Hjem » kundetreff

Stikkord: kundetreff

  • Nyhetsbrev november 2025

    Nyhetsbrev november 2025

    God november-søndag!


    skrevet omgitt av varer til førjulsmarkedet 23. og 24. november – foreløpig er det nokså rotete…

    Hadde noen fortalt meg for sånn cirka 2 år siden at jeg kom igjen til å selge keramikk, så hadde jeg begynt å le. Men her sitter jeg nå, omgitt av nettopp keramikk.

    Ikke fra WonkiWare, riktignok, men fra Potterswork, et annet sagnomsust sørafrikansk keramikk-merke. Potterswork holder til i Muizenberg utenfor Cape Town, og har minst like lang fartstid som WonkiWare.

    Wonki Ware og Potterswork er ganske så ulike i uttrykk, og kort fortalt handler forskjellene på de to ikoniske keramikk-produsentene om form og dekor, samt hva i prosessen fra råleire til ferdig produkt man har vektlagt mest. WonkiWare har jo som kjennemerke det skakke og rare, som skyldes at de stort sett ikke bruker ferdige former for de ulike produktene, og fokuset er på selve formingen av leira. Potterswork, på sin side, bruker kun ferdige former. Men der WonkiWare lager mønster ved å trykke ferdige sjabolonger ned i leira, så håndmaler Potterswork hvert eneste produkt, med stor detaljrikdom. Og mens WonkiWare bruker sin logo-signatur trykket på undersiden av produktene, så er alle Pottersworks produkter signert av den som har malt. Videre: WonkiWares ulike stilarter er knyttet til form, mens uttrykket i Potterswork-produktene er knyttet til kombinasjonen av både form og dekor. Dette gjør også at Potterswork er mer skulpturelt i uttrykket.

    Som alltid er det en historie bak når det gjelder produktene Isandi selger – og her er Potterswork-historien:

    Jeg har jo «alltid» kjent til Potterswork, men har tenkt at stilen er for maksimalistisk for Isandis kunder, samt at det har vært mer enn nok jobb med å selge WonkiWare. Men så var det sånn at Karoo Angels deltok på den sørafrikanske standen på Maison&Objet-messen i Paris for 2 år siden. Et av de andre firmaene på standen var nettopp Potterswork, representert ved Carmen, ei ganske ung jente som jobber med markedsføring for bedriften. Vi fant tonen umiddelbart. Carmen hadde en bekymring, og det var hvordan hun skulle få med seg tilbake til Sør-Afrika alle produktene hun hadde på standen. Det ville bli heftig overvekt,og det var penger hun egentlig ikke hadde, for budsjettet var brukt opp for å få fraktet varene til messen. For å hjelpe til, så sa jeg at jeg kunne kjøpe noen produkter og ta med meg hjem til Oslo.

    Men det var ikke bare for å være snill at jeg foreslo å kjøpe litt fra standen, for det var noen produkter som fanget min interesse – Potterswork hadde nemlig med seg serien Potterseed, der dekoren er inspirert av den ikoniske fynbos-floraen, og selve formene på produktene har klare botaniske referanser. Og kombinasjonen av botaniske former og fynbos-inspirert dekor nærmest ropte på min oppmerksomhet, Så jeg kjøpte med meg hele utstillingen av noen slags bjeller som hang på kvister, men som egentlig skulle forestille maneter, men som like mye kunne være valmuer.

    Disse bjellene/manetene/valmuene hadde jeg på høstmarkedet her i Oslo noen uker seinere. De ble solgt med én gang, for kunde Grethe var den første som kom den dagen, og hun kjøpte alle – noe jeg skjønner godt. Altså fikk ingen andre Isandi-kunder beundret disse merkverdige, vakre og fascinerende hengende skapningene.

    Carmen og jeg beholdt kontakten videre, og til jul det året kjøpte jeg inn noen eggeglass, som mange av dere sikkert husker – og fordi de ble utsolgt umiddelbart, så kom det ny ladning eggeglass til vårmarkedet i 2024. Utsolgt med en gang, de også.

    På forsommeren i år tok Carmen kontakt og lurte på om jeg kanskje kunne tenke meg å bestille noe i år? Og mens jeg en dag og lukte i et bed og gledet meg til alt som skulle vokse og gro i de kommende månedene, så tenkte jeg – ja, det kan jeg. For hva om man bytter ut ordet ‘maksimalistisk’, som liksom er litt strengt, med “whimsical”? For “whimsical” betyr “noe lekent, ukonvensjonelt og annerledes som trigger fantasien” . Og det gjør jo Potterswork. Altså, rett og slett et veldig bra Isandi-produkt! Men det må være fra den botaniske serien, den med fynbos-dekoren, altså fra Potterseed. Og så bestilte jeg litt, noe av det ser du her:

    La det blomstre litt innendørs..

    Nå er det jo november. Og nettopp nå er det fint med litt botanikk innendørs, noe som kan minne oss om alt det hyggelige som venter etter en lang vinter. Som for eksempel små ramekin-skåler, formet som gladiol, tulipan, valume, trillium og solrose.

    Og alt fra Potterswork er altså håndmalt og signert.

    Her er kunstnerne som har dekorert gjenstandene som nå er kommet til Isandi: Sibongile, Monde, Mthulisi, Jabu, Nkosi og Focus. Og sjefs-dekoratøren hos Potterswork er Nicholas:

    Alle «småtingene» er lagt ut i nettbutikken. Det er også noen større fat og boller, fantastisk fine, selvfølgelig – og kun én i hver farge. De er ikke lagt ut i nettbutikken, enn så lenge. Og pris-nivået for Potterswork er sånn cirka WonkiWare-priser.

    I nettbutikken ser du at det er 4 av hver av produktene i hver farge-gruppe, og ved første øyekast ser disse like ut. Men kikker du nøyere, så ser du at de ikke er helt like allikevel. Og det er jo nettopp det som er så morsomt: De med prikker i midten, for eksempel, minner meg om synstest hos optikeren der du blir spurt: Ser du klarere og rundere prikker ved alternativ 1, eller 2?

    Potterswork er altså ganske “whimsical”. Og det er også poenget. For selv den minste Potterswork-skål bringer frodighet og personlighet til et hvert hverdagsbord – eller festbord. Du trenger ikke ha å masse Potterswork – og dessuten, alle skåler, ramekiner og asjetter kan fint stå framme og være til pynt. For de er som små skulpturer.

    Her kommer du til Potterswork i nettbutikken:

    De vakreste glasskuler

    Husker du de munnblåste glasskulene fra Ngwenya Glass, de som kan minne om gammeldagse kavler? Jeg hadde dem til salgs på sommermarkedet – men det er jo selvfølgelig nå at det er høysesong for glasskuler.

    Glasskulene på bildet ovenfor kjøpte jeg på et besøk hos Ngwenya for noen år tilbake. Da var kulene liksom ikke noe ordentlig produkt, men noe de testet ut på glassblåseriet. Det er de absolutt vakreste glasskulene jeg har. (og jeg har en del :)….) Det er noe med det munnblåste kombinert med gjenbruksglass som gir en farge, dybde og glans som er så utrolig fint og særegent. Særlig når en stråle fra en lav vintersol treffer dem.

    Men de ser ikke så verst ut i en halvfrossen høsthage, heller…

    Nå er glasskulene absolutt blitt et ordentlig produkt hos Ngwenya – og du finner dem i nettbutikken – pakkene på 6 og 10 kan anbefales!

    her kommer du til glasskulene i nettbutikken

    Litt engle-inspirasjon

    Inspirert av fargene og skinnet i vinterlandskapet fant jeg fram et knippe Karoo-engler med klare farger i turkis , sølv og hvitt – og tok noen bilder i høsthagen.

    Og når jeg først var i gang, så bare måtte jeg også ta noen utebilder av Aarde-engler – fargespillet i de englene er så veldig levende!

    Og etterpå måtte de alle hvile seg litt på noen Potterswork-fat. Bortsett fra lille Estalien, da – hun er så utrolig opptatt av å vise at hun kan stå.

    Jeg har jo helt glemt å gi klokkeslett for førjulsmarkedet – men altså:

    Søndag 23. november kl. 12.00 – 16.00

    Mandag 24. november: kl. 14.00 – 18.00

    Og stedet er her hvor jeg sitter nå, omringet av kaos – altså i Lille Huseby vei 6b. I uka som kommer skal jeg få orden på det hele, og det er også noen flere nyheter jeg gjerne vil dele med deg før markedet. Så du hører fra meg igjen på torsdag, tenker jeg.

    Jeg sitter her og ser på mengder av vakre frosne blader på plenen som jeg bør flytte til alle bed som trenger vinterdekke. Og det skal jeg nok se å få gjort. Men først skal jeg gjøre noe viktigere – nemlig å ønske deg en fin søndag videre og en god uke – og så hører du fra meg igjen ganske snart.

    Sala pila,

    Kjersti

  • Nyhetsbrev september 2025

    Nyhetsbrev september 2025

    God tirsdag kveld!

    jeg rakk så vidt et nyhetsbrev i september også…

    Jeg begynner med det viktigste:

    Høstmarkedet blir IKKE 19. og 20. oktober, som tidligere annonsert. Det blir derimot et førjulsmarked 23. og 24. november. (samt «Julemarked i siste liten» 14. og 15. desember). Og årsaken til utsettelsen er rett og slett at skipet underveis med Isandi-varer er kraftig forsinket, så jeg tar ikke risikoen på at sendingen kommer for seint. Og så skal jeg være bortreist noen uker i november. Men altså – 23. og 24. november blir det hyggelig marked her i Lille Huseby vei – denne gangen til og med i to etasjer. Med andre ord – det blir en del ting & tang – eller tant & fjas, alt etter som man ser det.

    Mens jeg har ventet på at skipet skal seile inn Oslo-fjorden, så har jeg oppdatert nettbutikken med noen av de nye produktene som kommer, mens andre må vente til de faktisk er her, fordi jeg må ta bilder.

    Til alle dere som har restbestillinger (først og fremst engler), så kommer de dalende i god tid før jeg reiser, og jeg skal sørge for at de lander hos dere mens det fortsatt er oktober.

    Verdens mest praktiske – og dyreste? – handlenett

    Ikke alle de nye produktene som nå er i nettbutikken er kanskje hva du assosierer som typiske Isandi-produkter – men det er altså håndverk så godt som noe: Her er nemlig verdens mest praktiske handlenett, eller Box Tote, som det heter når man skal selge dette som noe trendy. Men grunnen til at det har funnet veien til Isandi er ikke at det er trendy, men det særs praktiske aspektet. Og her snakker jeg med flere års erfaring :).

    Historien er som følger:

    The Joinery er et sørafrikansk livsstilsmerke som egentlig ikke selger produktene sine i butikker, bortsett fra i deres egen nettbutikk. The Joinerys forretningside er å lage reiserelaterte produkter for kjente merkevarer i luksus-segmentet – først og fremst boutique-hoteller og lodger i Afrika. Og hva er det med The Joinerys produkter som er så attraktivt for denne nisjen? Jo, kombinasjonen av 100% resirkulert produkter, laget av lokale råvarer – dvs brukte plastflasker – lokal og etisk bevisst produksjon, samt at produktene utstråler veldig «design». men på en dempet måte. Det er litt sånn «quiet luxury» – det er jo et eget segment, det der – «eco-luxury» kaller The Joinery det selv.

    Men min introduksjon til The Joinerys produkter hadde veldig lite med «quiet luxury» å gjøre – tvert imot, jeg hadde rett og slett behov for et stort, praktisk og holdbart handlenett! Og det fant jeg for noen år siden i en matbutikk i Cape Town, som kjørte en kampanje for gjenbruk og «go green», og som da hadde en spesiell type handlenett til salgs. Ikke av de rimeligste, men veldig annerledes. Jeg så det med en gang: Dette var handlenettet i mitt liv. Nettet var i et filtmateriale som både var fast og mykt på én gang. Og ikke minst: Det hadde en stor, bred bunn.

    Du vet, den typen der du kan sette flasker, melke- og eggekartonger i bunnen, og fylle opp med andre matvarer – og så holder alt seg stabilt på plass, og hverken bærehåndtak eller sømmer ryker. Det tåler vann, fasongen holder seg, og det er ekstremt slitesterkt.

    Etter kort tid hadde jeg 3 slike handlenett, og nå etter 4-5 år er de fortsatt i bruk hver uke – og er stadig like praktiske. Dessuten bruker jeg dem som pakke-bag til alt mulig som man frakter hit og dit, og når de ikke er i bruk, så folder jeg dem flate. i fjor høst var planen å kjøpe inn flere av disse mens jeg var i Cape Town, både til mine egne oppbevaringsbehov – for det kan de også brukes til – og som gaver, for man vil jo at andre også skal få eie verdens beste handlenett! Men de hadde jo for lengst sluttet å selge disse i den lokale matbutikken: “Hadde jeg ikke fått med meg at The Joinery nå befant seg i luksus-segmentet?”

    Hm, tenkte jeg – da må jeg prøve «Isandi-veien» – for det er jo helt sikkert noen Isandi- kunder som også vil sette pris på verdens beste handlenett? Så da tok jeg kontakt med The Joinery og lurte på om Isandi kunne handle direkte fra dem, selv om de egentlig ikke selger til andre butikker? Og det kunne de. Og nå er altså et lite utvalg underveis. Det er ikke det rimeligste handlenettet du kan få tak i, tvert i mot. Det er antakelig det dyreste handlenettet du kommer til å kjøpe. Og bare for å ha nevnt det – handlenettene som nå er i nettbutikken er mer forseggjort og ser mer lekre ut enn de som jeg har. Men de har samme fantastiske kvalitet.

    Du finner noen få eksemplarer i nettbutikken, i to ulike størrelser og farger, samt noen fine oppbevaringsbokser. Og der leser du også mer om filtstoffet FutureFelt som The Joinery har selv utviklet og bruker i alle produktene.

    The Joinery i nettbutikken

    Lizos sebra-lysestake

    Jeg viste i forrige nyhetsbrev bilde av en sebra-lysestake. Den er laget av Lizo – og han har laget flere, som nå er lagt ut i nettbutikken – 18 stykker – og de kommer altså om et par ukers tid seilende inn Oslo-fjorden. Sammen med en elefant :).

    For den drevne Isandi-kunde så kan lysestakene I stil minne om Ardmore – og det er absolutt likheter, men samtidig også mange ulikheter. Den frodige bruken av dyremotiver kjennertegner både Lizos arbeider og Ardmore, selv om de kommer fra ulike kulturer: Lizos figurer har røtter i Xhosa-kultur, mens Ardmore i Zulu-kultur. Den virkelig store forskjellen ligger i at Ardmore alltid har hatt et solid apparat rundt seg, både når det gjelder produktutvikling, salg og markedsføring, og med nok mengder av «gamle penger» som tålmodig har kunnet bygge opp Ardmore til å bli det verdensberømte keramikk-studioet og merkevaren det nå er, med helt unike produkter som når gallerier og kunst-samlinger verden over.

    Lizo har også kjøpesterke kunder som sitt marked, men hans figurer har en helt annen opprinnelse – de stammer fra en synergi som oppstod for mange år siden mellom landsbyene Hogsback og eHala.

    Kort fortalt: Hogsback ligger på toppen av Amatole-fjellene i Eastern Cape. Du snirkler deg oppover det frodige fjellpartiet, og så kommer du til en liten landsby som gir deg umiddelbare assosiasjoner til engelske små landsbyer og cottage gardens. Se for deg bugnende rosebusker og rhododendron, bekker og fossefall og pittoreske gamle hus overgrodd av villvin. Ved bunnen av Amataloe-fjellene, der veien til Hogsback starter, ligger en annen landsby – eHala. Der er det ikke frodige engelske hager som er første-inntrykket, for å si det sånn. Under apartheid var lille Hogsback del av det «ekte» Sør-Afrika, mens landsbyene nede på sletta var bantustans, områder for «de innfødte». Oppe i Hogsback bodde det kun hvite, nede på sletta bodde det kun svarte. I Hogsback var det penger, i eHala var det arbeidskraft som Hogsback kunne benytte seg av.

    I eHala var det også en annen ting, nemlig en spesiell leire som finnes ved foten av Amatole-fjellene. Og det er denne leira som skapte kunstnere og kunstverk med røtter i Xhosa-kulturen. Markedet for produktene var de velstående turistene som besøkte Hogsback. Så når arbeidskraften fra om morgenen dro opp til Hogsback, så hadde de med seg et utvalg av figurer og gjenstander laget av denne leira, og så skapte de seg et slags marked der, som gav hardt tiltrengte ekstra inntekter.

    Turistene tok – og fortsatt tar – vel imot figurene, for alle med et litt trenet øye så at dette var noe annet enn vanlige «curios», dette var ganske unike gjenstander, rett og slett. Såpass at det er forsket på både symbiosen mellom Hogsback og eHala, og ikke minst hvilke figurer som ble og blir laget av leiren.

    Lizo forlot eHala for mange år siden, og i dag bor og jobber han i Gugulethu-township’en utafor Cape Town. Og nå har hans uvanlige sebra-lysestaker nådd Norge. Og så kan man jo bare fundere på hva som kunne ha vært markedet for disse leireproduktene, dersom de også hadde hatt et apparat og ressurser som Ardmore i ryggen.

    Lizo Nqosino med en av sine skulpturer

    Ingen av Lizos sebra-lysestaker er helt like, så for deg som forhåndsbestiller i nettbutikken, så tar jeg bilder når de kommer, og så kan du plukke ut den/de du liker best.

    Du hører fra meg igjen om ikke så mange ukene, og da det det handle om blant annet dette bildet:

    I mellomtiden ønsker jeg deg gode oktober-dager – og igjen, til dere med forhåndsbestillinger av engler og den slags – alt blir sendt/levert i løpet av oktober. Og 23. og 24. november er det altså marked.

    Sala Pila.

    Kjersti

  • Nyhetsbrev juni 2025

    Nyhetsbrev juni 2025

    God søndag!

    Det var jo sånn at det egentlig ikke skulle være noen flere Isandi sommermarkeder. I fjor var det siste. Men, nå blir det et lite sommermarked allikevel, nærmere bestemt:

    søndag 15. juni og mandag 16. juni

    Og alt skyldes noen blikktallerkner og noen kurver. Samt at noen av dere har bestilt Mungo og den slags, og at det er kommet litt nytt inn som er veldig fint, og at det er alltid hyggelig å treffe Isandi-venner!

    Men altså, det var først og fremst noen blikktallerkner og noen kurver som gjorde at jeg ombestemte meg.

    Når håndverk blir til kunst

    For å gjøre en lang historie kort:

    Tintsaba i Eswatini lager produkter i fin sisal – først og fremst kurver, som er kjent over hele håndverks-verdenen på grunn av kvaliteten og fargene. Men i vinter gjorde den lille håndverksbedriften en bemerkelsesverdig entré i kunst-auksjonenes verden.

    Dette er hva som ble auksjonert:

    Og hva var disse kunstobjektene? Jo, 3 gamle, rustne blikktallerkener sammen med nytolkninger av disse, i form av en sisalkurv. Og disse kunstobjektene ble solgt for langt, langt over verdifastsettelsen, som i utgangspunktet ikke var veldig lav. Det ene objektet gikk faktisk for 10 ganger så mye. Det er veldig uvanlig, for å si det forsiktig.

    Jeg har skrevet om dette uvanlige her:

    Og det som også er oppsiktsvekkende er at nå er 6 Epreuves d’Artiste –  «prøvetrykk» – av disse kurv-tolkningene kommet til Isandi. Intet mindre. Og det tenkte jeg er vel verdt et bittelite sommermarked.  De 6 «prøve-kurvene» kan både beundres og studeres – sammen med noen ensfargede varianter –  på sommermarkedet. Jeg legger dem også ut i nettbutikken noen dager før markedet – og prisene blir langt fra avskrekkende.

    Mer fint håndverk…

    Til sommermarkedet er det også kommet påfyll av Mungo, og nettbutikken er nå oppdatert. Der vil du se at det er noe Mungo som har 30% rabatt – det er typisk sånne ting som det er én igjen av, og som jeg ikke kommer til å bestille inn igjen med det første.

    Og så er det kommet spektakulære kurver til helårs utendørsbruk fra Professor, og flotte ting fra Ngwenya – glassblåseriet i Eswatini. Men mer om alt dette i neste kundebrev. For nå skal det handle om elefanter.

    Om elefanter og bibliotek

    Jeg følger en sørafrikansk journalist som skriver om klima og miljø. Don Pinnock heter han. I et afrikansk perspektiv handler klima og miljø ofte om naturforvaltning, selvfølgelig. Om dyrene i Afrika. Denne uka hadde Pinnock en artikkel om elefanter: When the elders fall silent — how the loss of elephant matriarchs fractures a society.

    foto av Don Pinnock, hentet fra artikkelen

    Forskere har sett på hvorfor det er en økning i konfrontasjoner mellom elefanter og mennesker, hvorfor det er flere uventede dødsfall blant elefanter, hvorfor det er mer aggressivitet blant mange elefanter – med andre ord: Hvorfor elefanter ser ut til å være mer utsatt enn før. Og svaret forskerne har kommet fram til, er at det er fordi flere voksne hunn-elefanter blir drept. Som du vet, elefanter opptrer i flokk, og det er matriarkalske samfunn. Altså, det er en hunn-elefant som er sjefen for alle. Og det er hunn-elefanten som sitter på kritisk kunnskap som må overføres til de neste generasjoner for at de skal overleve. Det er disse matriarkene som kjenner migrasjonsrutene, som vet hvor vannhullene er, som vet hva som må tolkes som farer og hvordan man møter dem. Eller, som det står i artikkelen: De gamle hunn-elefantene er flokkens bibilotek.

    Hittil har naturforvaltning av elefant-flokker stort sett handlet om å holde det totale antallet under kontroll, forebygge konsekvensene av klimaendringer, samt å hindre krypskyting. Dessverre er krypskyting en industri i stadig vekst – det finnes alltid folk som er villig til å betale hva som helst for å få et kjempestort elfenben. Og de største støttennene har selvfølgelig de gamle elefantene. Og når det gjelder beskatning av bestanden, så har man vektlagt hvem av elefantene som er friske og hvem som virker syke. Og de sykeste blir tatt ut først. Og for å bøte på klimaendringene, så har man flyttet elefantene til nye områder, uten å vektlegge tyngst hvem av elefantene man flytter.

    Og resultatet av dette er at det i noen nasjonalparker nå er en kritisk lav andel av eldre hunn-elefanter, og det truer hele øko-systemet elefantene er en del av. For bibliotekene er borte. For å kunne endre på dette, så sier forskningen som artikkelen refererer til at elefant-forvaltningen må begynne å inkludere kulturelle aspekter. All naturforvaltning må anerkjenne at elefanter – og andre dyr – har komplekse kulturer, der overføringen av kunnskap ikke kun skjer genetisk, men også sosialt. Den skrøpelige eldre elefanten må kanskje få leve, fordi hun besitter essensiell kunnskap for hele flokken. Det finnes med andre ord premisser for elefant-flokkenes overlevelse som ikke kan forklares og løses kun rasjonelt.

    foto Don Pinnock

    Jeg leste denne artikkelen mens jeg samtidig skrev innlegget om blikktallerkner, om hvordan disse gjenstandene resonnerer også i vår norske kultur. Som forberedelser til innlegget gjorde jeg nettsøk på blikk-gjenstander i Norge og deres historie. Jeg vet ikke om det er slik i din nettleser, men i min er det nå sånn at når jeg gjør et nettsøk på et emne, så kommer et AI-generert form for svar og oppsummering opp øverst, uten at jeg har bedt om det.

    Nå søkte jeg følgende ord: blikktallerken historikk. Og da stod det øverst på søke-siden:

    Kunstig intelligens kan ikke gi et overblikk for dette søket.

    Nemlig.

    Og det er jo nettopp dette artikkelen om elefantene forteller oss. At kilden til kunnskap om det å skulle klare å manøvrere som menneske ikke kun kan komme fra hva som gjelder her og nå, fra hva som er rasjonelt og tidsbesparende. AI kan ikke fjerne de grunnleggende – og mange ganger vanskelige – utfordringene med å være menneske. Vi trenger våre bibliotek, både konkret og i overført betydning. Kilden til kunnskap om å være menneske er ikke kun et nettsøk eller en AI-bot unna. Det er vel derfor at håndverkstradisjoner fortsatt appellerer til oss moderne mennesker, fordi vi aner, ofte ubevisst, nettopp dette.  Og det er vel noe av grunnen til at en blikktallerken og en kurv kan selges som høyt skattet kunst.

    Nå går jeg ut og luker litt i juni-regnet – og så hører du fra meg igjen like før sommermarkedet.

    Fram til da – lev vel – og som min sørafrikanske venn Erika ville ha sagt: Be good.

    Kjersti

  • En historie om en blikktallerken og en kurv

    En historie om en blikktallerken og en kurv

    Når blir tradisjonelt håndverk til kunst? Tradisjonelt afrikansk håndverk er hovedsak enten kulturelt håndverk eller brukshåndverk – eller en kombinasjon. For eksempel er tradisjonelle masker rotfestet i kulturelle uttrykk som sermonier og ritualer, mens kurver er eksempler på brukshåndverk. Gjenstander som spyd og kniver kan være en kombinasjon. Det kulturelle håndverket finner du i museumssamlinger og private kunstsamlinger over hele verden, men du finner også brukshåndverk i disse samlingene.

    Men når går brukshåndverk over til å bli kunstobjekter? Når blir en kurv noe mer enn en kurv?

    Dette er som regel relatert til håndverkeren, og gjenstandene er selvfølgelig unika-gjenstander. En kurv som blir til kunst, finnes det bare én av. Zulu-kurver, for eksempel, som er kjent for intrikate mønstre og derfor inviterer til stor personlig tolkning fra den som lager dem, er typiske eksempler på brukshåndverk som blir kunstgjenstander. Kjente Zulu-kurvmakere lager ikke kurver som skal brukes, de lager kurver som selges som kunstobjekter. Samme med keramikere. En keramikk-vase som lages av en kjent kunstner blir et kunstobjekt, med priser deretter. Ardmore Ceramics er et eksempel på det.

    Men noen ganger er det andre faktorer også enn kun særs dyktige og kunstneriske håndverkere Her er en historie om det:

    Jeg følger med på auksjonshus i Sør-Afrika som inkluderer afrikansk brukshåndverk i sine porteføljer. Strauss Art er et slikt auksjonshus, og de har som regel 3-4 slike auksjoner i året. Jeg følger med fordi jeg er alltid nysgjerrig på de rike brukshåndverkskulturene i det sørlige Afrika, og det er alltid noe nytt å lære. I februar hadde Strauss Art en auksjon som de kalte «Woven Legacies», og her var det først og fremst kurver i ulike materialer som ble auksjonert: Zulu-kurver, telefontråd-kurver, noen sjeldne kurver fra Rwanda og Ghana, Kuba-kleder og andre vevnader, men også smykker og møbler, som alle hadde det til felles at de hadde noe «vev-aktig» ved seg.

    Tilbake til kurvene. Det var 3 gjenstander som fanget min oppmerksomhet umiddelbart. Tror det var fargene, og at jeg ikke med en gang skjønte hva det var:

    De 3 kunstverkene er laget av hhv. Gcebile Mamba, Jabu Ndwandwa og Lucy Makhabane

    Så jeg kikket nærmere. Og oppdaget, til min store overraskelse og begeistring, at disse gjenstandene var laget av Tintsaba fra Piggs Peak i Eswatini – den lille håndverksbedriften som jobber med fin sisal og lager først og fremst kurver – kanskje du husker disse fra sommermarkedet i 2023? Eller Arum-liljene og de små boksene, alle til salgs på julemarkedet nå i desember?

    Tintsaba lager i utgangspunktet 2 typer kurver – standard ensfargede og kurver med mønster. Kurvene med mønster er sevfølgelig litt dyrere, fordi de tar lenger tid å lage. Som for eksempel denne fra Isandis sommermarked i 2023.

    Disse kurvene på Strauss Art-auksjonen var jo helt klart med mønster, og så kikket jeg nærmere og skjønte at kurvene var rett og slett replika av blikktallerkener og blikkboller. Og at kunstverket var selve orginalen, sammen med den vevde tolkningen. Dette er hvordan Strauss Art beskrev de 3 kunstverkene:

    Instead of weaving their usual geometric and symmetrical patterns, these skilled artisans from Tintsaba have experimented with something new. They have taken the enamelware bowl which holds such resonance within the African home and landscape as a starting point. The random rust and wear of these discarded bowls, which are often found on the periphery of clean swept yards of rural homesteads, has been meticulously copied into the sisal medium, sparking a dynamic conversation around traditional artistry, history and material culture.

    Og prisene? De tre settene ble verdsatt til mellom Zar 4.000-Zar 4.500 for den blå, og Zar 2.000-Zar 2.500 for de to andre, dvs mellom Nok 1.200 og 2.600. (Verdifastsettelsen av disse type gjenstander er alltid vanskelig. For det er jo trender, selvfølgelig – men samtidig er nok kjøperne på disse auksjonene først og fremst interessert i gjenstandene av personlige grunner, og de kjøper dem derfor ikke som investeringer, som de tror blir mer verdt i framtida.)

    Dette var altså en fortelling om gamle rustne bruksgjenstander som ble sett på som verdiløse, men som ble gitt status og betydning gjennom å bli ny-tolket – i et annet materiale, og med en særs dyktig kunsthåndverkers blikk. Og til sammen ble den gamle rustne bollen og den nye kurven en sterk symbiose som vekker minner som mange kan relatere seg til, på godt og ondt. Den nye håndlagde kurven gjorde at man så den gamle masseproduserte rustne bollen på en ny måte.

    Nå hadde det seg slik at jeg uansett skulle ta kontakt med Tintsaba, for å bestille flere Arum-liljer, hvite denne gangen. Så jeg skrev til Richard med bestillingen, og ga samtidig komplimenter for kunstverkene og nevnte at jeg kunne være veldig interessert i å kjøpe noe tilsvarende, dersom Tintsaba skulle gjenta dette på noe vis. «For blikk-boller og blikk-tallerkener resonnerer i min norske kultur også», skrev jeg.

    Og så fikk jeg svar fra Richard om at han hadde 2 kunstverk igjen, og dessuten noen «prøvetrykk» – Épreuve d’Artiste – i den blå og den varmgule fargen. Kunne jeg være interessert i disse? Selvfølgelig kunne jeg det! Og kunne Tintsaba også lage noen ensfargede kurver i de to fargene? Det tror jeg nemlig Isandis kunder vil like. Og det kunne Tintsaba gjøre.

    Og nå er de her! Slik ser samlingen ut, som blir til salgs på Isandis lille mini-sommermarked nå i juni:

    Tilbake til dette med disse gjenstandene, som resonnerer også i norsk kultur. Vi husker dem alle, kopper, boller og tallerkner laget i blikk, og med emaljert overflate for å gi farge. Praktiske, uknuselige – og billige.

    Og det er jo derfor det er så mye historie og minner assosiert til disse hverdagslige gamle gjenstandene, også i Norge. Og som i det sørlige Afrika – minner på godt og ondt. For dersom du gjør et nettsøk med ordet «blikktallerken historie» så får du veldig mange treff. Historier og dokumentasjon på blikktallerkener som ble brukt av fanger før, under og etter krigen, barnehjemsbarn og såkalte åndssvake som måtte spise av blikk, folk i uendelig lange matutdelingskøer som står med blikktallerkener. Og så har du de mer lyse historiene, plukke-koppen i Alf Prøysens Blåbærturen, kopper av blikk som uovertruffent valg for ivrige turgåere som ville koke seg litt kaffe på et bål, og blide husmødre som sitter på trammen i sola, med blikk-koppen ved siden av seg.

    Og mens vi i Norge først og fremst har minner om disse blikk-gjenstandene, så er de altså fortsatt en stor del av hverdagslivet til folk i det sørlige Afrika. Og det er derfor disse kunstverkene til Tintsaba gir så resonnans, tror jeg – fordi de er skapt med autensitet – og som gjør at vi, på den andre siden av kloden, som lever helt andre liv, allikevel kjenner igjen hva disse gjenstandene symboliserer.

    Prisen disse 3 kunstverkene ble solgt for, sier sitt om nettopp dette med resonnans. Det blå settet ble solgt for Zar 44.555,- altså 10 ganger så mye som verdianslaget. Det varmgule settet ble solgt for Zar 10.500, og det grønne for Zar 21.100. Ingen andre av de 59 gjenstandene som var på auksjonen var i nærheten av samme budkamp.

    Jeg vet ikke hvem som kjøpte disse verkene, hvor de bor, alder, kjønn eller bakgrunn. Jeg vet ikke noe om livene dere. Men det jeg er sikker på, er at de gjenkjente noe i disse bollene og kurvene som gjorde at for dem var prisen de betalte, verdt det.


    Jeg legger ut «prøvetrykkene» i nettbutikken like før sommermarkedet 15. juni. Og dersom du lurer på priser og den slags, så blir det helt andre priser enn hva Strauss Art-auksjonen hadde.

  • Fargeglade spurvelurver

    Fargeglade spurvelurver

    Noen Isandi-produkter ser ut til å aldri miste sin appell…. spurvelurvene fra Professor Pedro er et slikt produkt. Og det er jo ikke så rart – man jo trekke på smilebåndet når man ser disse glade skapningene! Professor lager dem i det han kaller «random wire»-teknikk – først formes et skjelett av fuglen, og så får den form og fylde ved å tvinne ståltråden i ymse retninger. Fargen kommer til slutt – pulverlakkeringen gjøres av et firma i Cape Town. Og det er jo nettopp de uendelige fargemulighetene som gjør at spurvelurvene alltid fornyer seg. Til høstmarkedet kom det en mengde spurvelurver i 14 ulike farger – og nå som det blir mørkt og grått og stusselig utevær, så er det jo virkelig en vitamin-innsprøyting å kunne titte ut på en glad fugleflokk! For altså – Professors spurvelurver tåler allslags vær, og de flyr ikke av gårde – de er virkelig av den trofaste sorten.

    Du finner dem i nettbutikken her:

  • Velkommen til Isandis sommer-marked!

    Velkommen til Isandis sommer-marked!

    Jeg ønsker velkommen til sommer-marked her i Lille Huseby vei 6b!

    • Søndag 9. juni kl. 12.00 – 16.00
    • Mandag 10. juni kl. 12.00 – 17.00

    Jeg har lett dypt og grundig i Isandis utømmelige lille vintage-lager – og her kan du se litt hva som blir til salgs:

    Men det er ikke bare gammelt nytt. Fra Mungo er det kommet nyheter og påfyll i 2 omganger i vår, sammen med noen fantastiske massive fat i kiaat-tre, Professor Pedro har laget et par ståltråd-byster, og ikke minst: Han har laget noen fantastiske insekter! De kan klatre på en vegg, de kan pynte opp i en blomsterpotte, de kan ligge på et bord – og de hverken stikker eller klør eller gjør skade på plantene.

    Jeg tar også fram div småbord, krakker og annet som passer inn på en sommerlig balkong, smykkekofferten har fått litt påfyll, og så blir det noen rotekasser med ymse.

    Ved siden av Isandis varer, så har Kjersti Augland (tidligere Isandi-ansatt), fått ny forsyning av kurver fra Ghana som hun tar med seg hit til hagen.

    Velkommen skal du være!

    Beste hilsen Kjersti

  • Litt av hvert på sommermarked

    Litt av hvert på sommermarked

    Noen bilder fra Isandis vintage-lager – som blir tatt fram på Isandis sommermarked 9. og 10. juni.

    Først ut – noe staselig i ståltråd og perler:

    Palme-lysestaker i ståltråd og perler! Selv bruker jeg dem som «stamme» for borddekorasjoner, måten de er laget på gjør at du lett fester hva enn du måtte ønske i bladene – som er bøyelige i alle retninger. Her er det blomster fra vårhagen på festbordet. Passer både inne og ute, staselige som de er! Pris kr. 1.200 per stk.

    Så litt av hvert annet – klikk på bildene så ser du priser.

    Og til slutt: Shwe-Shwe Poppis hygger seg på en grønnmalt benk i hagen. Kr. 50,- per stk. Jeg har sydd noen av dem på en stor lys pute som hadde en flekk – og vipps ble jo den streite puta noe helt annet. Og fordi Poppis’ene er så myke, så fungerer de altså helt fint som pute!

  • Tekstil-godbiter på Isandis sommermarked

    Tekstil-godbiter på Isandis sommermarked

    Her har du bilder av noen av godbitene som blir å finne på Isandis sommermarked 9. og 10. juni.

    Dersom du er interessert i å sikre deg noe av dette, så send meg en epost eller sms!

    Først ut er div puter – samlet i 8 ulike grupper og bilder. Jeg har ikke tatt fram strykejernet for å rette ut bretter, krøller og denslags slik at putene skal ta seg bedre ut på bildene. Det hadde tatt altfor lang tid. Og dessuten er jeg jo vant med at Isandis kunder spotter en skatt når de ser en, uavhengig av krøller og bretter… Alle putetrekkene koster kr. 250,-, med mindre det er spesifisert noe annet. Leverandørene her favner vidt: Penduka (Namibia), Coral Stephens Handweaving (Eswatini), Aissa Dione (Senegal), Tensira (Guinea), Yeleen Design (Mali), samt Fabric Nation, Isobel Sippel, Yda Walt, AfroCoffee, Mungo, Zambane og Heartworks – alle Sør-Afrika. Klikk på bildene, så står det litt priser osv.

    Så til metervare – ikke så mye der, men til gjengjeld noe veldig anvendelig og lettstelt: Fra Penduka 5 meter gråblått tynt stoff i en bomullsblanding, med håndtrykket Basket Design-motiv, bredde 1.5 m. Supre som florlette gardiner, eller en laaaaang duk til sommerbordet. Motivet lages ved å dyppe bunnen av en kurv i tekstilfarge, og så trykke på. Tid- og plasskrevende prosess, med andre ord! Pris per meter: kr 350,-. Det andre er et ca 5.4 m langt og 1.15 m bredt bomullstekstil i vestafrikansk ekte «wax print». Super som festduk, eller som et skjørt eller kjole med masse vidde!! Pris for hele tekstilet: kr. 550,-. (evt kr 120 per meter)

    Og så til slutt – et utvalg av ymse tekstiler:

    5 ekslusive Petrusse-sjal – noen i silke, noen i ull – og med ornamenter av ymse slag. Priser mellom kr 900 og 1600.
  • Velkommen til høstmarked!

    Velkommen til høstmarked!

    Jeg inviterer til Isandis høstmarked – som samtidig er litt julemarked. Litt for tidlig for den slags, tenkte jeg – men jeg er i Sør-Afrika i hele november, og julemarked før desember er jo en Isandi-tradisjon. Og så ser jeg jo at det er jul overalt allerede… så da er kanskje Isandis julemarked slettes ikke for tidlig….

    Så altså:

    • Søndag 29. oktober kl. 12.00 – 16.00
    • Mandag 30. oktober kl. 14.00 – 19.00
    • Tirsdag 31. oktober kl. 14.00 – 19.00

    er det Åpent Hus i Lille Huseby vei 6b, og du er hjertelig velkommen!

    Det blir Karoo-engler i alle utgaver, inklusive noen helt nye engle-ting. Det blir et knippe med utvalgt tradisjonelt afrikansk håndverk, det blir Mungo, og det blir litt annet ymse.

    Velkommen skal du være!

  • Velkommen til høstens Isandi-akademi!

    Velkommen til høstens Isandi-akademi!

    Jeg inviterer til høsten Isandi-akademi ONSDAG 18. OKTOBER kl. 19.00 i Lille Huseby vei 6b.

    Professor Emerita Kirsti Strøm Bull skal snakke over temaet

    Det samiske folk – en historie om rett og urett.

    I forbindelse med den såkalte «Fosen-saken» tidligere år, så var Kirsti mye i media. Og ikke uten grunn: Hun er en stor kapasitet på fagfeltet samerett, og en som det lyttes til.

    Wikipedia omtales Kirsti som følger:

    Bull tok sin juridiske doktorgrad i 1993, og ble professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1997. Hun er ansatt som professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo og som professor II ved Samisk høgskole.
    Hun har spesielt arbeidet og publisert innenfor rettsfeltene familierett og samerett. Hun har også vært medlem av flere offentlige utvalg knyttet til samerett og medisinsk forskningsetikk. Blant annet ledet hun utvalget som la fram forslag til endringer i reindriftsloven (NOU 2001:35) og granskingskommisjonen om medisinsk forskning på mennesker uten dere samtykke (NOU 2003:33).
    Bull ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 2008 og ble valgt til preses for 2013.

    Kirsti har vært Isandi-venn i mange år, og fagfeltet hun jobber med er – ved siden av å være særs interessant og aktuelt her i Norge – også relevant for Isandi, fordi liknende juridiske utfordringer gjelder for flere av håndverksgruppene Isandi handler med.

    Kirsti er en svært opptatt dame, med foredrag og komitéarbeid her og der, så det er rett og slett fryktelig stas at hun tar seg tid til Isandi-akademiet!

    Jeg gleder meg til å lytte og lære onsdag 18. oktober, og håper at stua i Lille Huseby vei fylles opp med andre kunnskapshungrige Isandi-venner! Kirstis foredrag varer en 30-45 minutters tid, det blir selvfølgelig tid til spørsmål, jeg serverer noe godt sørafrikansk å drikke, og så finner jeg fram nyankomne Isandi-produkter.

    Velkommen, velkommen! 

    ‘Grazing Antilope in the Spring’ – laget av Katrina Kous