeg nok se å få gjort. Men først skal jeg gjøre noe viktigere – nemlig å ønske deg en fin søndag videre og en god uke – og så hører du fra meg igjen ganske snart.

    Sala pila,

    Kjersti

  • Her er Elsa!

    Her er Elsa!

    Ingen Isandi-høst uten nye Karoo-engler! Nå har de fløyet fra Karoo til oss her i Norge, og fremst i følget er selvfølgelig årsengelen 2025 – Elsa heter hun.

    Som de andre årsenglene pynter Elsa seg med en glassperle med englefabrikkens logo. Fargen i år er en vakker klar dueblå variant.

    Elsa er årsengelen 2025

    Du finner Elsa i nettbutikken – og fram til 15. september får du en aldri så liten rabatt på kjøpet.

    Her er Elsa!

    Og så til navnet!

    Elsa-navnet gav seg selv: Årets engel hedrer og minnes Elsie, som dessverre døde i januar i år. Elsie var «mor» for alle håndverkerne i Rietbron, og hennes klokskap og alltid positive holdning har betydd utrolig mye for at Rietbron Craft-gruppa er så sterk og sammensveiset som den er.

    Elsa betyr «Guds løfter», og det er akkurat det Elsa ville ha sagt til gruppa si: Gode ting kommer til å skje!

    Takk, Elsie! Du er dypt savnet.

    isandi.no/respekt/↗


    Jeg skrev en liten hyllest til Elsie for et par år siden – du leser den her:

    Respekt!



  • Estalien er tilbake

    Estalien er tilbake

    Årets hyggeligste nyhet fra Englefabrikken er 5 små engler på rad og rekke – Estalien er tilbake!

    Estalien var en av de første englene som ble laget hos Englefabrikken, da i store utgaver og strikket i ståltråd. Og den første engelen som gjorde bruk av strutsefjær – riktignok ikke som kjole, men som en imponerende stola, eller krage, om du vil…. Estalien fantes i 4 størrelser, og den minste kom sist: Estalien Tiny, som også kunne stå! (og selvfølgelig også henge…)

    I år en denne lille sjarmerende engelen tilbake – nå strikket i farget kobbertråd: Sølv, Gull, Rosegull og Malakitt – og for Isandi har englefabrikken laget en egen variant i messing- tråd.

    Her er de – på rad og rekke!

    Du finner dem i nettbutikken, og fram til 15. september er det en fin rabatt på disse sjarmørene.

    Estalien er tilbake

  • Her er Zoe, og hun vil gjerne reise til et helt spesielt sted.

    Her er Zoe, og hun vil gjerne reise til et helt spesielt sted.

    I august i år fikk Englefabrikken en epost fra Tammy, en av de frivillige i The Zoe Project, en sørafrikansk organisasjon som jobber med mor-barn-helse.

    Tammy skrev:

    “I am a volunteer Doula at the Mowbray Maternity Hospital outside Cape Town. We have undertaken a project to redecorate the room where mothers birth their stillborn babies. This is in an effort to create a peaceful, calm cocoon of a space for these women and their families in this time of deep sadness. I was wondering if you would be willing to donate some of your extraordinarily beautiful angels to hang in the space?”

    Englefabrikken svarte selvfølgelig umiddelbart ja, og sendte av gårde noen ekstra vakre engler til dette spesielle rommet i mor-barn-klinikken i Mowbray.

    Som grunnlegger av Karoo Angels/Englefabrikken ble jeg helt satt ut av denne forespørselen, og jeg leste den om og om igjen. Tenk at englene kan oppfattes som noe lindrende og meningsfullt å dekorere med i et rom der sorg og fortvilelse rår. Tenk at en særs respektert frivillig organisasjon kontakter Englefabrikken med spørsmål om Karoo Angels kan donere engler – og ikke omvendt, at noen gjerne vil donere til Karoo Angels. Det må jo bety at Karoo Angels blir nå sett på som en ressurs her i Sør-Afrika og noen som kan bidra til å gjøre det sørafrikanske samfunnet bedre! Aldri har ordet «pynt» følt mer meningsfullt enn da jeg leste eposten fra Tammy.

    Englefabrikken sender regelmessig ut kundebrev til hva vi kaller FOKAs – Friends of Karoo Angels. I disse dager har vi jobbet med årets siste kundebrev. Og der inviteres alle FOKAs til å være med på å donere flere engler til The Zoe Project. For Englefabrikken ønsker å fortsette samarbeidet med The Zoe Project, og for dette formålet har det dukket opp en ny engel, helt på tampen av året, som selvfølgelig heter Zoe.

    Og så tenkte jeg, det kan jo IV – Isandi-venner – også bli invitert til å være med på! Så her er Zoe! Kr. 150 koster hun, og hun kommer altså ikke til å dale ned i din postkasse, men hun kommer til å henge i et helt spesielt rom i mor-barn-klinikken i Mowbray.

    Her finner du Zoe-engelen i nettbutikken:

  • Hils på årets nye Karoo-engler!

    Hils på årets nye Karoo-engler!

    Nå har årets nye Karoo-engler landet i nettbutikken. Her møter du Nala, Rafiki og Zuri!

    Nala er Årsengelen 2024 – og har som sine forgjengere en vakker perle som halssmykke. I år heter fargen wheat – en nydelig varm, gyllen beige-tone. Nala kjenner vi jo fra Løvenes Konge – og det er derfor ikke så rart at navnet betyr dronning. Men – det betyr også vann – og i et år med truende tørke i det sørlige Afrika, så er Nala både en bønn og en påminnelse om det livgivende.

    Neste nyhet er Rafiki – en liten engel med de ikoniske heklede 3D-vingene i messing. Rafiki assosieres jo også med Løvenes Konge – og navnet betyr venn. Og med Rafiki kom en helt egen engle-serie – nemlig Friendship range – vennskaps-englene – 4 små engler som både er like, men samtidig veldig forskjellige, og alle bringer litt farge inn i hverdagen – slik gode venner gjør!

    De 2 Zuri-englene må bare oppleves. Den intense og levende gammelrosa-fargen i strutsefjærene er gjør dette til en særs elegant engel, som skapt for litt sånn «gammeldags» jul. Zuri betyr vakker. Selvfølgelig. Det er nå totalt 8 engler i Aarde-serien, alle med særs vakre fjærfarger som skaper et helt særegent uttrykk.

  • Farvel til en ikonisk ståltråd

    Farvel til en ikonisk ståltråd

    Første gang jeg så den lille strikka engelen som seinere fikk navnet Justine, og seinere ble til Vondeling-engler og deretter Karoo-engler, så la jeg merke til ståltråden. Den var tynnere og blankere enn annen ståltråd jeg hadde sett, som for eksempel den som Streetwires brukte. «Jewelry quality», kalte Gardi det – hun som introduserte den lille engelen til meg.

    Da jeg noen år seinere måtte overta ansvar for innkjøp av materialer og alt dets vesen for å kunne fortsette engle-produksjonen måtte jeg også finne ut hvor denne ståltråden kom fra. Det viste seg at den ble laget i Gauteng-regionen i Sør-Afrika (der Johannesburg er), og at den het EasiCoil 0.315 mm. Nettopp dette med 0.315 mm viste seg å være særs viktig, for EasiCoil finnes i veldig mange tykkelser, ikke minst tykkelsene som brukes i alle de millionene av kilometer med ståltråd-gjerder som landet har. Allmanna-retten har man ikke hørt om i det landet. Tvert om, alt gjerdes inn. Alt.

    Nå vel. 0.315 mm i diameter er veldig tynt, og dette er altså ståltråden som i alle år er brukt i Karoo-englene. Helt til den sølvbelagte kobbertråden ble introdusert – og deretter kobbertråd i gullfarge og alle de andre fargene – som en slags luksusutgave av englene, først ment for smykke-kolleksjonen, men deretter i Guardian-englene – engler som kunne brukes som for eksempel dåps- og navnedagsgaver. Deretter fulgte Årsenglene, og så kom Vleuel-englene og alle de seinere kolleksjonene. Alle ble utviklet med tanke på den fargede kobbertråden.

    Og hvorfor det? Jo, fordi vi visste at en dag ville EasiCoil-ståltråden ikke være tilgjengelig mer. Og det skyldtes pandemien. Vi klarte jo på mirakuløst vis å holde det gående sånn noenlunde disse årene og trengte derfor mer ståltråd. Men så fikk vi beskjeden, allerede i 2020: Pandemien hadde medført at det nesten ikke fantes håndverksbedrifter som Karoo Angels igjen – nærmest over natta hadde dette skjedd – og derfor hadde produsenten bestemt seg for å stoppe produksjonen av vår kjære 0.315 mm. Det var en slags sjokk-beskjed, som gjorde at vi umiddelbart startet å støvsuge det sørafrikanske markedet for denne ståltråden – dvs. alle nettbutikkene som solgte materialer til de tusenvis av sørafrikanere som driver med smykke-laging-hobby.

    Men en dag visste vi at også vårt lager kom til å ta slutt. Og i 2024 kom den dagen, rettere sagt omtrent nå. Det er jo vemodig, på et vis, men det er som det er. Alle engler som lages nå blir det som vi opprinnelig kalte «luksus-utgaven», og det som var «jewelry quality» er borte. Om den ene er bedre enn den andre, sånn objektivt sett? Vel, alt er jo relativt. Uansett, nå er det bare én utgave igjen: Karoo-engelen. Det føles jo ikke det minste katastrofalt, når alt kommer til alt.

    Men det som er virkelig trist, er hva pandemien gjorde med alle de små håndverksbedriftene i Sør-Afrika. De som hadde klart seg på et vis, de som levde av at mennesker fysisk møter hverandre. Men som pandemien tok livet av. Du finner ikke disse bedriftene i noen statistikker, til det var de for små og for usynlige. Du finner dem heller ikke i noen avisartikler over triste enkeltskjebner, du finner dem rett og slett ikke. De ble bare borte.

    Nedenfor er et lite galleri over ymse engler som er blitt laget på EasiCoil 0.315 mm. Det de har til felles, er at de fortsatt er å finne på Isandis lager, og for deg som har fulgt Englefabrikken i stort og smått gjennom alle år, så er det nå en siste sjanse til å skaffe noe ekte vintage. (ja, det tilbudet gjelder jo alle, selvfølgelig :))

    Til Vintage-utvalget i nettbutikken