En av de store engle-nyhetene i år er Siyanda og Kamali – som er de første englene i en ny serie vi har kalt «Wonder Range» – mirakel-englene.

Reisen fram til Siyanda og Kamali har vært lang – her er en liten reiseskildring:

Til jul i fjor hadde jeg noen veldig små engler til salgs – Wonder Charms , og de var en test på om Rietbron kunne få til å lage en bitteliten variant av de 3-dimensjonale vingene. Og det klarte de! Her er bilde av disse englene – riktig så yndige på juletreet:

Wonder Charm-englene skulle være inspirert av Die Wonderboom – mirakeltreet – et berømt tre som står langs hovedveien forbi Willowmore, før du tar av grusveien inn til Rietbron.

Selv om prøve-kolleksjonen var absolutt flott, så var det noe som manglet. For hvor var sammenhengen med mirakel-treet? Det manglet litt botanikk, rett og slett… Så før det ble juleferie, så hadde vi bestemt at vi ikke var i mål: Vi måtte prøve å lage vinger i noe botanisk materiale.

Og slik startet 2023, med nye idéer – eller, det vil si, med utfordringen om å finne dette botaniske materialet. Willowmore har jo ingen garnbutikker, selv om byen ligger i «mohair and merino country» – altså det kryr av ullproduserende sauer og geiter. Men ingenting foredles i området, her produserer man kun råvarene. I det hele tatt så har ikke Willowmore noe særlig med butikker, og i hvertfall ikke butikker som selger det som kan kalles for «hobbymaterialer». Så det måtte letes på nettet, både i Sør-Afrika og i Norge. Og til All Crafters Meeting i februar hadde vi et rikt utvalg av ymse materialer – og slik så det såkalte «mood board» ut:

På All Crafters Meeting var alle involvert i å teste ut de nye materialene. Det mest spennende var om Rietbron-håndverkerne kunne klare å hekle med raffia-basten? Det gikk vel egentlig bare sånn passe…for raffia har en del utfordringer knyttet til seg: Basten må splittes til tynne «tråder», hver av disse trådene er kun 1 meter lang. Så da må det skjøtes – og hvordan gjør man det pent? Veldig vanskelig, rett og slett…..En ting er å hekle vesker i raffia, der er basten mye bredere, og knuter og den slags kan skjules, men til våre delikate englevinger er ikke det like lekkert med knuter…. Vondeling-håndverkerne testet ut strikking – som fungerte forsåvidt, men fortsatt samme utfordring med skjøting. Og alle de fantastiske garntypene vi brukte – alt fra rålin til papir, til garn med metalltråder i – fungerte ikke som englevinger – englene ble mer av den falne sorten. Som jo det absolutt skal være plass til her i verden, men noen stor salgssuksess med falne engler så vi ikke for oss… Og det var jo det, disse nye englene skulle bidra til – en ny serie med engler som ble tatt vel i mot av kunder over hele verden, laget med et litt rimeligere materiale som kunne gjøre at håndverkerne kunne få bedre betalt for jobben.

Men så en dag kom løsningen – i form av en YouTube-video der noen demonstrerte hvordan man lager garnblomster ved bruk av en gaffel, av alle ting. Og da skjønte vi at vi hadde løsningen. For kan ikke en blomst også fungere som en vinge? Så da hadde vi plutselig 2 botaniske lenker til Mirakeltreet: Både formen på englevingen og materialet! Og attpåtil: 1 meter tynn raffia holder akkurat til en blomster-vinge. Janine, Monique og Nathon kjøpte inn gafler, tok med raffiaen og dro til Rietbron for å lære bort den nye teknikken. Og Rietbron-håndverkerne er jo drevne, så dette lærte de fort. Og seinere har Vondeling-håndverkerne også lært seg gaffel-teknikken. Vi var i mål.

Denne engelen har fått navnet Siyanda, som betyr ‘vi vokser’, og hun kommer i 3 utgaver: Amber, Jade og Pearly – som refererer til fargen på perlene. For det må jo selvfølgelig være perler på Mirakel-englene.

Og inspirert av Siyanda ble Kamali neste mirakel-engel: Fortsatt den overdimensjonerte runde blomstervingen, men heklet i hamp. Og Kamali betyr ‘beskytteren’.

Da var altså selve englene på plass. Men så var neste utfordring – hvordan skulle vi få fortalt historien om Die Wonderboom til alle som ville kjøpe Siyanda og Kamali? Vi kunne jo legge ved et lite kort, men det var kanskje ikke så spennende? Egentlig drømte vi om en egen liten eske for Mirakel-englene, og vi satte i gang med prototyper, som blant annet så sånn ut:

Men Englefabrikken har hatt tidenes tøffeste økonomiske år, så det var rett og slett ingen penger i å investere å lage opp esker. For det er jo sånn, at for å holde prisen på englene så lav som mulig, så må vi kjøpe i store kvanta av alle materialene som brukes, og alt vi bruker for å pakke dem inn. Eskene, for eksempel, måtte vi kjøpe så mange av slik at vi hadde nok i 5 år…Og det hadde vi ikke råd til. Ikke i år.

Men, ingenting er forgjeves. For i forbindelse med disse eske-testene, så dukket det opp en særs fin design, fra København. Der bor nemlig en av Englefabrikkens mange støttespillere – Christina heter hun – og hun var den som laget prototypen på eskene. Med noen særs fine hender som liksom holder engelen. Og det er jo budskapet til Mirakel-englene – at de er laget for å gjøre stas på alle de som støtter og bærer og holder opp noe, eller noen.

Så selv om det ikke ble eske, så måtte hendene med! Og så ble det kort, allikevel. Med hender.

Og med det er Mirakel-englene klare til å si hei til verden!