Ukas blogginnlegg er ferdig – det handler om Isandis keramikk-leverandører og ny info om dem på nettsida –  og mest om en ny leverandør, Ardmore Ceramics. Men da jeg satt og oppdaterte tekstene på de «gamle» leverandørene, så fant jeg et bilde fra Zizamele som jeg synes passer så bra på Kvinnedagen 8. mars. Så i dag kommer et ekstra-innlegg – til ære for dagen og dette bildet.

Jeg var på besøk hos Zizamele i november, og ved inngangen til verkstedet har de små og store blomsterkrukker – noen av dem er rett og slett ukurante produkter som har en eller annen feil ved seg. Som for eksempel denne Sisterhood-bollen – i utgangspunktet 12 damer samlet i fellesskap, der en av dem høyst sannsynlig brakk i ovnen.  Men i stedet for å kaste hele bollen, ble den altså til en blomsterkrukke. Og det er som om den sier, der den står lavest på bakken, uten glasur og pynt:

La gå at en av oss er borte, la gå at vi aldri blir til stas i en stue, la gå at noen aldri vil beundre oss – men vi som er igjen, vi står sammen, og vi holder fast. Og vi verner om det som vokser og gror. Og sammen klarer vi å få til at nettopp denne blomsten kunne blomstre.