Din handlekurv er tom.
Stikkord: ståltrådkunst
-

Et kunstverk i ståltråd
Jeg slutter ikke å forundre meg over ståltråd-kunstens utvikling opp gjennom de mer enn 25 årene Isandi har eksistert. Noe som startet som enkle replika av barneleker, først og fremst lekebiler, er i dag en kunstform i seg selv.
Og i Isandis univers er det Professor Pedros skulpturelle gjenstander som viser denne transformeringen fra enkelt håndverk til kunst.
Og nå er et nytt kunstverk fra Professors hånd underveis. Det vil si, den første utgaven av kunstverket kom i vår, det var en bestilling fra kunde Hanne, som ønsket seg et rådyr i hagen på Grorud.

Mange av Isandis kunder fikk sett kunstverket på sommermarkedet, og 2 kunder bestilte sporenstreks sin egen rådyr-skulptur. Og nå er 3 stykker underveis – m.a.o – det er et rådyr «til overs» som venter på et hjem, etter eller annet sted i Norge… Det tåler flott å stå ute, året rundt i all slags vær! Og det medfører også at den levende varianten av rådyr holder seg unna tulipaner og andre godsaker som kan friste.
Rådyret er ca 1,2 meter høyt – altså full størrelse. Det har en såkalt «rusty look», dvs at rådyret er rustet litt på forhånd.
Det er rett og slett er utrolig kunstverk!
Du finner det «ledige» eksemplaret i nettbutikken her:

-

Professors hagekurver
Jeg vet ikke om ‘hagekurv’ er et ekte ord, men det er uansett et ord som beskriver det spesielle med denne kurven: At den kan stå ute i all slags vær, hele året. Samtidig er den svært skulpturell, og utformingen gjør at den liksom løfter seg litt opp fra bordet, eller krakken, eller balkong-gulvet, eller hvor nå enn den står.
Hagekurvene ble presentert på årets sommer-marked, og de ble godt mottatt. Selvfølgelig :). Det er noen få igjen, og de har jeg nå lagt ut i nettbutikken.
Her finner du dem, sammen med 3 antilope-hoder fra Professor.
Opprinnelig pris var: kr875.00.kr450.00Nåværende pris er: kr450.00.Legg i handlekurvQuick ViewView Cart -

Om sauer og hekling
Det var en gang to lam som reiste fra Sør-Afrika til fjells i Norge. Der trivdes de svært godt, sommer som vinter. Der til fjells var det også andre sauer og lam, og disse gikk og beitet der i området, slik de alltid gjør, fritt og ubekymret. Ekstra godt likte de å gå og beite langs hytteveggene, for ikke å snakke om gleden over å finne en hytteplatting under tak som kunne være et godt skjul når regnet øste ned. For det gjorde det ofte. Disse to lammene fra Sør-Afrika stod på plassen sin og kikket på disse norske slektningene, og ville så gjerne bli kjent med dem. Men, av en eller annen grunn, så ville ikke disse slektningene komme på besøk. Og hun som hadde hentet disse lammene fra Sør-Afrika var egentlig veldig glad, fordi det ble mye mindre jobb med lort og skitt når de norske slektningene holdt seg borte. Dessuten spiste de altfor mange prestekrager og storkenebb, som det hadde tatt så mange år å få til å gro, disse norske utgavene.

Men de to lammene stod jo der aleine gjennom hele året, så hun som hadde bragt dem dit tenkte at det bør jo være en stor sau her også, altså ikke bare lam. Slik at det blir en mer ekte saueflokk. Og derfor reiste det et nytt familiemedlem fra Sør-Afrika til Norge utpå høstparten i år.
Og her er hun.

Foreløpig bor hun i Oslo, men til våren drar hun til fjells. Og det blir veldig spennende å se om sauen blir mer akseptert av de norske sauene når hun har en farge som likner mer på deres….
Det var altså historien om ståltråd-sauen. Som er helt spesiell, både fordi den er altså er et slags fugleskremsel, bare mye penere. Men også fordi den har et utrolig mønster på kroppen. Sauen er laget av Professor Pedro, i hans såkalte «random wire» teknikk. Den går ut på å surre ståltråden på en mer eller mindre tilfeldig måte, rundt et ståltrådskjelett av hva nå enn det ferdige produktet skal være.

Her lages det for eksempel neshorn. Professors glade spurvelurver lages på samme måte – fargen kommer til slutt. En gang i uka leverer Professor inn ulike gjenstander til profesjonell pulverlakkering i Cape Town.
Men altså, tilbake til sauen. Hvordan får de til dette mønsteret, som ser ut som hekling av blonder. Og det viser seg – det er hekling på en måte! På store «masterpieces» som denne sauen, så avslutter de kunstverket med å «sy på» en mengde mindre runde «lapper» rundt hele. Altså de fester et slags lappeteppe utapå «random wire». Og lappeteppet er laget i såkalt «coiling»-teknikk, en mengde jevne sirkler som liksom hekles sammen og kan formes og tilpasses. I ståltråd, altså.

For meg var denne teknikken helt ny. Og så inspirerende å se og lære om. Den vitner om at alle levende håndverkstradisjoner utvikler seg og fornyer seg. Også et håndverk som mange tenker bare er et billig «fattigmannshåndverk» for folk som ikke får andre jobber. Du verden, så feil de tar. Bare be dem ta en tur til Professor og hans team i Chatsworth.

-

Farvel til en ikonisk ståltråd
Første gang jeg så den lille strikka engelen som seinere fikk navnet Justine, og seinere ble til Vondeling-engler og deretter Karoo-engler, så la jeg merke til ståltråden. Den var tynnere og blankere enn annen ståltråd jeg hadde sett, som for eksempel den som Streetwires brukte. «Jewelry quality», kalte Gardi det – hun som introduserte den lille engelen til meg.

Da jeg noen år seinere måtte overta ansvar for innkjøp av materialer og alt dets vesen for å kunne fortsette engle-produksjonen måtte jeg også finne ut hvor denne ståltråden kom fra. Det viste seg at den ble laget i Gauteng-regionen i Sør-Afrika (der Johannesburg er), og at den het EasiCoil 0.315 mm. Nettopp dette med 0.315 mm viste seg å være særs viktig, for EasiCoil finnes i veldig mange tykkelser, ikke minst tykkelsene som brukes i alle de millionene av kilometer med ståltråd-gjerder som landet har. Allmanna-retten har man ikke hørt om i det landet. Tvert om, alt gjerdes inn. Alt.
Nå vel. 0.315 mm i diameter er veldig tynt, og dette er altså ståltråden som i alle år er brukt i Karoo-englene. Helt til den sølvbelagte kobbertråden ble introdusert – og deretter kobbertråd i gullfarge og alle de andre fargene – som en slags luksusutgave av englene, først ment for smykke-kolleksjonen, men deretter i Guardian-englene – engler som kunne brukes som for eksempel dåps- og navnedagsgaver. Deretter fulgte Årsenglene, og så kom Vleuel-englene og alle de seinere kolleksjonene. Alle ble utviklet med tanke på den fargede kobbertråden.
Og hvorfor det? Jo, fordi vi visste at en dag ville EasiCoil-ståltråden ikke være tilgjengelig mer. Og det skyldtes pandemien. Vi klarte jo på mirakuløst vis å holde det gående sånn noenlunde disse årene og trengte derfor mer ståltråd. Men så fikk vi beskjeden, allerede i 2020: Pandemien hadde medført at det nesten ikke fantes håndverksbedrifter som Karoo Angels igjen – nærmest over natta hadde dette skjedd – og derfor hadde produsenten bestemt seg for å stoppe produksjonen av vår kjære 0.315 mm. Det var en slags sjokk-beskjed, som gjorde at vi umiddelbart startet å støvsuge det sørafrikanske markedet for denne ståltråden – dvs. alle nettbutikkene som solgte materialer til de tusenvis av sørafrikanere som driver med smykke-laging-hobby.
Men en dag visste vi at også vårt lager kom til å ta slutt. Og i 2024 kom den dagen, rettere sagt omtrent nå. Det er jo vemodig, på et vis, men det er som det er. Alle engler som lages nå blir det som vi opprinnelig kalte «luksus-utgaven», og det som var «jewelry quality» er borte. Om den ene er bedre enn den andre, sånn objektivt sett? Vel, alt er jo relativt. Uansett, nå er det bare én utgave igjen: Karoo-engelen. Det føles jo ikke det minste katastrofalt, når alt kommer til alt.
Men det som er virkelig trist, er hva pandemien gjorde med alle de små håndverksbedriftene i Sør-Afrika. De som hadde klart seg på et vis, de som levde av at mennesker fysisk møter hverandre. Men som pandemien tok livet av. Du finner ikke disse bedriftene i noen statistikker, til det var de for små og for usynlige. Du finner dem heller ikke i noen avisartikler over triste enkeltskjebner, du finner dem rett og slett ikke. De ble bare borte.
Nedenfor er et lite galleri over ymse engler som er blitt laget på EasiCoil 0.315 mm. Det de har til felles, er at de fortsatt er å finne på Isandis lager, og for deg som har fulgt Englefabrikken i stort og smått gjennom alle år, så er det nå en siste sjanse til å skaffe noe ekte vintage. (ja, det tilbudet gjelder jo alle, selvfølgelig :))

-

En kameleon som ikke går i ett med omgivelsene.
Et av de mest solgte produktene opp gjennom Isandis historie er gekkoer og kameleoner fra Streetwires. Det finnes mange tusener slike småkryp i ulike størrelser rundt om i norske hjem, laget av ståltråd og glassperler i ymse farger. Nå har det gått noen år siden disse krypdyrene var å finne hos Isandi, men på sommermarkedet har det dukket opp en helt ny variant av Streetwires’ klassiske kameleon – og disse er alt annet enn den vanlige typen kameleoner som prøver å gå i ett med omgivelsene…. Tvert i mot – noe mer bling-bling-kameleon finnes vel knapt.
Historien bak bling-bling-kameleonen er som følger: Streetwires har opp gjennom årene perfeksjonert sin ståltrådkunst, til stor beundring hos mange kunder verden over. Isandis kunder vil kjenne igjen alle dyrefigurene som Streetwires lager, som virkelig ser svært så levende og realistiske ut. Og Isandis kunder vil også huske alle «småtingene» som Streetwires har laget opp gjennom årene: nøkkelringer, gekkoer, kjøleskapsmagneter, julepynt… Og disse to hovedtypene av produkter – rimeligere småting og dyre skulpturelle gjenstander – har brakt Streetwires dit de er i dag. Men, på veien mot perfeksjon og effektivisering så er det også en fare for at noe går tapt, så som det umiddelbare, mer stiliserte og naivistiske stiluttrykket som fantes før bedrifter som Streetwires skapte ståltrådkunsten om til en blomstrende salgs- og eksportvirksomhet.
Men det er liksom begrenset hvor mange nøkkelringer man trenger, og jeg tror Isandis kunder har nok for en stund… Og det er også begrenset hvor mange vakre Karoo-lam Isandis kunder kan kjøpe – de koster jo tross alt en god del. Så jeg snakket med Streetwires om dette nå i vinter, og utfordret dem til å gå litt tilbake til røttene. Hva om dere laget en kameleon, for eksempel – som er enkel i uttrykket, med rene linjer – men som ser helt annerledes ut enn alt annet?
Og så, noen måneder seinere landet det 20 kameleoner i hagen i Lille Huseby vei, og noe mer bling-bling har vel aldri fantes i Isandis vareutvalg. Her er det ikke mye til dempet uttrykk som skal matche sobre skandinaviske farger….
10 av kameleonene har reist videre til Nobels Fredssenter – som gjerne vil teste dem ut i butikken nå i sommer, og de resterende 10 gleder seg til å treffe Isandis kunder på sommermarkedet. Og bare så det er nevnt: Selv om de ser enkle ut, så er de ikke enkle å lage – beina, for eksempel, kan beveges. Det er tross alt noen av de dyktigste ståltrådkunstnerne i Sør-Afrika som har laget dem, og det sier en hel del… Og ingen av kameleonene er like, men det skjønte du vel allerede. Og hva man skal bruke dem til? Vel, dette er «objets» – gjenstander som kun er ment for å bli beundret….
Prisen er kr. 350,- pr stk, og du ser dem alle her:





