Hjem » Professors fugler

Stikkord: Professors fugler

  • Nyhetsbrev oktober 2025

    Nyhetsbrev oktober 2025

    God torsdag til deg!

    skrevet mens regnet har en liten pause… og bladene på bildet over er forsvunnet.

    Jeg leste i forrige uke et engasjert innlegg fra en ung namibisk miljøaktivist som gikk i rette med media for at når de skrev om krypskyting og beslag av ulovlige elfenben, pangolin-skjell, neshorn osv, så informerte media – uten unntak – også om pengeverdien av beslaget, som oftest i amerikanske dollar.

    ‘Som om problemet er hva de var verdt – og det attpå til i et illegalt marked, og ikke hva de har betydd og betyr!’ skrev miljøaktivisten.

    ‘Hvis alle pangoliner blir utryddet, så kan man jo selvsagt angi pengeverdien av det som er drept og solgt illegalt, som om det er kokain – men det er jo ikke der tragedien ligger. At naturen taper penger! Vi må snakke mye mer – og egentlig kun om det – hva naturen – og naturens skapninger – betyr,’ avsluttet den unge skribenten.

    Jeg har tenkt mye på dette innlegget. Om verdi i forhold til mening. For innlegget traff en nerve som handler om det som er vanskeligst med å drive Isandi – nemlig balansegangen mellom å selge noe som både har verdi og mening. Og jeg tror mange av dere som leser dette også vil kjenne igjen og bale med den balansegangen på andre områder.

    Nå har det seg slik at jeg driver for tiden med forberedelser til høstmarkedet i november. Og i den forbindelse har jeg åpnet smykkekofferten for første gang på lenge, og denne gangen med den klare ambisjon om å gå grundig til verks. Innholdet i den kofferten er en salig blanding, men med dette med verdi og mening i bakhodet så bestemte jeg meg for å prøve å sortere smykkene etter mening, og ikke etter pris.

    Isandi har egentlig aldri solgt smykker, i hvert fall innbiller jeg meg det – nettopp fordi det der med verdi er så vanskelig når det gjelder smykker. Der er materialet (sølv, gull, diamanter osv) mer verdsatt enn arbeidet bak, og det er jo selve arbeidet Isandi har vært mest fokusert på. Men når jeg nå har kikket ned i fortiden, bokstavelig talt, så ser jeg jo at Isandi har solgt mange smykker. Særlig for sånn +/-15 år siden. Og mange av disse smykkene fortjener litt oppmerksomhet. Altså, ikke fordi de nødvendigvis er så mye verdt, men fordi jeg tror at de kanskje kan bety noe.

    Nå ligger noen av disse vintage-smykkene som fortjener oppmerksomhet i nettbutikken. I første omgang fra 3 ulike leverandører: Beverley Price, Nakara og Beloved Beadwork.

    To Have and To Hold

    Beloved Beadwork sine små konkylier i intrikat perlearbeid er rett og slett spektakulært håndverk. Strukturen og fargene i perlene gjør at man får lyst til å holde dem i hånden, de er liksom så fysiske – og nettopp derfor har de sitt helt spesielle navn: THATH – To Have And To Hold. Og så skifter de uttrykk og farger, avhengig av hvilken vei du holder dem. Jeg trodde ikke det var smykker første gang jeg så dem, men det er altså det også – i tillegg til å være verdens vakreste «objet». Jeg skrev om THATH i sin tid – du leser via lenken nedenfor:

    To Have and To Hold – det vakreste perlesmykket

    Nakaras armbånd

    Noe som man også får lyst til å ta på, er Nakaras skinnarmbånd i sebra-, springbok- og kudu-skinn, laget av skinnrester fra dette legendariske garveriets produksjon. Kvaliteten er fortsatt suveren – selv etter 15 år. Hemmeligheten er, i tillegg til særs bra garving, at alle armbåndene fra Nakara har et tynt skinnfôr bak, som gjør at armbåndet ikke stivner eller brekker opp.

    Beverley Price smykkekunst

    Beverely Prices sine smykker har vært representert i galleri- og museums-utstillinger over hele verden – samt hos lille Isandi :). Du husker dem helt sikkert – rektangulære bilder i ulke størrelser som legges i en ramme av aluminium, og deretter lenket sammen, til armbånd, halskjede og ørepynt.

    Mest kjent er vel Beverleys tolkning av Nelson Mandelas Xhosa-krage, som han brukte under rettsaken mot ham fra apartheidstaten, den såkalte Rivona trial.

    Isandi solgte ikke denne kragen, naturlig nok – men vi fasiliterte en egen kolleksjon for Nobels Fredssenter med ulike fredsprisvinnere, der Mandela selvfølgelig var med i utvalget. Og så solgte Isandi veldig mange smykker fra Beverleys såkalte «Icon Jewelry»-serier. Og det er fra disse seriene det er noen smykker igjen, med motiver som spenner vidt – alt fra kjente husholdningsvaremerker (vi kalte det for «Omo-smykkene» – det ultimate tradwife-tilbehør?) til motiver fra gamle svart-hvitt filmer og forsider fra legendariske The Drum.

    Og som for THATH-smykkene – også Beverleys smykker står solid på egenhånd som kunst, så du kan fint henge dem på veggen også.

    Dersom du sjekker nettbutikken, så ser du at prisene er det diverse butikk-kjeder kaller “elleville”. Jeg tror skinnarmbåndene til og med slår Temu :). Jeg har for det meste tenkt på et tall og delt på to. For poenget er ikke hva de er verdt, men hva de betyr, og ikke minst – kan bety. De er utrolig flotte gjenstander, alle sammen, solid håndverk og kvalitet, og med høy estetisk kvalitet. (også armbåndene fra Nakara har dette «noe» ved seg.) Så derfor er de nå i den lille nettbutikken, for de fortjener noe annet enn å ligge i mørket i smykkekofferten.

    Når de andre har dratt sin vei, da har du meg….


    Nok av vintage og bortgjemte skatter i denne omgang. Nå til noe helt nytt. I går landet – endelig – en mengde spurvelurver fra Professor Pedro, og noen av dem har allerede vært ute og sett seg om i hagen. For noen av dem viser seg å være som skapt for høstens farger, uten at det egentlig var planlagt. Saken er at når jeg bestiller fugler hos Professor så sender jeg også en liste med farger – bare navnet – og så er det opp til Professor å tolke. Noen vil nok mene at det ikke er så smart, for da kan det jo risikere å komme mye forskjellig. Men det er nettopp poenget, at det kommer mye forskjellig, og at dette med farge-tolking ikke er så rigid. Man må jo være åpen for overraskelser inne mellom!

    Denne gangen hadde jeg bedt om farger -vel, la oss si det som det er – med noe svevende navn og luftige beskrivelser – nærmest som et Jotun fargekart. (hvordan finner de på disse navnene??) Disse ikke helt “klare” fargene lager Professor ved å blande sammen ulike primærfarger, og så påføre i flere lag. Og resultatet er fugler som både har den og den andre fargen. Noen er for eksempel brune, men har også et hint av rødt i seg, eller orange. Akkurat som høsten, der bladene ikke har kun én farge, og der nyansene i hvert vissent blad er helt unike.

    Det er en spesiell fargepalett, dette – og mens jeg tok bilder i dag, så tenkte jeg – jeg tror jeg selger dem som sett. De 5 fuglene liksom hører sammen!

    Og når alle andre fugler – og farger – har dratt sin vei, langt avsted, da har vi disse! Akkurat som i Kjell Lunds vise.


    I bakgrunnen på bildet ser du noen andre som også har landet i hagen… nemlig flere av Professors makeløse rådyr. 2 av dem er allerede solgt, men det er fortsatt et eksemplar som ønsker seg et godt hjem…

    Som om ingenting skjer rundt deg

    Jeg avsluttet forrige kundebrev med dette bildet:

    Bildet er laget av den sørafrikanske kunstneren Penny Siopis, og er et trykk hentet fra hennes kunstfilm «My Lovely Day». (1997). Filmen består av såkalte «hjemmevideoer» tatt av hennes mor på 50- og 60-tallet, altså under apartheidstyret i Sør-Afrika. Det var jo en egen greie det der, sånne hjemmevideoer. Med et 8 mm filmkamera ble familielivet foreviget, både til fest og hverdags. Og det var ofte mor i huset som var fotografen. (Og når videokameraene gjorde sitt inntog litt seinere, så var det vel også egne tv-programmer der folk kunne sende inn sine hjemme-videoer?)

    Som med Beverleys smykker, så er dette bildet litt kornet, som gir deg som tilskuer en følelse av at dette er historie, noe som har vært. Under bildet har kunstneren lagt på følgende tekst «But you play as if nothing is happening around you». Men du leker, som om ingenting skjer noe rundt deg. Jeg har hatt dette bildet i noen år, og for ikke så lenge siden hengte jeg det på et nytt sted, slik at jeg går forbi og ser det hver dag. Jeg har skrevet litt mer om bildet her:


    Du hører fra meg igjen – både én og to ganger før markedet 23. og 24. november. Da har jeg fått fotografert alt som kom seilende inn Oslofjorden denne uka. For nå er altså endelig høst- og julevarene på plass!

    Sala pila,

    Kjersti