Din handlekurv er tom.
Stikkord: kurver
-

Professors hagekurver
Jeg vet ikke om ‘hagekurv’ er et ekte ord, men det er uansett et ord som beskriver det spesielle med denne kurven: At den kan stå ute i all slags vær, hele året. Samtidig er den svært skulpturell, og utformingen gjør at den liksom løfter seg litt opp fra bordet, eller krakken, eller balkong-gulvet, eller hvor nå enn den står.
Hagekurvene ble presentert på årets sommer-marked, og de ble godt mottatt. Selvfølgelig :). Det er noen få igjen, og de har jeg nå lagt ut i nettbutikken.
Her finner du dem, sammen med 3 antilope-hoder fra Professor.
Opprinnelig pris var: kr875.00.kr450.00Nåværende pris er: kr450.00.Legg i handlekurvQuick ViewView Cart -

En historie om en blikktallerken og en kurv
Når blir tradisjonelt håndverk til kunst? Tradisjonelt afrikansk håndverk er hovedsak enten kulturelt håndverk eller brukshåndverk – eller en kombinasjon. For eksempel er tradisjonelle masker rotfestet i kulturelle uttrykk som sermonier og ritualer, mens kurver er eksempler på brukshåndverk. Gjenstander som spyd og kniver kan være en kombinasjon. Det kulturelle håndverket finner du i museumssamlinger og private kunstsamlinger over hele verden, men du finner også brukshåndverk i disse samlingene.
Men når går brukshåndverk over til å bli kunstobjekter? Når blir en kurv noe mer enn en kurv?
Dette er som regel relatert til håndverkeren, og gjenstandene er selvfølgelig unika-gjenstander. En kurv som blir til kunst, finnes det bare én av. Zulu-kurver, for eksempel, som er kjent for intrikate mønstre og derfor inviterer til stor personlig tolkning fra den som lager dem, er typiske eksempler på brukshåndverk som blir kunstgjenstander. Kjente Zulu-kurvmakere lager ikke kurver som skal brukes, de lager kurver som selges som kunstobjekter. Samme med keramikere. En keramikk-vase som lages av en kjent kunstner blir et kunstobjekt, med priser deretter. Ardmore Ceramics er et eksempel på det.

Ardmore-vase 
Zulu-kurv laget av Reuben Ndwandwe, ca 1990 Men noen ganger er det andre faktorer også enn kun særs dyktige og kunstneriske håndverkere Her er en historie om det:
Jeg følger med på auksjonshus i Sør-Afrika som inkluderer afrikansk brukshåndverk i sine porteføljer. Strauss Art er et slikt auksjonshus, og de har som regel 3-4 slike auksjoner i året. Jeg følger med fordi jeg er alltid nysgjerrig på de rike brukshåndverkskulturene i det sørlige Afrika, og det er alltid noe nytt å lære. I februar hadde Strauss Art en auksjon som de kalte «Woven Legacies», og her var det først og fremst kurver i ulike materialer som ble auksjonert: Zulu-kurver, telefontråd-kurver, noen sjeldne kurver fra Rwanda og Ghana, Kuba-kleder og andre vevnader, men også smykker og møbler, som alle hadde det til felles at de hadde noe «vev-aktig» ved seg.
Tilbake til kurvene. Det var 3 gjenstander som fanget min oppmerksomhet umiddelbart. Tror det var fargene, og at jeg ikke med en gang skjønte hva det var:

De 3 kunstverkene er laget av hhv. Gcebile Mamba, Jabu Ndwandwa og Lucy Makhabane Så jeg kikket nærmere. Og oppdaget, til min store overraskelse og begeistring, at disse gjenstandene var laget av Tintsaba fra Piggs Peak i Eswatini – den lille håndverksbedriften som jobber med fin sisal og lager først og fremst kurver – kanskje du husker disse fra sommermarkedet i 2023? Eller Arum-liljene og de små boksene, alle til salgs på julemarkedet nå i desember?



Tintsaba lager i utgangspunktet 2 typer kurver – standard ensfargede og kurver med mønster. Kurvene med mønster er sevfølgelig litt dyrere, fordi de tar lenger tid å lage. Som for eksempel denne fra Isandis sommermarked i 2023.

Disse kurvene på Strauss Art-auksjonen var jo helt klart med mønster, og så kikket jeg nærmere og skjønte at kurvene var rett og slett replika av blikktallerkener og blikkboller. Og at kunstverket var selve orginalen, sammen med den vevde tolkningen. Dette er hvordan Strauss Art beskrev de 3 kunstverkene:
Instead of weaving their usual geometric and symmetrical patterns, these skilled artisans from Tintsaba have experimented with something new. They have taken the enamelware bowl which holds such resonance within the African home and landscape as a starting point. The random rust and wear of these discarded bowls, which are often found on the periphery of clean swept yards of rural homesteads, has been meticulously copied into the sisal medium, sparking a dynamic conversation around traditional artistry, history and material culture.
Og prisene? De tre settene ble verdsatt til mellom Zar 4.000-Zar 4.500 for den blå, og Zar 2.000-Zar 2.500 for de to andre, dvs mellom Nok 1.200 og 2.600. (Verdifastsettelsen av disse type gjenstander er alltid vanskelig. For det er jo trender, selvfølgelig – men samtidig er nok kjøperne på disse auksjonene først og fremst interessert i gjenstandene av personlige grunner, og de kjøper dem derfor ikke som investeringer, som de tror blir mer verdt i framtida.)
Dette var altså en fortelling om gamle rustne bruksgjenstander som ble sett på som verdiløse, men som ble gitt status og betydning gjennom å bli ny-tolket – i et annet materiale, og med en særs dyktig kunsthåndverkers blikk. Og til sammen ble den gamle rustne bollen og den nye kurven en sterk symbiose som vekker minner som mange kan relatere seg til, på godt og ondt. Den nye håndlagde kurven gjorde at man så den gamle masseproduserte rustne bollen på en ny måte.
Nå hadde det seg slik at jeg uansett skulle ta kontakt med Tintsaba, for å bestille flere Arum-liljer, hvite denne gangen. Så jeg skrev til Richard med bestillingen, og ga samtidig komplimenter for kunstverkene og nevnte at jeg kunne være veldig interessert i å kjøpe noe tilsvarende, dersom Tintsaba skulle gjenta dette på noe vis. «For blikk-boller og blikk-tallerkener resonnerer i min norske kultur også», skrev jeg.
Og så fikk jeg svar fra Richard om at han hadde 2 kunstverk igjen, og dessuten noen «prøvetrykk» – Épreuve d’Artiste – i den blå og den varmgule fargen. Kunne jeg være interessert i disse? Selvfølgelig kunne jeg det! Og kunne Tintsaba også lage noen ensfargede kurver i de to fargene? Det tror jeg nemlig Isandis kunder vil like. Og det kunne Tintsaba gjøre.
Og nå er de her! Slik ser samlingen ut, som blir til salgs på Isandis lille mini-sommermarked nå i juni:

Tilbake til dette med disse gjenstandene, som resonnerer også i norsk kultur. Vi husker dem alle, kopper, boller og tallerkner laget i blikk, og med emaljert overflate for å gi farge. Praktiske, uknuselige – og billige.
Og det er jo derfor det er så mye historie og minner assosiert til disse hverdagslige gamle gjenstandene, også i Norge. Og som i det sørlige Afrika – minner på godt og ondt. For dersom du gjør et nettsøk med ordet «blikktallerken historie» så får du veldig mange treff. Historier og dokumentasjon på blikktallerkener som ble brukt av fanger før, under og etter krigen, barnehjemsbarn og såkalte åndssvake som måtte spise av blikk, folk i uendelig lange matutdelingskøer som står med blikktallerkener. Og så har du de mer lyse historiene, plukke-koppen i Alf Prøysens Blåbærturen, kopper av blikk som uovertruffent valg for ivrige turgåere som ville koke seg litt kaffe på et bål, og blide husmødre som sitter på trammen i sola, med blikk-koppen ved siden av seg.
Og mens vi i Norge først og fremst har minner om disse blikk-gjenstandene, så er de altså fortsatt en stor del av hverdagslivet til folk i det sørlige Afrika. Og det er derfor disse kunstverkene til Tintsaba gir så resonnans, tror jeg – fordi de er skapt med autensitet – og som gjør at vi, på den andre siden av kloden, som lever helt andre liv, allikevel kjenner igjen hva disse gjenstandene symboliserer.
Prisen disse 3 kunstverkene ble solgt for, sier sitt om nettopp dette med resonnans. Det blå settet ble solgt for Zar 44.555,- altså 10 ganger så mye som verdianslaget. Det varmgule settet ble solgt for Zar 10.500, og det grønne for Zar 21.100. Ingen andre av de 59 gjenstandene som var på auksjonen var i nærheten av samme budkamp.

Jeg vet ikke hvem som kjøpte disse verkene, hvor de bor, alder, kjønn eller bakgrunn. Jeg vet ikke noe om livene dere. Men det jeg er sikker på, er at de gjenkjente noe i disse bollene og kurvene som gjorde at for dem var prisen de betalte, verdt det.
Jeg legger ut «prøvetrykkene» i nettbutikken like før sommermarkedet 15. juni. Og dersom du lurer på priser og den slags, så blir det helt andre priser enn hva Strauss Art-auksjonen hadde.
-

Noen sjeldne skatter: Khwe-kurver
Kurvlaging er et håndverk som tradisjonelt finnes i absolutt alle kulturer. Ikke så rart, for kurver er uløselig knyttet til mat – enten de har vært brukt til sanking, transport, oppbevaring eller servering.
Tradisjonelle kurver lages i prinsippet på fire måter – enten ved binding (coiling) fletting (plaiting), tvinning (twining) eller veving (wicker), der veving blir sett på som den vanskeligste. Her er en oversikt som forklarer de ulike teknikkene: (hentet fra learnbasketry på Pinterest)

I Norge er den tradisjonelle teknikken binding, kalt teger-binding. De tradisjonelle teger-kurvene var såkalte «sende-kurver» – de ble altså brukt til transport av først og fremst mat, men også gaver.
Her ser du et bilde av en typisk norsk «sende-kurv». Veldig vakker! (hentet fra Digitalt Museum)

Materialet i disse norske tradisjonelle kurvene var teger – et ord for myke røtter – først og fremst bjørkerøtter. Pil er også blitt mye brukt i norsk kurvhåndverk, men man antar at bruken av det materialet ble importert fra kontinentet, ettersom pil ikke var et veldig vanlig tre i Norge. En annen tradisjonell teknikk i Norge kalles meisebinding, og som går ut på å splitte seljerøtter i lange, litt bredere fibre, som så flettes. Du har helt sikkert sett en slik tradisjonell meisekurv: (hentet fra husflid.no). (i kurv-terminologien er dette altså en flettet kurv, så hvorfor den har navnet binding i navnet, vet jeg ikke….)

I Afrika brukes først og fremst palme-fibre i kurvhåndverket, men også grass og strå av ulike slag, samt treslag som bambus. Fibrene lages i prinsippet som de norsk teknikkene – ved splitting av palmebladene til tynne «tråder». Afrikanske kurver er også kjent for å være laget i urbane materialer, for eksempel plast, og ikke minst telefontråd og ståltråd. Tradisjonelt afrikansk håndverk er jo mye mer levende enn hva vi er vant med, rett og slett fordi håndverket spiller en større rolle i dagliglivet, og det er også mye identitet knyttet til håndverk. Men også norske kurver tar også opp i seg hva som rører seg, det er jo veldig mange oppskrifter der ute på kurver i for eksempel strikking, hekling og toving – alle populære norske håndverksaktiviteter.
Utformingen av kurvene var og er nært knyttet til selve bruksområdet. Skal kurven kunne bæres på én arm, skal den holdes i hånden, skal den romme noe tungt som skal bæres, skal den kunne bæres på hodet – eller skal den brukes til bearbeiding eller tørking av mat, eller til oppbevaring – og i såfall til hva slags mat? Er det viktig at den skal være dekorativ, eller skal den først og fremst være en bruksting?
Mye av dette kan man finne ut av ved å se på kurven, materialet og teknikken som brukes.
Khwe-folket i San-kulturen lager kurver med en hel spesiell egenart, også i en afrikansk kontekst. Kurvene er vevd, men har innslag av både binding og tvinning.
Khwe holder til i Nord-Namibia – se kartet nedenfor. Som andre San-folk så er dette en sanke-og jeger-kultur – og håndverket reflekterer dette. Kurvene de lager brukes til sanking av nøtter, frukter og knoller. Altså, de er relativt små, har en ganske lukket form og én kort hank, fordi kurven skal holdes i hånden. Kurvene er flettet, og palme-fibrene som brukes er tynne. Fibrene farges ved bruk av bark og planter, som gir disse kurvene de vakreste jordfarger.

Khwe-folket holder til i grenseområdene mellom Namibia, Angola, Botswana og Zambia De opprinnelige Khwe-kurvene heter egentlig /oámà-kurver, og var en av flere typer som Khwe-folket lagde. Selve håndverksteknikken – og kurvene – hadde nærmest forsvunnet da en antropolog ved navn Oswin Köhler, som jobbet mye i Khwe-samfunnene på 1960-tallet, kom over noen som fortsatt kunne teknikken. Han klarte å dokumentere håndverket og prosessen på en god måte, og da Omba Arts Trust ble etablert tidlig på 90-tallet, rett etter Namibias frigjøring, så fant de fram til denne dokumentasjonen og revitaliserte kurvproduksjonen blant Khwe-kvinner nord i Namibia.
Kurvene er særs vanskelig å få tak i, fordi produksjonen er helt avhengig av når palmebladene (makalani-palme) er i sesong. I tillegg er det ikke så mange som behersker teknikken. Og så er de som før nevnt annerledes enn andre kurver på grunn av bruksområdet – altså sanking. (Blant kurv-samlere jeg kjenner så står en Khwe-kurv svært høyt på ønskelista.)
Så det er altså ganske så stas at Isandi høsten 2022 har fått 14 vakre Khwe-kurver fra Omba Arts Trust. De varierer i høyde mellom 25 og 48 cm – håndtak inkludert, og koster mellom kr 550 og kr 1100. Her ser du noen bilder.


Det er ikke sikkert du synes at dette er «nyttige» kurver, til det er de kanskje for små. Skjønt, det er plass til litt av hvert i disse skjønnhetene. Men – dette er kurver som først og fremst bare skal beundres. Og dersom du bestemmer deg for å kjøpe en eller fler, så kanskje du smiler litt når du ser på kurven, mens du tenker på det lille mirakelet det tross alt er: At det finnes en liten gruppe kvinner langt av gårde, som sørger for at et eldgammelt håndverk holdes i hevd. Og som bruker av sin tid, kunnskap og kreativitet slik at noen på den andre siden av kloden kan få et lite innblikk i en kultur som har en historie uendelig mye lenger enn vår egen. Det er nærmest en anelse evighet i disse kurvene.
-

De flotteste kurvene
Det er blitt en tradisjon at det til sommertreffene kommer en ladning med afrikanske kurver. Så også i år. Og denne gangen har jeg handlet inn på øverste hylle, nemlig hos Design Afrika, drevet av Binky Newmann. Isandi har vært kunde hos Binky i mange år, men det flere år siden at det er blitt kjøpt inn i store mengder til kundetreff. Men i år har jeg altså slått til.
Kurvene fra Design Afrika er ikke de rimeligste, men de er noen av de beste du kan finne i det sørlige Afrika. Prisene ligger fra kr 300 til over 4.000,- – og du vil se at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom pris og størrelse. Det er mange andre faktorer som spiller inn: Materialer, teknikk, farging, mønstre og tilgjengelighet.
Binky har drevet med kurver i snart 30 år, og hennes showrom er en opplevelse. Her bugner det av tradisjonelle kurver, store kurver, små kurver, rare kurver, uvanlige kurver, morsomme kurver, eksperimentelle kurver, moderne kurver, vakre kurver, brukskurver, pyntekurver. Det er en godt kjent hemmelighet at de store internasjonale trendforecasterne og interiørarkitektene alltid sjekker ut nyheter hos Design Afrika når de er i Cape Town. For der finner man kurver man ikke finner ellers. Og gode kurver er fint. Alltid. Og går aldri av moten. (og disse omtalte forecasterne og arkitektene er alltid i Cape Town i forbindelse med den årlige Design Indaba-konferansen) Men du trenger ikke være ledende på trender, eller jobbe som arkitekt for å kunne besøke Design Afrika – dersom du er i Cape Town, så vil jeg anbefale å ta en tur til showrommet i Woodstock – adressen finner du på nettsiden, som jeg har linket til nedenfor.
Binky har jobbet med kurvmakere i det sørlige Afrika i mange, mange år, og etterhvert har hun også inngått samarbeid med kurvmakere i Vest-Afrika. Du leser om de ulike kurvtypene og håndverksteknikkene på Design Afrikas nettside: www.designafrika.co.za
Og altså, på Isandis sommertreff kan du oppleve et lite knippe av Design Afrika-kurvene!
Her ser du de fleste kurvene som blir å finne på sommertreffet – med priser angitt.
Alpha Hairy – kr. 500,- Ulike små kurver, fra kr. 690,- til 2.000,- Krukke-formede Batonga Nongo-kurver, kr. 750,- Berry Baskets – liten kr. 1.235,-, stor kr. 2.000,- Ulike kurver i sort-hvitt, fra kr. 300,- til kr. 3.500,- Bolga-kurv med bølgefasong – kr. 4.270,- Bolga-kurver med bølgefasong, kr. 4.270,- Bolga-kurver – kr. 4.000,- Buhera Gourd-kurv kr. 800,- Butternut-formede kurver – kr. 1.230,- Ndebele-kurver – kr. 1.700,- Kurv-vesker med skinnbeslag, kr. 1.800,- -

En hel haug med kurver!
Det er en slags tradisjon at til årets første kundetreff så handler jeg inn litt kurver, så sant jeg finner noen som jeg tror Isandis kunder vil like. Og også i år har jeg funnet en god del kurver, i ymse materialer og til ymse bruk. I det fine vårværet tok jeg en liten fotoseanse i hagen, og her følger et lite utvalg av hva som blir å finne på kundetreffet 02. – 04. april.
[wooslider slide_page=»kurver-kundetreff-april-2017″ slider_type=»slides» layout=»text-bottom» overlay=»full» limit=»20″ thumbnails=»default» display_title=»true» imageslide=»true»]
















