Velkommen til Isandis tradisjonsrike Sommermarked søndag 7. juni og mandag 8. juni – begge dager kl. 12.00 – 16.00
Og sted er som alltid: Hagen i Lille Huseby vei 6b
Nå er alle ting&tang pakket opp og klare til å vise seg fram til Isandis gamle og nye kunder. Keramikken fra Potterswork er allerede behørig omtalt – nå er det på sin plass med litt bilder av noe av det andre.
Ngwenya Glass har munnblåst både mugger og champagneglass spesielt for Isandi. Kunstglassene først – 12 stykker er kommet, i 6 ulike farger. Serien har fått navnet Rainbow – som jo passer svært så godt i juni måned!
Her ser du dem alle, i fargene Teal, Blue, Lime, Burgundy, Orange og Yellow – 2 av hver, og ingen er like. Prisen er kr 680,- per stk.
Man blir jo i godt humør av å se på dem – de utstråler stolthet og glede og er en hyllest til et mangfold som gir rom for individualitet.
Ngwenya er jo kjent for å inkludere dyr i sin glasskunst, blant annet i noen fantastiske vannmugger – eller vaser, hvis du vil – med hanker formet som sebra og giraff. De fargede variantene koster kr 1.300,-, mens den ufargede sjiraff-muggen koster kr. 770,-.
Nedenfor ser du vannmuggene og champagneglassene i samspill med Potterswork.
I nettbutikken finner du også noen isbøtter som kan brukes til så mangt, og ikke minst vannglass-varianten i Optic-serien – som har samme riflete overflate som vinglassene uten stett. Det var noen av dere som ønsket seg nettopp disse vannglassene – og her er de altså! Kr 115,- per stk, og kjøper du 6 stykker, så er det 20% rabatt. Og så er det også noen andre gjenstander fra Ngwenya, men de egner seg best til å se og beundre her i hagen.
Mungo-lageret er fylt opp med håndkle-bestselgerne Itawuli og Block Rib – her ser du Itawuli sammen med noen av kurvene fra Mia Mélange.
Vrou-Vrou-pleddene er også tilbake på lager. Dette er liksom signatur-tekstilet fra Mungo, med sitt kaleidoskop av farger og kameleon-effekten dette gir. Det er kommet en ny farge-variant av Vrou-Vrou – Nebula – som har mer blått i seg enn de andre variantene. På sommermarkedet er det tradisjon med 20% rabatt på Mungo – og den rabatten gjelder også i nettbutikken fram til og med tirsdag 9. juni.
Tradisjonen tro har Heartworks også i år laget en ny liten flokk av små dyrevenner til sommermarkedet – her sitter de på rekke og rad, klare til å bli beundret og få nye hjem!
Litt større dyrevenner har også kommet – ny ladning med Professors rådyr – denne gangen uten horn (for det meste), samt to kalver som også ville reise til Norge.
Tja, har jeg utelatt noe? Jada, en hel del – men dette får være en liten overraskelse til dere som kommer. Jeg håper selvfølgelig å se riktig mange av dere på markedet – men til dere som ikke kan komme, sender jeg de beste ønsker for sommeren med en helt spesiell hilsen:
Til jul sendte Heidi – en god Isandi-kunde gjennom mange år – det hun kalte en solsikkehilsen, for som hun skrev: Solsikken vender seg alltid mot lyset.
Den solsikke-hilsenen har jeg selv brukt mye dette halvåret, for jeg synes den er så fin. Og i vinter tenkte jeg som så: Hva om Heartworks, som jo er eksperter på applikasjoner med blomstermotiv, hva om de laget noen små bilder med solsikke-motiv til Isandis kunder? Og det har de gjort – og her er de! Små kunstverk, montert på blindramme (mål:15×15 cm) – og som kan passe inn her og der og overalt.
Til alle Isandis venner og kunder over det ganske land sender jeg en stor solsikkehilsen – for altså: Solsikken vender seg alltid mot lyset.
Du hører fra meg igjen når det nærmer seg høst – hvis ikke før. Og igjen – hjertelig velkommen på søndag og mandag! Yr melder til og med oppholdsvær!
Dette er en epost med lite tekst og mye bilder, og alt handler om Potterswork-keramikken. For altså – nå har sendingen med varer til sommermarkedet kommet! Det har vært en sann fryd å pakke opp alt sammen, og jeg er ikke helt ferdig i skrivende stund. Men alle eskene fra Potterswork er møysommelig pakket opp, og inne i alt avispapiret har det åpenbart seg fargerik, kreativ, morsom og vakker keramikk. Og som du allerede vet – alt er håndmalt. Og ingen gjenstander er like.
Potterswork-keramikken som kom til førjulsmarkedet i november var malt i Potterseed-dekoren, den som er inspirert av fynbos-floraen i Cape-provinsen. Denne gangen har Potterseed fått følge av Potterswork-dekoren, som er den opprinnelige dekoren til keramikkverkstedet, og som også har gitt navn til firmaet. Potterswork-dekoren er inspirert av afrikanske mønstre og farger – for dere som husker Africa Ceramics fra virkelig gamle Isandi-dager, så kjenner dere igjen stilen, selv om Potterswork har sin helt egen signatur og er mer detaljrik på mange måter.
Så – hva er kommet? Krus, boller, fat, asjetter – i ymse størrelser, farger og dekor. Ettersom Isandis kunder er spredd utover det ganske land, så har jeg lagt ut noen av produktene i nettbutikken, slik at også du som ikke kan komme på sommermarkedet kan få glede av litt sommerlig Potterswork. I nettbutikken finner du alle krusene (mange er faktisk allerede solgt…), de små retro-skålene, samt noen utrolige fat formet som gladioler.
Og her ser du litt samlebilder av noe av det andre. Ser du noe som du ikke kan leve foruten :), så send meg en epost – og så tar vi det derfra!
Du hører fra meg igjen om en ukes tid, med flere smakebiter fra sommermarkedet – her ser du for eksempel Ngwenya Glass og Potterswork i skjønn forening.
Og bare for å repetere datoene for sommermarkedet: – søndag 7. og mandag 8. juni, begge dager fra kl. 12.00 – 16.00 her i Lille Huseby vei 6b.
skrevet mens jeg sitter og gløtter bort på perler av strutseeggeskall….
I forrige nyhetsbrev skrev jeg om Kavango-kurver og San-smykker i perler laget av strutseeggeskall. Nå har jeg fått lagt alt ut i nettbutikken – av Kavango-kurvene er over halvparten solgt – men det er fortsatt 11 stykker igjen!
Nettopp dette at de er så ulike, at mønstrene og fargene ikke er «typiske» for kurver, kombinert med den høye håndverkskvaliteten, er jo det som gjør dem så utrolig interessante og inspirerende. Uten at jeg skal trekke det for langt og romantisere det hele, så vitner jo dette om at i arbeidsfellesskapet der Kavango-kurvene lages, så er det en romslighet og nærmest en selvfølgelighet at det er plass til personlige uttrykk og egen individuell stil.
Hopp derfra til netttbutikkene som selger disse kurvene. Nettbutikker har nå som standard at man kan bruke KI til å skrive forslag til tekst for produktene man selger. Min bastante holdning til alle Isandis produkter er at jeg kan jo ikke beskrive disse med en KI-generert tekst – det handler om respekt for håndverkeren og håndverket, rett og slett. Samt respekt for Isandis kunder.
Men, jeg er jo nysgjerrig på alt hva KI lover, så jeg har den siste uka testet ut hva KI’en som brukes i Isandis nettbutikkløsning synes at jeg burde skrive om nettopp Kavango-kurvene. Mest for å få bekreftet mine fordommer, for å være ærlig.
Prosessen med å bruke KI-generert produkttekst er såre enkel: Først må man definere 4 stikkord – jeg valgte Namibia, kurv, mønster, makalani-palme. Deretter velger man en av seks ulike forhåndsdefinerte type salgsargument man ønsker å bruke overfor kundene. Og når det er gjort, så kommer teksten ut på et blunk, sånn cirka 4 setninger/linjer, hvor siste setning liksom skal ha litt ekstra trøkk, skikkelig salgspitch, altså. Med utropstegn, uten unntak.
Jeg valgte meg kurven i bildet ovenfor – og testet ut alle de 6 ulike salgsargumentene.
Og dette er hva som ble forslått som de avsluttende argumentene for at jeg skulle for å få deg til å kjøpe en kurv eller to:
Ekspert-argumentet:
Gjør deg selv en tjeneste og etterlev den afrikanske sjelen med denne fantastiske kurven!
Det overbevisende argumentet:
Skap en harmonisk atmosfære med stil og omtanke!
Det sofistikerte argumentet:
Perfekt for å tilføre et snev av eleganse til ethvert rom!
Det dristige argumentet:
Gå ikke glipp av sjansen til å eie et stykke afrikansk kunst!
Det støttende argumentet:
Gjør hverdagen mer fargerik med denne skatten fra naturen!
Det personlig argumentet:
Gjør ditt rom mer livlig med dette unike kunstverket!
Tja.
Kjøp en Kavango-kurv dersom du liker den, tenker nå jeg. Kall det gjerne håndverks-argumentet.
Perler, perler, perler
Og så var det San-smykkene laget av strutseegg-perler. De som blir mer og mer «deg» jo mer du bruker dem fordi perlene tar til seg fuktighet, oljer og svette fra din hud, som altså gir dem en egen patina, din patina. Og altså – hver eneste perle er laget for hånd: Man lager et hull gjennom små fragmenter av strutse-eggeskall, og trer de uferdige perlene på en snor. Og når snoren er full, så rulles snora fram og tilbake over en slipestein, til perlene på snora har fått en rund form. Og deretter kan smykkelagingen begynne.
Perler av strutseeggeskall er en eldgammel håndverksteknikk i San-kulturen – forskere mener å ha funnet spor av dette så langt tilbake som for 70.000 år siden.
San-smykkene er kjøpt inn som nettopp smykker – men som du ser av bildet nedenfor: De kan også være noen særs flotte lysmansjetter. Jeg har sittet noen kvelder nå med telys tent og lysmansjettene i bruk, både for å ta bilder, men også for å sjekke om denne bruken har noe for seg, og ikke bare er en slags fiks ide om at dette er fint. Men det er altså veldig fint. Man blir ikke lei av å se på disse perlene, se på perle-vevingen, og samtidig vite at dette har røtter tilbake tusenvis av år. Man blir rett og slett litt ydmyk. Og det er en følelse som gjør godt.
En liten påminnelse: Velkommen til sommermarked!
Både strutsegg-smykker og Kavango-kurver blir å se på sommermarkedet 7. og 8. juni. I tillegg kommer det mye annet – der det aller meste er «helt nytt hos Isandi»-ting. Fra Potterswork kommer det blant annet sommerkrus som ser omtrent slik ut:
Og Ngwenya Glass har blant annet munnblåste champagneglass som ser sånn ut:
Dette – og mye mer – kommer hit til Lille Huseby vei i neste uke – og da hører du fra meg igjen, når jeg har fått pakket opp og tatt litt bilder og den slags.
I mellomtiden ønsker jeg deg en riktig god pinsehelg – ta gjerne en titt i nettbutikken – og altså – Isandis sommermarked er 7. og 8. juni!
joda – jeg rakk så vidt et nyhetsbrev i april også, selv om de fleste av dere vil lese dette i mai:)
Husker du ordet ‘pose’ – sagt på en spørrende måte? Ordet var symbolet på hvor trist det stod til med den hverdagslige mellommenneskelige kommunikasjonen her i landet. ‘Pose?’ var titt og ofte det eneste ordet som mennesket bak kassa i dagligvarebutikken sa til oss når vi hadde lagt alle varene på kassadisken. Og vi hørte historier om at det fantes mange mennesker blant oss som kun hørte dette ene ordet fra et annet levende menneskes munn i løpet av en dag. ‘Pose?’.
Så kom hurtigkasser og selvbetjente kasser – og ikke minst, plastposer ble dyre. Dersom du nå går til en betjent kasse hører du ikke lenger ordet ‘Pose?’, men ‘Kvittering?’. Med samme spørrende tone.
Det er jo ikke noe særlig mer oppløftende, sånn kommunikasjonsmessig, selvfølgelig. Men her vi, altså.
Men det er kommet et annet ord og begrep inn i butikk-verdenen – både den fysiske og den på nett – og dette begrepet synes jeg er først og fremst litt merkelig. Nå blir vi ikke spurt om hverken pose eller kvittering, men vi blir spurt om vi er medlemmer. “Er du medlem?”. Enn så lenge så er jo dette en full setning. Det er jo alltids noe.
Årsaken til at slike medlemsklubber er opprettet er jo selvfølgelig at eierne kan få tilgang til data om oss og våre handlemønstre, samt at de kan bygge kundelojalitet ved å gi oss litt rabatter her og der. Dette har vel de fleste av oss gjennomskuet for lenge siden. Men hvorfor blir vi kalt for medlemmer?
Erik og jeg var innom vår faste Mester Grønn-butikk før påske, og da jenta bak kassa spurte det ventede spørsmålet om jeg var medlem, fulgte Erik opp med å bekrefte at det var jeg, men at både han og jeg lurte på om når det var medlemsmøte? Jenta bak kassa smilte og lo høyt: “Den har jeg ikke hørt før. Men godt spørsmål.”
Velkommen til sommertreff!
Isandi har jo ingen kundeklubb – det er vel heller sånn at Isandi er en kundeklubb i seg selv. Til og med litt eksklusiv og hemmelig. Jeg kan heller ikke lokke med elleville medlemsdager eller at “medlemsfesten blir nå enda bedre”. Men det jeg kan, er å invitere til et godt gammeldags kundetreff!
Og det gjør jeg herved:
Det blir sommertreff i hagen i Lille Huseby vei 6b
SØNDAG 7. og MANDAG 8. JUNI
Du er hjertelig invitert!
Det er jo fortsatt noen uker til, og det kommer både ett og to nyhetsbrev før den tid, kanskje til og med 3, for det er så veldig mange fine ting og tang som kommer! Så muligens du allerede nå vil legge datoene i kalenderen?
Noe helt spesielt: Kavango-kurver
Det kommer altså mye nytt, nyttig og vakkert – og noe er allerede på plass. Det dreier seg om kurver, og de er plukket ut til deg som er ute etter det helt uvanlige og som ikke får nok av tradisjonshåndverk i særklasse. Jeg har nemlig nettopp kommet hjem fra Namibia, og med meg i kofferten hadde jeg et utvalg av de sjeldne Kavango-kurvene.
Mange Isandi-kunder har allerede skaffet seg unike samleobjekter fra Namibia – Khwe-kurver og glassperle-broderte botaniske bilder, begge fra San-kulturene. Det var Omba Arts Trust som organiserte disse unike gjenstandene for Isandi, og det er også Omba Arts som har sørget for at Isandi kunne kjøpe Kavango-kurvene.
Jeg skal legge kurvene i isandi-butikken.no i neste uke – det tar litt tid, for hver kurv er jo unik. I nettbutikken kommer du også til å kunne lese mer om hvordan og hvor disse kurvene lages, men helt kort her og nå: Kurvene lages i nord-øst i Namibia, av makalani-palmen. Du legger sikkert merke til at mange av fargene i kurvene er ganske uvanlige. De er alle plantebaserte farger, og for å få til disse fargene brukes blomster, frø og røtter som blandes og kokes, ofte i ukesvis, etter intrikate oppskrifter som har gått i arv i mange generasjoner. Mønstrene er også uvanlige, på den måten at symmetrier ofte brytes. Det er ingen kopi-kultur, dette. Formen på kurvene varierer også – fra nesten flate til svært dype.
Med de uvanlige fargene og mønstrene er det ikke overraskende at Kavango-kurver brukes ofte som kunst. En gruppe av for eksempel 3 kurver opphengt på en vegg er et slående kunstverk!
Prisene på kurvene varierer fra kr 720,- til kr 1.300,-, alt etter gradering og størrelse (Ø 33cm- 47cm) og. Følger du denne lenken til Isandi-butikken.no kan du se flere bilder av kurvene.
Dersom du allerede nå ser en kurv eller to eller tre du kunne tenke deg, så send meg en epost, og så tar vi det derfra!
Sommer-smykker!
created by photogrid
Fra Omba Arts hadde jeg også med meg noen nye armbånd og halskjeder, laget i strutseegg-paljetter. Disse smykkene har sin opprinnelse i San-kulturen, og lages av håndverksgrupper knyttet til Ju/’hoan og !Kung San øst i Namibia. Den ene gruppa lager selve paljettene, en annen gruppe lager smykkene. Her ser du et par bilder – jeg legger disse også ut i nettbutikken i neste uke (priser kr. 460,- – kr. 720,- ) Og lurer du på hvordan de får til den beige, brune og sorte fargen på paljettene? Jo, de varmes over åpent bål, nærmest som å riste nøtter i en panne. Fargen på paljettene vil også over tid påvirkes av hudkontakten med personen som bærer smykkene. Som du sikkert vet, så er strutseeggskall særs porøst, noe som gjør at paljettene tar opp i seg alt hva vår hud har i seg. Etterhvert utvikles en helt egen patina i skall-fargen som gjør at hvert smykke blir mer og mer unikt, og mer og mer “deg”, bokstavelig talt. Også dette er kunnskap som er nedarvet gjennom mange, mange generasjoner, og som forklarer mya av statusen til strutseegg-smykker gjennom tusenvis av år. De representerer noe høyst personlig.
Kurvene og smykkene har røtter i eldgamle håndverkstradisjoner som fortsatt holdes i hevd i Namibia. Det er en stille verdighet og skjønnhet i disse gjenstandene, som ikke helt kan beskrives. Nedenfor er et bilde fra Namib-ørkenen nå i april – verdens eldste sandørken og et av de mest magiske stedene på kloden. Et sted der du som menneske føler deg liten og ydmyk, og der stillheten gjør godt for kropp og sjel. Det er som om det er en sammenheng mellom denne natur-stillheten og stillheten i de vakre gjenstandene.
Du hører fra meg om ikke så lenge – jeg gleder meg til å dele bilder og historier om alt som kommer til Sommertreffet 7. og 8. juni . Som gjerne kan kalles et slags medlemsmøte :).
Jeg ønsker deg gode mai-dager – våren kom også i år.
skrevet omgitt av varer til førjulsmarkedet 23. og 24. november – foreløpig er det nokså rotete…
Hadde noen fortalt meg for sånn cirka 2 år siden at jeg kom igjen til å selge keramikk, så hadde jeg begynt å le. Men her sitter jeg nå, omgitt av nettopp keramikk.
Ikke fra WonkiWare, riktignok, men fra Potterswork, et annet sagnomsust sørafrikansk keramikk-merke. Potterswork holder til i Muizenberg utenfor Cape Town, og har minst like lang fartstid som WonkiWare.
Wonki Ware og Potterswork er ganske så ulike i uttrykk, og kort fortalt handler forskjellene på de to ikoniske keramikk-produsentene om form og dekor, samt hva i prosessen fra råleire til ferdig produkt man har vektlagt mest. WonkiWare har jo som kjennemerke det skakke og rare, som skyldes at de stort sett ikke bruker ferdige former for de ulike produktene, og fokuset er på selve formingen av leira. Potterswork, på sin side, bruker kun ferdige former. Men der WonkiWare lager mønster ved å trykke ferdige sjabolonger ned i leira, så håndmaler Potterswork hvert eneste produkt, med stor detaljrikdom. Og mens WonkiWare bruker sin logo-signatur trykket på undersiden av produktene, så er alle Pottersworks produkter signert av den som har malt. Videre: WonkiWares ulike stilarter er knyttet til form, mens uttrykket i Potterswork-produktene er knyttet til kombinasjonen av både form og dekor. Dette gjør også at Potterswork er mer skulpturelt i uttrykket.
Som alltid er det en historie bak når det gjelder produktene Isandi selger – og her er Potterswork-historien:
Jeg har jo «alltid» kjent til Potterswork, men har tenkt at stilen er for maksimalistisk for Isandis kunder, samt at det har vært mer enn nok jobb med å selge WonkiWare. Men så var det sånn at Karoo Angels deltok på den sørafrikanske standen på Maison&Objet-messen i Paris for 2 år siden. Et av de andre firmaene på standen var nettopp Potterswork, representert ved Carmen, ei ganske ung jente som jobber med markedsføring for bedriften. Vi fant tonen umiddelbart. Carmen hadde en bekymring, og det var hvordan hun skulle få med seg tilbake til Sør-Afrika alle produktene hun hadde på standen. Det ville bli heftig overvekt,og det var penger hun egentlig ikke hadde, for budsjettet var brukt opp for å få fraktet varene til messen. For å hjelpe til, så sa jeg at jeg kunne kjøpe noen produkter og ta med meg hjem til Oslo.
Men det var ikke bare for å være snill at jeg foreslo å kjøpe litt fra standen, for det var noen produkter som fanget min interesse – Potterswork hadde nemlig med seg serien Potterseed, der dekoren er inspirert av den ikoniske fynbos-floraen, og selve formene på produktene har klare botaniske referanser. Og kombinasjonen av botaniske former og fynbos-inspirert dekor nærmest ropte på min oppmerksomhet, Så jeg kjøpte med meg hele utstillingen av noen slags bjeller som hang på kvister, men som egentlig skulle forestille maneter, men som like mye kunne være valmuer.
Disse bjellene/manetene/valmuene hadde jeg på høstmarkedet her i Oslo noen uker seinere. De ble solgt med én gang, for kunde Grethe var den første som kom den dagen, og hun kjøpte alle – noe jeg skjønner godt. Altså fikk ingen andre Isandi-kunder beundret disse merkverdige, vakre og fascinerende hengende skapningene.
Carmen og jeg beholdt kontakten videre, og til jul det året kjøpte jeg inn noen eggeglass, som mange av dere sikkert husker – og fordi de ble utsolgt umiddelbart, så kom det ny ladning eggeglass til vårmarkedet i 2024. Utsolgt med en gang, de også.
På forsommeren i år tok Carmen kontakt og lurte på om jeg kanskje kunne tenke meg å bestille noe i år? Og mens jeg en dag og lukte i et bed og gledet meg til alt som skulle vokse og gro i de kommende månedene, så tenkte jeg – ja, det kan jeg. For hva om man bytter ut ordet ‘maksimalistisk’, som liksom er litt strengt, med “whimsical”? For “whimsical” betyr “noe lekent, ukonvensjonelt og annerledes som trigger fantasien” . Og det gjør jo Potterswork. Altså, rett og slett et veldig bra Isandi-produkt! Men det må være fra den botaniske serien, den med fynbos-dekoren, altså fra Potterseed. Og så bestilte jeg litt, noe av det ser du her:
La det blomstre litt innendørs..
Nå er det jo november. Og nettopp nå er det fint med litt botanikk innendørs, noe som kan minne oss om alt det hyggelige som venter etter en lang vinter. Som for eksempel små ramekin-skåler, formet som gladiol, tulipan, valume, trillium og solrose.
Og alt fra Potterswork er altså håndmalt og signert.
Her er kunstnerne som har dekorert gjenstandene som nå er kommet til Isandi: Sibongile, Monde, Mthulisi, Jabu, Nkosi og Focus. Og sjefs-dekoratøren hos Potterswork er Nicholas:
Alle «småtingene» er lagt ut i nettbutikken. Det er også noen større fat og boller, fantastisk fine, selvfølgelig – og kun én i hver farge. De er ikke lagt ut i nettbutikken, enn så lenge. Og pris-nivået for Potterswork er sånn cirka WonkiWare-priser.
I nettbutikken ser du at det er 4 av hver av produktene i hver farge-gruppe, og ved første øyekast ser disse like ut. Men kikker du nøyere, så ser du at de ikke er helt like allikevel. Og det er jo nettopp det som er så morsomt: De med prikker i midten, for eksempel, minner meg om synstest hos optikeren der du blir spurt: Ser du klarere og rundere prikker ved alternativ 1, eller 2?
Potterswork er altså ganske “whimsical”. Og det er også poenget. For selv den minste Potterswork-skål bringer frodighet og personlighet til et hvert hverdagsbord – eller festbord. Du trenger ikke ha å masse Potterswork – og dessuten, alle skåler, ramekiner og asjetter kan fint stå framme og være til pynt. For de er som små skulpturer.
Her kommer du til Potterswork i nettbutikken:
De vakreste glasskuler
Husker du de munnblåste glasskulene fra Ngwenya Glass, de som kan minne om gammeldagse kavler? Jeg hadde dem til salgs på sommermarkedet – men det er jo selvfølgelig nå at det er høysesong for glasskuler.
Glasskulene på bildet ovenfor kjøpte jeg på et besøk hos Ngwenya for noen år tilbake. Da var kulene liksom ikke noe ordentlig produkt, men noe de testet ut på glassblåseriet. Det er de absolutt vakreste glasskulene jeg har. (og jeg har en del :)….) Det er noe med det munnblåste kombinert med gjenbruksglass som gir en farge, dybde og glans som er så utrolig fint og særegent. Særlig når en stråle fra en lav vintersol treffer dem.
Men de ser ikke så verst ut i en halvfrossen høsthage, heller…
Nå er glasskulene absolutt blitt et ordentlig produkt hos Ngwenya – og du finner dem i nettbutikken – pakkene på 6 og 10 kan anbefales!
Inspirert av fargene og skinnet i vinterlandskapet fant jeg fram et knippe Karoo-engler med klare farger i turkis , sølv og hvitt – og tok noen bilder i høsthagen.
Og når jeg først var i gang, så bare måtte jeg også ta noen utebilder av Aarde-engler – fargespillet i de englene er så veldig levende!
Og etterpå måtte de alle hvile seg litt på noen Potterswork-fat. Bortsett fra lille Estalien, da – hun er så utrolig opptatt av å vise at hun kan stå.
Jeg har jo helt glemt å gi klokkeslett for førjulsmarkedet – men altså:
Søndag 23. november kl. 12.00 – 16.00
Mandag 24. november: kl. 14.00 – 18.00
Og stedet er her hvor jeg sitter nå, omringet av kaos – altså i Lille Huseby vei 6b. I uka som kommer skal jeg få orden på det hele, og det er også noen flere nyheter jeg gjerne vil dele med deg før markedet. Så du hører fra meg igjen på torsdag, tenker jeg.
Jeg sitter her og ser på mengder av vakre frosne blader på plenen som jeg bør flytte til alle bed som trenger vinterdekke. Og det skal jeg nok se å få gjort. Men først skal jeg gjøre noe viktigere – nemlig å ønske deg en fin søndag videre og en god uke – og så hører du fra meg igjen ganske snart.
Høstmarkedet blir IKKE 19. og 20. oktober, som tidligere annonsert. Det blir derimot et førjulsmarked 23. og 24. november. (samt «Julemarked i siste liten» 14. og 15. desember). Og årsaken til utsettelsen er rett og slett at skipet underveis med Isandi-varer er kraftig forsinket, så jeg tar ikke risikoen på at sendingen kommer for seint. Og så skal jeg være bortreist noen uker i november. Men altså – 23. og 24. november blir det hyggelig marked her i Lille Huseby vei – denne gangen til og med i to etasjer. Med andre ord – det blir en del ting & tang – eller tant & fjas, alt etter som man ser det.
Mens jeg har ventet på at skipet skal seile inn Oslo-fjorden, så har jeg oppdatert nettbutikken med noen av de nye produktene som kommer, mens andre må vente til de faktisk er her, fordi jeg må ta bilder.
Til alle dere som har restbestillinger (først og fremst engler), så kommer de dalende i god tid før jeg reiser, og jeg skal sørge for at de lander hos dere mens det fortsatt er oktober.
Verdens mest praktiske – og dyreste? – handlenett
Ikke alle de nye produktene som nå er i nettbutikken er kanskje hva du assosierer som typiske Isandi-produkter – men det er altså håndverk så godt som noe: Her er nemlig verdens mest praktiske handlenett, eller Box Tote, som det heter når man skal selge dette som noe trendy. Men grunnen til at det har funnet veien til Isandi er ikke at det er trendy, men det særs praktiske aspektet. Og her snakker jeg med flere års erfaring :).
Historien er som følger:
The Joinery er et sørafrikansk livsstilsmerke som egentlig ikke selger produktene sine i butikker, bortsett fra i deres egen nettbutikk. The Joinerys forretningside er å lage reiserelaterte produkter for kjente merkevarer i luksus-segmentet – først og fremst boutique-hoteller og lodger i Afrika. Og hva er det med The Joinerys produkter som er så attraktivt for denne nisjen? Jo, kombinasjonen av 100% resirkulert produkter, laget av lokale råvarer – dvs brukte plastflasker – lokal og etisk bevisst produksjon, samt at produktene utstråler veldig «design». men på en dempet måte. Det er litt sånn «quiet luxury» – det er jo et eget segment, det der – «eco-luxury» kaller The Joinery det selv.
Men min introduksjon til The Joinerys produkter hadde veldig lite med «quiet luxury» å gjøre – tvert imot, jeg hadde rett og slett behov for et stort, praktisk og holdbart handlenett! Og det fant jeg for noen år siden i en matbutikk i Cape Town, som kjørte en kampanje for gjenbruk og «go green», og som da hadde en spesiell type handlenett til salgs. Ikke av de rimeligste, men veldig annerledes. Jeg så det med en gang: Dette var handlenettet i mitt liv. Nettet var i et filtmateriale som både var fast og mykt på én gang. Og ikke minst: Det hadde en stor, bred bunn.
Du vet, den typen der du kan sette flasker, melke- og eggekartonger i bunnen, og fylle opp med andre matvarer – og så holder alt seg stabilt på plass, og hverken bærehåndtak eller sømmer ryker. Det tåler vann, fasongen holder seg, og det er ekstremt slitesterkt.
Etter kort tid hadde jeg 3 slike handlenett, og nå etter 4-5 år er de fortsatt i bruk hver uke – og er stadig like praktiske. Dessuten bruker jeg dem som pakke-bag til alt mulig som man frakter hit og dit, og når de ikke er i bruk, så folder jeg dem flate. i fjor høst var planen å kjøpe inn flere av disse mens jeg var i Cape Town, både til mine egne oppbevaringsbehov – for det kan de også brukes til – og som gaver, for man vil jo at andre også skal få eie verdens beste handlenett! Men de hadde jo for lengst sluttet å selge disse i den lokale matbutikken: “Hadde jeg ikke fått med meg at The Joinery nå befant seg i luksus-segmentet?”
Hm, tenkte jeg – da må jeg prøve «Isandi-veien» – for det er jo helt sikkert noen Isandi- kunder som også vil sette pris på verdens beste handlenett? Så da tok jeg kontakt med The Joinery og lurte på om Isandi kunne handle direkte fra dem, selv om de egentlig ikke selger til andre butikker? Og det kunne de. Og nå er altså et lite utvalg underveis. Det er ikke det rimeligste handlenettet du kan få tak i, tvert i mot. Det er antakelig det dyreste handlenettet du kommer til å kjøpe. Og bare for å ha nevnt det – handlenettene som nå er i nettbutikken er mer forseggjort og ser mer lekre ut enn de som jeg har. Men de har samme fantastiske kvalitet.
Du finner noen få eksemplarer i nettbutikken, i to ulike størrelser og farger, samt noen fine oppbevaringsbokser. Og der leser du også mer om filtstoffet FutureFelt som The Joinery har selv utviklet og bruker i alle produktene.
Jeg viste i forrige nyhetsbrev bilde av en sebra-lysestake. Den er laget av Lizo – og han har laget flere, som nå er lagt ut i nettbutikken – 18 stykker – og de kommer altså om et par ukers tid seilende inn Oslo-fjorden. Sammen med en elefant :).
For den drevne Isandi-kunde så kan lysestakene I stil minne om Ardmore – og det er absolutt likheter, men samtidig også mange ulikheter. Den frodige bruken av dyremotiver kjennertegner både Lizos arbeider og Ardmore, selv om de kommer fra ulike kulturer: Lizos figurer har røtter i Xhosa-kultur, mens Ardmore i Zulu-kultur. Den virkelig store forskjellen ligger i at Ardmore alltid har hatt et solid apparat rundt seg, både når det gjelder produktutvikling, salg og markedsføring, og med nok mengder av «gamle penger» som tålmodig har kunnet bygge opp Ardmore til å bli det verdensberømte keramikk-studioet og merkevaren det nå er, med helt unike produkter som når gallerier og kunst-samlinger verden over.
Lizo har også kjøpesterke kunder som sitt marked, men hans figurer har en helt annen opprinnelse – de stammer fra en synergi som oppstod for mange år siden mellom landsbyene Hogsback og eHala.
Kort fortalt: Hogsback ligger på toppen av Amatole-fjellene i Eastern Cape. Du snirkler deg oppover det frodige fjellpartiet, og så kommer du til en liten landsby som gir deg umiddelbare assosiasjoner til engelske små landsbyer og cottage gardens. Se for deg bugnende rosebusker og rhododendron, bekker og fossefall og pittoreske gamle hus overgrodd av villvin. Ved bunnen av Amataloe-fjellene, der veien til Hogsback starter, ligger en annen landsby – eHala. Der er det ikke frodige engelske hager som er første-inntrykket, for å si det sånn. Under apartheid var lille Hogsback del av det «ekte» Sør-Afrika, mens landsbyene nede på sletta var bantustans, områder for «de innfødte». Oppe i Hogsback bodde det kun hvite, nede på sletta bodde det kun svarte. I Hogsback var det penger, i eHala var det arbeidskraft som Hogsback kunne benytte seg av.
I eHala var det også en annen ting, nemlig en spesiell leire som finnes ved foten av Amatole-fjellene. Og det er denne leira som skapte kunstnere og kunstverk med røtter i Xhosa-kulturen. Markedet for produktene var de velstående turistene som besøkte Hogsback. Så når arbeidskraften fra om morgenen dro opp til Hogsback, så hadde de med seg et utvalg av figurer og gjenstander laget av denne leira, og så skapte de seg et slags marked der, som gav hardt tiltrengte ekstra inntekter.
Turistene tok – og fortsatt tar – vel imot figurene, for alle med et litt trenet øye så at dette var noe annet enn vanlige «curios», dette var ganske unike gjenstander, rett og slett. Såpass at det er forsket på både symbiosen mellom Hogsback og eHala, og ikke minst hvilke figurer som ble og blir laget av leiren.
Lizo forlot eHala for mange år siden, og i dag bor og jobber han i Gugulethu-township’en utafor Cape Town. Og nå har hans uvanlige sebra-lysestaker nådd Norge. Og så kan man jo bare fundere på hva som kunne ha vært markedet for disse leireproduktene, dersom de også hadde hatt et apparat og ressurser som Ardmore i ryggen.
Lizo Nqosino med en av sine skulpturer
Ingen av Lizos sebra-lysestaker er helt like, så for deg som forhåndsbestiller i nettbutikken, så tar jeg bilder når de kommer, og så kan du plukke ut den/de du liker best.
Du hører fra meg igjen om ikke så mange ukene, og da det det handle om blant annet dette bildet:
I mellomtiden ønsker jeg deg gode oktober-dager – og igjen, til dere med forhåndsbestillinger av engler og den slags – alt blir sendt/levert i løpet av oktober. Og 23. og 24. november er det altså marked.
Det var jo sånn at det egentlig ikke skulle være noen flere Isandi sommermarkeder. I fjor var det siste. Men, nå blir det et lite sommermarked allikevel, nærmere bestemt:
søndag 15. juni og mandag 16. juni
Og alt skyldes noen blikktallerkner og noen kurver. Samt at noen av dere har bestilt Mungo og den slags, og at det er kommet litt nytt inn som er veldig fint, og at det er alltid hyggelig å treffe Isandi-venner!
Men altså, det var først og fremst noen blikktallerkner og noen kurver som gjorde at jeg ombestemte meg.
Når håndverk blir til kunst
For å gjøre en lang historie kort:
Tintsaba i Eswatini lager produkter i fin sisal – først og fremst kurver, som er kjent over hele håndverks-verdenen på grunn av kvaliteten og fargene. Men i vinter gjorde den lille håndverksbedriften en bemerkelsesverdig entré i kunst-auksjonenes verden.
Dette er hva som ble auksjonert:
Og hva var disse kunstobjektene? Jo, 3 gamle, rustne blikktallerkener sammen med nytolkninger av disse, i form av en sisalkurv. Og disse kunstobjektene ble solgt for langt, langt over verdifastsettelsen, som i utgangspunktet ikke var veldig lav. Det ene objektet gikk faktisk for 10 ganger så mye. Det er veldig uvanlig, for å si det forsiktig.
Og det som også er oppsiktsvekkende er at nå er 6 Epreuves d’Artiste – «prøvetrykk» – av disse kurv-tolkningene kommet til Isandi. Intet mindre. Og det tenkte jeg er vel verdt et bittelite sommermarked. De 6 «prøve-kurvene» kan både beundres og studeres – sammen med noen ensfargede varianter – på sommermarkedet. Jeg legger dem også ut i nettbutikken noen dager før markedet – og prisene blir langt fra avskrekkende.
Mer fint håndverk…
Til sommermarkedet er det også kommet påfyll av Mungo, og nettbutikken er nå oppdatert. Der vil du se at det er noe Mungo som har 30% rabatt – det er typisk sånne ting som det er én igjen av, og som jeg ikke kommer til å bestille inn igjen med det første.
Og så er det kommet spektakulære kurver til helårs utendørsbruk fra Professor, og flotte ting fra Ngwenya – glassblåseriet i Eswatini. Men mer om alt dette i neste kundebrev. For nå skal det handle om elefanter.
Forskere har sett på hvorfor det er en økning i konfrontasjoner mellom elefanter og mennesker, hvorfor det er flere uventede dødsfall blant elefanter, hvorfor det er mer aggressivitet blant mange elefanter – med andre ord: Hvorfor elefanter ser ut til å være mer utsatt enn før. Og svaret forskerne har kommet fram til, er at det er fordi flere voksne hunn-elefanter blir drept. Som du vet, elefanter opptrer i flokk, og det er matriarkalske samfunn. Altså, det er en hunn-elefant som er sjefen for alle. Og det er hunn-elefanten som sitter på kritisk kunnskap som må overføres til de neste generasjoner for at de skal overleve. Det er disse matriarkene som kjenner migrasjonsrutene, som vet hvor vannhullene er, som vet hva som må tolkes som farer og hvordan man møter dem. Eller, som det står i artikkelen: De gamle hunn-elefantene er flokkens bibilotek.
Hittil har naturforvaltning av elefant-flokker stort sett handlet om å holde det totale antallet under kontroll, forebygge konsekvensene av klimaendringer, samt å hindre krypskyting. Dessverre er krypskyting en industri i stadig vekst – det finnes alltid folk som er villig til å betale hva som helst for å få et kjempestort elfenben. Og de største støttennene har selvfølgelig de gamle elefantene. Og når det gjelder beskatning av bestanden, så har man vektlagt hvem av elefantene som er friske og hvem som virker syke. Og de sykeste blir tatt ut først. Og for å bøte på klimaendringene, så har man flyttet elefantene til nye områder, uten å vektlegge tyngst hvem av elefantene man flytter.
Og resultatet av dette er at det i noen nasjonalparker nå er en kritisk lav andel av eldre hunn-elefanter, og det truer hele øko-systemet elefantene er en del av. For bibliotekene er borte. For å kunne endre på dette, så sier forskningen som artikkelen refererer til at elefant-forvaltningen må begynne å inkludere kulturelle aspekter. All naturforvaltning må anerkjenne at elefanter – og andre dyr – har komplekse kulturer, der overføringen av kunnskap ikke kun skjer genetisk, men også sosialt. Den skrøpelige eldre elefanten må kanskje få leve, fordi hun besitter essensiell kunnskap for hele flokken. Det finnes med andre ord premisser for elefant-flokkenes overlevelse som ikke kan forklares og løses kun rasjonelt.
foto Don Pinnock
Jeg leste denne artikkelen mens jeg samtidig skrev innlegget om blikktallerkner, om hvordan disse gjenstandene resonnerer også i vår norske kultur. Som forberedelser til innlegget gjorde jeg nettsøk på blikk-gjenstander i Norge og deres historie. Jeg vet ikke om det er slik i din nettleser, men i min er det nå sånn at når jeg gjør et nettsøk på et emne, så kommer et AI-generert form for svar og oppsummering opp øverst, uten at jeg har bedt om det.
Nå søkte jeg følgende ord: blikktallerken historikk. Og da stod det øverst på søke-siden:
Kunstig intelligens kan ikke gi et overblikk for dette søket.
Nemlig.
Og det er jo nettopp dette artikkelen om elefantene forteller oss. At kilden til kunnskap om det å skulle klare å manøvrere som menneske ikke kun kan komme fra hva som gjelder her og nå, fra hva som er rasjonelt og tidsbesparende. AI kan ikke fjerne de grunnleggende – og mange ganger vanskelige – utfordringene med å være menneske. Vi trenger våre bibliotek, både konkret og i overført betydning. Kilden til kunnskap om å være menneske er ikke kun et nettsøk eller en AI-bot unna. Det er vel derfor at håndverkstradisjoner fortsatt appellerer til oss moderne mennesker, fordi vi aner, ofte ubevisst, nettopp dette. Og det er vel noe av grunnen til at en blikktallerken og en kurv kan selges som høyt skattet kunst.
Nå går jeg ut og luker litt i juni-regnet – og så hører du fra meg igjen like før sommermarkedet.
Fram til da – lev vel – og som min sørafrikanske venn Erika ville ha sagt: Be good.
Når blir tradisjonelt håndverk til kunst? Tradisjonelt afrikansk håndverk er hovedsak enten kulturelt håndverk eller brukshåndverk – eller en kombinasjon. For eksempel er tradisjonelle masker rotfestet i kulturelle uttrykk som sermonier og ritualer, mens kurver er eksempler på brukshåndverk. Gjenstander som spyd og kniver kan være en kombinasjon. Det kulturelle håndverket finner du i museumssamlinger og private kunstsamlinger over hele verden, men du finner også brukshåndverk i disse samlingene.
Men når går brukshåndverk over til å bli kunstobjekter? Når blir en kurv noe mer enn en kurv?
Dette er som regel relatert til håndverkeren, og gjenstandene er selvfølgelig unika-gjenstander. En kurv som blir til kunst, finnes det bare én av. Zulu-kurver, for eksempel, som er kjent for intrikate mønstre og derfor inviterer til stor personlig tolkning fra den som lager dem, er typiske eksempler på brukshåndverk som blir kunstgjenstander. Kjente Zulu-kurvmakere lager ikke kurver som skal brukes, de lager kurver som selges som kunstobjekter. Samme med keramikere. En keramikk-vase som lages av en kjent kunstner blir et kunstobjekt, med priser deretter. Ardmore Ceramics er et eksempel på det.
Ardmore-vaseZulu-kurv laget av Reuben Ndwandwe, ca 1990
Men noen ganger er det andre faktorer også enn kun særs dyktige og kunstneriske håndverkere Her er en historie om det:
Jeg følger med på auksjonshus i Sør-Afrika som inkluderer afrikansk brukshåndverk i sine porteføljer. Strauss Art er et slikt auksjonshus, og de har som regel 3-4 slike auksjoner i året. Jeg følger med fordi jeg er alltid nysgjerrig på de rike brukshåndverkskulturene i det sørlige Afrika, og det er alltid noe nytt å lære. I februar hadde Strauss Art en auksjon som de kalte «Woven Legacies», og her var det først og fremst kurver i ulike materialer som ble auksjonert: Zulu-kurver, telefontråd-kurver, noen sjeldne kurver fra Rwanda og Ghana, Kuba-kleder og andre vevnader, men også smykker og møbler, som alle hadde det til felles at de hadde noe «vev-aktig» ved seg.
Tilbake til kurvene. Det var 3 gjenstander som fanget min oppmerksomhet umiddelbart. Tror det var fargene, og at jeg ikke med en gang skjønte hva det var:
De 3 kunstverkene er laget av hhv. Gcebile Mamba, Jabu Ndwandwa og Lucy Makhabane
Så jeg kikket nærmere. Og oppdaget, til min store overraskelse og begeistring, at disse gjenstandene var laget av Tintsaba fra Piggs Peak i Eswatini – den lille håndverksbedriften som jobber med fin sisal og lager først og fremst kurver – kanskje du husker disse fra sommermarkedet i 2023? Eller Arum-liljene og de små boksene, alle til salgs på julemarkedet nå i desember?
Tintsaba lager i utgangspunktet 2 typer kurver – standard ensfargede og kurver med mønster. Kurvene med mønster er sevfølgelig litt dyrere, fordi de tar lenger tid å lage. Som for eksempel denne fra Isandis sommermarked i 2023.
Disse kurvene på Strauss Art-auksjonen var jo helt klart med mønster, og så kikket jeg nærmere og skjønte at kurvene var rett og slett replika av blikktallerkener og blikkboller. Og at kunstverket var selve orginalen, sammen med den vevde tolkningen. Dette er hvordan Strauss Art beskrev de 3 kunstverkene:
Instead of weaving their usual geometric and symmetrical patterns, these skilled artisans from Tintsaba have experimented with something new. They have taken the enamelware bowl which holds such resonance within the African home and landscape as a starting point. The random rust and wear of these discarded bowls, which are often found on the periphery of clean swept yards of rural homesteads, has been meticulously copied into the sisal medium, sparking a dynamic conversation around traditional artistry, history and material culture.
Og prisene? De tre settene ble verdsatt til mellom Zar 4.000-Zar 4.500 for den blå, og Zar 2.000-Zar 2.500 for de to andre, dvs mellom Nok 1.200 og 2.600. (Verdifastsettelsen av disse type gjenstander er alltid vanskelig. For det er jo trender, selvfølgelig – men samtidig er nok kjøperne på disse auksjonene først og fremst interessert i gjenstandene av personlige grunner, og de kjøper dem derfor ikke som investeringer, som de tror blir mer verdt i framtida.)
Dette var altså en fortelling om gamle rustne bruksgjenstander som ble sett på som verdiløse, men som ble gitt status og betydning gjennom å bli ny-tolket – i et annet materiale, og med en særs dyktig kunsthåndverkers blikk. Og til sammen ble den gamle rustne bollen og den nye kurven en sterk symbiose som vekker minner som mange kan relatere seg til, på godt og ondt. Den nye håndlagde kurven gjorde at man så den gamle masseproduserte rustne bollen på en ny måte.
Nå hadde det seg slik at jeg uansett skulle ta kontakt med Tintsaba, for å bestille flere Arum-liljer, hvite denne gangen. Så jeg skrev til Richard med bestillingen, og ga samtidig komplimenter for kunstverkene og nevnte at jeg kunne være veldig interessert i å kjøpe noe tilsvarende, dersom Tintsaba skulle gjenta dette på noe vis. «For blikk-boller og blikk-tallerkener resonnerer i min norske kultur også», skrev jeg.
Og så fikk jeg svar fra Richard om at han hadde 2 kunstverk igjen, og dessuten noen «prøvetrykk» – Épreuve d’Artiste – i den blå og den varmgule fargen. Kunne jeg være interessert i disse? Selvfølgelig kunne jeg det! Og kunne Tintsaba også lage noen ensfargede kurver i de to fargene? Det tror jeg nemlig Isandis kunder vil like. Og det kunne Tintsaba gjøre.
Og nå er de her! Slik ser samlingen ut, som blir til salgs på Isandis lille mini-sommermarked nå i juni:
Tilbake til dette med disse gjenstandene, som resonnerer også i norsk kultur. Vi husker dem alle, kopper, boller og tallerkner laget i blikk, og med emaljert overflate for å gi farge. Praktiske, uknuselige – og billige.
Og det er jo derfor det er så mye historie og minner assosiert til disse hverdagslige gamle gjenstandene, også i Norge. Og som i det sørlige Afrika – minner på godt og ondt. For dersom du gjør et nettsøk med ordet «blikktallerken historie» så får du veldig mange treff. Historier og dokumentasjon på blikktallerkener som ble brukt av fanger før, under og etter krigen, barnehjemsbarn og såkalte åndssvake som måtte spise av blikk, folk i uendelig lange matutdelingskøer som står med blikktallerkener. Og så har du de mer lyse historiene, plukke-koppen i Alf Prøysens Blåbærturen, kopper av blikk som uovertruffent valg for ivrige turgåere som ville koke seg litt kaffe på et bål, og blide husmødre som sitter på trammen i sola, med blikk-koppen ved siden av seg.
Og mens vi i Norge først og fremst har minner om disse blikk-gjenstandene, så er de altså fortsatt en stor del av hverdagslivet til folk i det sørlige Afrika. Og det er derfor disse kunstverkene til Tintsaba gir så resonnans, tror jeg – fordi de er skapt med autensitet – og som gjør at vi, på den andre siden av kloden, som lever helt andre liv, allikevel kjenner igjen hva disse gjenstandene symboliserer.
Prisen disse 3 kunstverkene ble solgt for, sier sitt om nettopp dette med resonnans. Det blå settet ble solgt for Zar 44.555,- altså 10 ganger så mye som verdianslaget. Det varmgule settet ble solgt for Zar 10.500, og det grønne for Zar 21.100. Ingen andre av de 59 gjenstandene som var på auksjonen var i nærheten av samme budkamp.
Jeg vet ikke hvem som kjøpte disse verkene, hvor de bor, alder, kjønn eller bakgrunn. Jeg vet ikke noe om livene dere. Men det jeg er sikker på, er at de gjenkjente noe i disse bollene og kurvene som gjorde at for dem var prisen de betalte, verdt det.
Jeg legger ut «prøvetrykkene» i nettbutikken like før sommermarkedet 15. juni. Og dersom du lurer på priser og den slags, så blir det helt andre priser enn hva Strauss Art-auksjonen hadde.
Noen Isandi-produkter ser ut til å aldri miste sin appell…. spurvelurvene fra Professor Pedro er et slikt produkt. Og det er jo ikke så rart – man jo trekke på smilebåndet når man ser disse glade skapningene! Professor lager dem i det han kaller «random wire»-teknikk – først formes et skjelett av fuglen, og så får den form og fylde ved å tvinne ståltråden i ymse retninger. Fargen kommer til slutt – pulverlakkeringen gjøres av et firma i Cape Town. Og det er jo nettopp de uendelige fargemulighetene som gjør at spurvelurvene alltid fornyer seg. Til høstmarkedet kom det en mengde spurvelurver i 14 ulike farger – og nå som det blir mørkt og grått og stusselig utevær, så er det jo virkelig en vitamin-innsprøyting å kunne titte ut på en glad fugleflokk! For altså – Professors spurvelurver tåler allslags vær, og de flyr ikke av gårde – de er virkelig av den trofaste sorten.
Men det er ikke bare gammelt nytt. Fra Mungo er det kommet nyheter og påfyll i 2 omganger i vår, sammen med noen fantastiske massive fat i kiaat-tre, Professor Pedro har laget et par ståltråd-byster, og ikke minst: Han har laget noen fantastiske insekter! De kan klatre på en vegg, de kan pynte opp i en blomsterpotte, de kan ligge på et bord – og de hverken stikker eller klør eller gjør skade på plantene.
Jeg tar også fram div småbord, krakker og annet som passer inn på en sommerlig balkong, smykkekofferten har fått litt påfyll, og så blir det noen rotekasser med ymse.
Ved siden av Isandis varer, så har Kjersti Augland (tidligere Isandi-ansatt), fått ny forsyning av kurver fra Ghana som hun tar med seg hit til hagen.
