Isandi har vært i Forliksrådet. Det er en stund siden nå, men hele opplevelsen huskes fortsatt som uvirkelig og ytterst alvorlig, og saken som verserte i årevis før dommen falt er fortsatt et sår som lett rives åpent. Isandi fikk heldigvis stor respekt for Forliksrådet og den grundige og saklige gjennomgangen som ble gjort der, det var et fantastisk lyspunkt i hele denne tunge saken.

Saken het «Krav om vederlag og kreditering for bruk av åndsverk» og gikk i korthet ut på at en tidligere ansatt hos Isandi mente å ha opphavsrett til shwe-shwe-poppis-produktene og krav på royalty-inntekter fra alt salg. Imidlertid, alle rettigheter til shwe-shwe-poppis ble overført fra Isandi til SSP Trust i Johannesburg, som fordeler overskuddet tilbake til barn knyttet til prosjektet i Soweto. Dette gjorde ikke saken bedre, sett fra klagerens synspunkt, og det ble forlangt erstatning for tapte rettigheter og royalties. I tillegg krevde klageren at Isandi for alltid skulle ha ansvaret for at vedkommende ble kreditert som ide-haver og med-opphavsperson til Shwe-Shwe Poppis i forbindelse med enhver utnyttelse av dukkene i Norge og alle andre land. Dette var en utrolig belastning for Isandi, og et helt urimelig krav basert på en for oss uforståelig virkelighetsoppfatning.

Imidlertid, prosjektet som førte til Shwe-Shwe Poppis er i utgangspuntet en fantastisk historie. Det var finansiert 80/20 av Norad og Isandi med formål å øke sysselsetting for mennesker som lever med hiv/aids i Sør-Afrika. To ansatte hos Isandi var en uke i Johannesburg våren 2006 for å jobbe sammen med African Children Feeding Scheme i Soweto, og sammen utvikle produkter som bestemødrene til barna i barnehagen til ACFS kunne lage. Barna tegnet fine tegninger, tegningene ble brukt til å utforme tøydukker som ble sydd i shwe-shwe-stoffer, og poppisene var en realitet. Det var et helt team med på dette, et flott samarbeid mellom Isandi og ildsjeler fra ACFS. Formålet med prosjektet var at verdiskapningen skulle forbli hos barna og deres lokalsamfunn i Soweto, og det ble derfor opprettet en stiftelse for å påse dette, Shwe Shwe Poppis Trust. For å ytterligere sikre inntektene til stiftelsen  registrerte Isandi produktene med eget varemerke, også støttet av Norad, og som senere ble overført til stiftelsen i Sør-Afrika. Alt lå til rette for sikre håndverksarbeidsplasser, samt inntekter som skulle sikre barna en bedre fremtid.

Vi mener vi er ganske gode på å se potensialet i nye produkter, men det er jo kundene som bestemmer til slutt. Dukkene er kjempefine, og solgte ganske bra, men ikke etter at nyhetens interesse hadde gitt seg. Dukkene ble derfor endret og videreutviklet, blant annet for å kunne klassifiseres som leketøy og få CE-godkjenning. I tillegg ble det investert i ny logo og markedsføringsprofil. Dette hjalp på, og nå i 2012 viser salgspilene oppover igjen, etter noen virkelige magre år. Produktutviklingen og markedsføringen fikk selvsagt en knekk da kravet om royalties og erstatning kom, det skapte frykt og usikkerhet i alle ledd, fra håndverksgruppa og stiftelsen i Soweto til Isandi i Oslo. En ting er å drive samarbeid med små håndverksbedrifter og prosjekter, presentere prototyper og prøvekolleksjoner til de faste Isandi-kundene i Norge og sette i gang med de første større ordrene, rette feil og gjøre forbedringer. En helt annen sak er å forholde seg til alvorlige juridiske anklager, med trusler om rettslige skritt med økonomisk konkurs som eneste tenkelige utgang. Og i Soweto satt det en gruppe mennesker som var alvorlig bekymret for om de kunne ha mat på bordet i morgen.

Heldigvis har Isandi gode kunder. Og kundene er ikke hvem som helst, det ser vi jo hver gang det er kundetreff. Og en kunde kunne skaffe tilveie advokat, som hjalp Isandi gjennom det ukjente rettsapparatet helt til saken endte i Forliksrådet. Og der ble Isandi frikjent på alle punkter i en velskrevet dom – som mye av teksten i dette innlegget er basert på. Noen ganger er det så befriende å få historien fortalt av noen andre som ikke har levd med den og blitt så redd og så opprørt og så sår. Saksøkeren gikk ikke videre med søksmålet.

Vi er fortsatt veldig glad i Shwe-Shwe Poppis – særlig de veldig store dukkene som er som små puter. Og vi ønsker så gjerne at dukkene skal selge nok til å fortsatt sikre bærekraftige arbeidsplasser og midler til stiftelsen. Og som før nevnt, nå går det faktisk bedre og bedre med salg i Sør-Afrika og Europa; det er skapt arbeidsplasser og stiftelsen gir hvert år penger til ACFS sitt livsviktige arbeid. Så dette var et kapittel i Shwe-Shwe Poppis-historien, fortalt lenge etterpå og med god hjelp fra det norske rettsvesenet.