Velkommen til Isandis tradisjonsrike Sommermarked søndag 7. juni og mandag 8. juni – begge dager kl. 12.00 – 16.00
Og sted er som alltid: Hagen i Lille Huseby vei 6b
Nå er alle ting&tang pakket opp og klare til å vise seg fram til Isandis gamle og nye kunder. Keramikken fra Potterswork er allerede behørig omtalt – nå er det på sin plass med litt bilder av noe av det andre.
Ngwenya Glass har munnblåst både mugger og champagneglass spesielt for Isandi. Kunstglassene først – 12 stykker er kommet, i 6 ulike farger. Serien har fått navnet Rainbow – som jo passer svært så godt i juni måned!
Her ser du dem alle, i fargene Teal, Blue, Lime, Burgundy, Orange og Yellow – 2 av hver, og ingen er like. Prisen er kr 680,- per stk.
Man blir jo i godt humør av å se på dem – de utstråler stolthet og glede og er en hyllest til et mangfold som gir rom for individualitet.
Ngwenya er jo kjent for å inkludere dyr i sin glasskunst, blant annet i noen fantastiske vannmugger – eller vaser, hvis du vil – med hanker formet som sebra og giraff. De fargede variantene koster kr 1.300,-, mens den ufargede sjiraff-muggen koster kr. 770,-.
Nedenfor ser du vannmuggene og champagneglassene i samspill med Potterswork.
I nettbutikken finner du også noen isbøtter som kan brukes til så mangt, og ikke minst vannglass-varianten i Optic-serien – som har samme riflete overflate som vinglassene uten stett. Det var noen av dere som ønsket seg nettopp disse vannglassene – og her er de altså! Kr 115,- per stk, og kjøper du 6 stykker, så er det 20% rabatt. Og så er det også noen andre gjenstander fra Ngwenya, men de egner seg best til å se og beundre her i hagen.
Mungo-lageret er fylt opp med håndkle-bestselgerne Itawuli og Block Rib – her ser du Itawuli sammen med noen av kurvene fra Mia Mélange.
Vrou-Vrou-pleddene er også tilbake på lager. Dette er liksom signatur-tekstilet fra Mungo, med sitt kaleidoskop av farger og kameleon-effekten dette gir. Det er kommet en ny farge-variant av Vrou-Vrou – Nebula – som har mer blått i seg enn de andre variantene. På sommermarkedet er det tradisjon med 20% rabatt på Mungo – og den rabatten gjelder også i nettbutikken fram til og med tirsdag 9. juni.
Tradisjonen tro har Heartworks også i år laget en ny liten flokk av små dyrevenner til sommermarkedet – her sitter de på rekke og rad, klare til å bli beundret og få nye hjem!
Litt større dyrevenner har også kommet – ny ladning med Professors rådyr – denne gangen uten horn (for det meste), samt to kalver som også ville reise til Norge.
Tja, har jeg utelatt noe? Jada, en hel del – men dette får være en liten overraskelse til dere som kommer. Jeg håper selvfølgelig å se riktig mange av dere på markedet – men til dere som ikke kan komme, sender jeg de beste ønsker for sommeren med en helt spesiell hilsen:
Til jul sendte Heidi – en god Isandi-kunde gjennom mange år – det hun kalte en solsikkehilsen, for som hun skrev: Solsikken vender seg alltid mot lyset.
Den solsikke-hilsenen har jeg selv brukt mye dette halvåret, for jeg synes den er så fin. Og i vinter tenkte jeg som så: Hva om Heartworks, som jo er eksperter på applikasjoner med blomstermotiv, hva om de laget noen små bilder med solsikke-motiv til Isandis kunder? Og det har de gjort – og her er de! Små kunstverk, montert på blindramme (mål:15×15 cm) – og som kan passe inn her og der og overalt.
Til alle Isandis venner og kunder over det ganske land sender jeg en stor solsikkehilsen – for altså: Solsikken vender seg alltid mot lyset.
Du hører fra meg igjen når det nærmer seg høst – hvis ikke før. Og igjen – hjertelig velkommen på søndag og mandag! Yr melder til og med oppholdsvær!
Dette er en epost med lite tekst og mye bilder, og alt handler om Potterswork-keramikken. For altså – nå har sendingen med varer til sommermarkedet kommet! Det har vært en sann fryd å pakke opp alt sammen, og jeg er ikke helt ferdig i skrivende stund. Men alle eskene fra Potterswork er møysommelig pakket opp, og inne i alt avispapiret har det åpenbart seg fargerik, kreativ, morsom og vakker keramikk. Og som du allerede vet – alt er håndmalt. Og ingen gjenstander er like.
Potterswork-keramikken som kom til førjulsmarkedet i november var malt i Potterseed-dekoren, den som er inspirert av fynbos-floraen i Cape-provinsen. Denne gangen har Potterseed fått følge av Potterswork-dekoren, som er den opprinnelige dekoren til keramikkverkstedet, og som også har gitt navn til firmaet. Potterswork-dekoren er inspirert av afrikanske mønstre og farger – for dere som husker Africa Ceramics fra virkelig gamle Isandi-dager, så kjenner dere igjen stilen, selv om Potterswork har sin helt egen signatur og er mer detaljrik på mange måter.
Så – hva er kommet? Krus, boller, fat, asjetter – i ymse størrelser, farger og dekor. Ettersom Isandis kunder er spredd utover det ganske land, så har jeg lagt ut noen av produktene i nettbutikken, slik at også du som ikke kan komme på sommermarkedet kan få glede av litt sommerlig Potterswork. I nettbutikken finner du alle krusene (mange er faktisk allerede solgt…), de små retro-skålene, samt noen utrolige fat formet som gladioler.
Og her ser du litt samlebilder av noe av det andre. Ser du noe som du ikke kan leve foruten :), så send meg en epost – og så tar vi det derfra!
Du hører fra meg igjen om en ukes tid, med flere smakebiter fra sommermarkedet – her ser du for eksempel Ngwenya Glass og Potterswork i skjønn forening.
Og bare for å repetere datoene for sommermarkedet: – søndag 7. og mandag 8. juni, begge dager fra kl. 12.00 – 16.00 her i Lille Huseby vei 6b.
skrevet mens jeg sitter og gløtter bort på perler av strutseeggeskall….
I forrige nyhetsbrev skrev jeg om Kavango-kurver og San-smykker i perler laget av strutseeggeskall. Nå har jeg fått lagt alt ut i nettbutikken – av Kavango-kurvene er over halvparten solgt – men det er fortsatt 11 stykker igjen!
Nettopp dette at de er så ulike, at mønstrene og fargene ikke er «typiske» for kurver, kombinert med den høye håndverkskvaliteten, er jo det som gjør dem så utrolig interessante og inspirerende. Uten at jeg skal trekke det for langt og romantisere det hele, så vitner jo dette om at i arbeidsfellesskapet der Kavango-kurvene lages, så er det en romslighet og nærmest en selvfølgelighet at det er plass til personlige uttrykk og egen individuell stil.
Hopp derfra til netttbutikkene som selger disse kurvene. Nettbutikker har nå som standard at man kan bruke KI til å skrive forslag til tekst for produktene man selger. Min bastante holdning til alle Isandis produkter er at jeg kan jo ikke beskrive disse med en KI-generert tekst – det handler om respekt for håndverkeren og håndverket, rett og slett. Samt respekt for Isandis kunder.
Men, jeg er jo nysgjerrig på alt hva KI lover, så jeg har den siste uka testet ut hva KI’en som brukes i Isandis nettbutikkløsning synes at jeg burde skrive om nettopp Kavango-kurvene. Mest for å få bekreftet mine fordommer, for å være ærlig.
Prosessen med å bruke KI-generert produkttekst er såre enkel: Først må man definere 4 stikkord – jeg valgte Namibia, kurv, mønster, makalani-palme. Deretter velger man en av seks ulike forhåndsdefinerte type salgsargument man ønsker å bruke overfor kundene. Og når det er gjort, så kommer teksten ut på et blunk, sånn cirka 4 setninger/linjer, hvor siste setning liksom skal ha litt ekstra trøkk, skikkelig salgspitch, altså. Med utropstegn, uten unntak.
Jeg valgte meg kurven i bildet ovenfor – og testet ut alle de 6 ulike salgsargumentene.
Og dette er hva som ble forslått som de avsluttende argumentene for at jeg skulle for å få deg til å kjøpe en kurv eller to:
Ekspert-argumentet:
Gjør deg selv en tjeneste og etterlev den afrikanske sjelen med denne fantastiske kurven!
Det overbevisende argumentet:
Skap en harmonisk atmosfære med stil og omtanke!
Det sofistikerte argumentet:
Perfekt for å tilføre et snev av eleganse til ethvert rom!
Det dristige argumentet:
Gå ikke glipp av sjansen til å eie et stykke afrikansk kunst!
Det støttende argumentet:
Gjør hverdagen mer fargerik med denne skatten fra naturen!
Det personlig argumentet:
Gjør ditt rom mer livlig med dette unike kunstverket!
Tja.
Kjøp en Kavango-kurv dersom du liker den, tenker nå jeg. Kall det gjerne håndverks-argumentet.
Perler, perler, perler
Og så var det San-smykkene laget av strutseegg-perler. De som blir mer og mer «deg» jo mer du bruker dem fordi perlene tar til seg fuktighet, oljer og svette fra din hud, som altså gir dem en egen patina, din patina. Og altså – hver eneste perle er laget for hånd: Man lager et hull gjennom små fragmenter av strutse-eggeskall, og trer de uferdige perlene på en snor. Og når snoren er full, så rulles snora fram og tilbake over en slipestein, til perlene på snora har fått en rund form. Og deretter kan smykkelagingen begynne.
Perler av strutseeggeskall er en eldgammel håndverksteknikk i San-kulturen – forskere mener å ha funnet spor av dette så langt tilbake som for 70.000 år siden.
San-smykkene er kjøpt inn som nettopp smykker – men som du ser av bildet nedenfor: De kan også være noen særs flotte lysmansjetter. Jeg har sittet noen kvelder nå med telys tent og lysmansjettene i bruk, både for å ta bilder, men også for å sjekke om denne bruken har noe for seg, og ikke bare er en slags fiks ide om at dette er fint. Men det er altså veldig fint. Man blir ikke lei av å se på disse perlene, se på perle-vevingen, og samtidig vite at dette har røtter tilbake tusenvis av år. Man blir rett og slett litt ydmyk. Og det er en følelse som gjør godt.
En liten påminnelse: Velkommen til sommermarked!
Både strutsegg-smykker og Kavango-kurver blir å se på sommermarkedet 7. og 8. juni. I tillegg kommer det mye annet – der det aller meste er «helt nytt hos Isandi»-ting. Fra Potterswork kommer det blant annet sommerkrus som ser omtrent slik ut:
Og Ngwenya Glass har blant annet munnblåste champagneglass som ser sånn ut:
Dette – og mye mer – kommer hit til Lille Huseby vei i neste uke – og da hører du fra meg igjen, når jeg har fått pakket opp og tatt litt bilder og den slags.
I mellomtiden ønsker jeg deg en riktig god pinsehelg – ta gjerne en titt i nettbutikken – og altså – Isandis sommermarked er 7. og 8. juni!
joda – jeg rakk så vidt et nyhetsbrev i april også, selv om de fleste av dere vil lese dette i mai:)
Husker du ordet ‘pose’ – sagt på en spørrende måte? Ordet var symbolet på hvor trist det stod til med den hverdagslige mellommenneskelige kommunikasjonen her i landet. ‘Pose?’ var titt og ofte det eneste ordet som mennesket bak kassa i dagligvarebutikken sa til oss når vi hadde lagt alle varene på kassadisken. Og vi hørte historier om at det fantes mange mennesker blant oss som kun hørte dette ene ordet fra et annet levende menneskes munn i løpet av en dag. ‘Pose?’.
Så kom hurtigkasser og selvbetjente kasser – og ikke minst, plastposer ble dyre. Dersom du nå går til en betjent kasse hører du ikke lenger ordet ‘Pose?’, men ‘Kvittering?’. Med samme spørrende tone.
Det er jo ikke noe særlig mer oppløftende, sånn kommunikasjonsmessig, selvfølgelig. Men her vi, altså.
Men det er kommet et annet ord og begrep inn i butikk-verdenen – både den fysiske og den på nett – og dette begrepet synes jeg er først og fremst litt merkelig. Nå blir vi ikke spurt om hverken pose eller kvittering, men vi blir spurt om vi er medlemmer. “Er du medlem?”. Enn så lenge så er jo dette en full setning. Det er jo alltids noe.
Årsaken til at slike medlemsklubber er opprettet er jo selvfølgelig at eierne kan få tilgang til data om oss og våre handlemønstre, samt at de kan bygge kundelojalitet ved å gi oss litt rabatter her og der. Dette har vel de fleste av oss gjennomskuet for lenge siden. Men hvorfor blir vi kalt for medlemmer?
Erik og jeg var innom vår faste Mester Grønn-butikk før påske, og da jenta bak kassa spurte det ventede spørsmålet om jeg var medlem, fulgte Erik opp med å bekrefte at det var jeg, men at både han og jeg lurte på om når det var medlemsmøte? Jenta bak kassa smilte og lo høyt: “Den har jeg ikke hørt før. Men godt spørsmål.”
Velkommen til sommertreff!
Isandi har jo ingen kundeklubb – det er vel heller sånn at Isandi er en kundeklubb i seg selv. Til og med litt eksklusiv og hemmelig. Jeg kan heller ikke lokke med elleville medlemsdager eller at “medlemsfesten blir nå enda bedre”. Men det jeg kan, er å invitere til et godt gammeldags kundetreff!
Og det gjør jeg herved:
Det blir sommertreff i hagen i Lille Huseby vei 6b
SØNDAG 7. og MANDAG 8. JUNI
Du er hjertelig invitert!
Det er jo fortsatt noen uker til, og det kommer både ett og to nyhetsbrev før den tid, kanskje til og med 3, for det er så veldig mange fine ting og tang som kommer! Så muligens du allerede nå vil legge datoene i kalenderen?
Noe helt spesielt: Kavango-kurver
Det kommer altså mye nytt, nyttig og vakkert – og noe er allerede på plass. Det dreier seg om kurver, og de er plukket ut til deg som er ute etter det helt uvanlige og som ikke får nok av tradisjonshåndverk i særklasse. Jeg har nemlig nettopp kommet hjem fra Namibia, og med meg i kofferten hadde jeg et utvalg av de sjeldne Kavango-kurvene.
Mange Isandi-kunder har allerede skaffet seg unike samleobjekter fra Namibia – Khwe-kurver og glassperle-broderte botaniske bilder, begge fra San-kulturene. Det var Omba Arts Trust som organiserte disse unike gjenstandene for Isandi, og det er også Omba Arts som har sørget for at Isandi kunne kjøpe Kavango-kurvene.
Jeg skal legge kurvene i isandi-butikken.no i neste uke – det tar litt tid, for hver kurv er jo unik. I nettbutikken kommer du også til å kunne lese mer om hvordan og hvor disse kurvene lages, men helt kort her og nå: Kurvene lages i nord-øst i Namibia, av makalani-palmen. Du legger sikkert merke til at mange av fargene i kurvene er ganske uvanlige. De er alle plantebaserte farger, og for å få til disse fargene brukes blomster, frø og røtter som blandes og kokes, ofte i ukesvis, etter intrikate oppskrifter som har gått i arv i mange generasjoner. Mønstrene er også uvanlige, på den måten at symmetrier ofte brytes. Det er ingen kopi-kultur, dette. Formen på kurvene varierer også – fra nesten flate til svært dype.
Med de uvanlige fargene og mønstrene er det ikke overraskende at Kavango-kurver brukes ofte som kunst. En gruppe av for eksempel 3 kurver opphengt på en vegg er et slående kunstverk!
Prisene på kurvene varierer fra kr 720,- til kr 1.300,-, alt etter gradering og størrelse (Ø 33cm- 47cm) og. Følger du denne lenken til Isandi-butikken.no kan du se flere bilder av kurvene.
Dersom du allerede nå ser en kurv eller to eller tre du kunne tenke deg, så send meg en epost, og så tar vi det derfra!
Sommer-smykker!
created by photogrid
Fra Omba Arts hadde jeg også med meg noen nye armbånd og halskjeder, laget i strutseegg-paljetter. Disse smykkene har sin opprinnelse i San-kulturen, og lages av håndverksgrupper knyttet til Ju/’hoan og !Kung San øst i Namibia. Den ene gruppa lager selve paljettene, en annen gruppe lager smykkene. Her ser du et par bilder – jeg legger disse også ut i nettbutikken i neste uke (priser kr. 460,- – kr. 720,- ) Og lurer du på hvordan de får til den beige, brune og sorte fargen på paljettene? Jo, de varmes over åpent bål, nærmest som å riste nøtter i en panne. Fargen på paljettene vil også over tid påvirkes av hudkontakten med personen som bærer smykkene. Som du sikkert vet, så er strutseeggskall særs porøst, noe som gjør at paljettene tar opp i seg alt hva vår hud har i seg. Etterhvert utvikles en helt egen patina i skall-fargen som gjør at hvert smykke blir mer og mer unikt, og mer og mer “deg”, bokstavelig talt. Også dette er kunnskap som er nedarvet gjennom mange, mange generasjoner, og som forklarer mya av statusen til strutseegg-smykker gjennom tusenvis av år. De representerer noe høyst personlig.
Kurvene og smykkene har røtter i eldgamle håndverkstradisjoner som fortsatt holdes i hevd i Namibia. Det er en stille verdighet og skjønnhet i disse gjenstandene, som ikke helt kan beskrives. Nedenfor er et bilde fra Namib-ørkenen nå i april – verdens eldste sandørken og et av de mest magiske stedene på kloden. Et sted der du som menneske føler deg liten og ydmyk, og der stillheten gjør godt for kropp og sjel. Det er som om det er en sammenheng mellom denne natur-stillheten og stillheten i de vakre gjenstandene.
Du hører fra meg om ikke så lenge – jeg gleder meg til å dele bilder og historier om alt som kommer til Sommertreffet 7. og 8. juni . Som gjerne kan kalles et slags medlemsmøte :).
Jeg ønsker deg gode mai-dager – våren kom også i år.
nok et nyhetsbrev en søndags morgen – men denne gangen ikke så langt 🙂
Jeg følger et sørafrikansk nyhetsmedium som mot slutten av hver uke sender et nyhetsbrev med oppsummering av de viktigste begivenhetene. Overskriften på nyhetsbrevet er, uten unntak: What a week it has been. Hver uke får jeg altså en epost med denne overskriften, og hver uke synes jeg at den overskriften passer veldig bra. Og jeg er selvfølgelig ikke aleine om å synes det, og jeg tror det er helt overflødig å skulle utbrodere hvorfor.
Noen ganger passer overskriften på eposten også på min egen hverdag – og en ‘for en uke det har vært’-opplevelse hadde jeg i uka som gikk. For i denne uka ble Isandis nye nettbutikk lansert – isandi-butikken.no!
Jeg har jobbet med dette en god stund, men denne uka var det ekstra intenst – for jeg ville så gjerne bli ferdig før nyhetsbrevet du leser nå skulle sendes. Jeg venter fortsatt på at betalingsløsningen kommer på plass, så foreløpig kan man liksom ikke handle helt på ordentlig der – men dette er jo Isandi, så det er bare å handle i vei allikevel, for selve bestillingen kommer fram til min epost – og da tar jeg kontakt med deg, og så ordner vi betaling enten via Vipps, kredittkort eller bankoverføring.
Tanken er at isandi-butikken.no skal handle om produkter og leverandører, og inntil videre skal den gamle isandi.no sida handle om alt annet i Isandis lille verden. (Foreløpig fungerer den «gamle» nettbutikken som før, men når betalingsløsningen på isandi-butikken.no er på plass, så forsvinner den gamle nettbutikken på isandi.no.)
Fortsatt en litt hemmelig nettbutikk
Det er flere grunner til at det var på tide med ny nettbutikk, blant annet at jeg ønsket å bruke en europeisk plattform som følger GDPR-lovgiving knyttet til persondata osv. Den nye plattformen er dansk. Dessuten ble jeg så frustrert over at internett og internett-relaterte produkter og tjenester blir stadig dårligere, og at man må betale for å få den kvaliteten og funksjonaliteten som inntil nylig var selvsagt. Fenomenet har fått et eget ord: ‘enshittification’ – på norsk: drittifisering – og alle internett-brukere blir utsatt for dette, sier de som følger med på fenomenet. For altså: I 15 år har Isandi hatt en bra og gratis netthandel-plattform, men i 2025 endret alt seg. Da begynte dette å bli en plattform der ingenting av det som fortsatt var gratis egentlig fungerte. Med andre ord – jeg måtte begynne å betale for det som tidligere var gratis, i tillegg til at det stadig dukket opp flere funksjoner som nettbutikken bare ‘måtte ha’, med alle slags tekniske problemer og frustrasjoner det medførte. Og som man må betale for. Så på nyåret sa jeg til meg selv at dette går ikke lenger – livet er for kort til å bruke energi på noe så uinspirerende. Så derfor altså ny nettbutikk.
Den nye isandi-butikken.no er like hemmelig som isandi.no -, og sånn kommer det fortsatt til å være: Ingen markedsføring utenom nyhetsbrevene, i tillegg til den viktigste markedsføringen: Via dere som allerede kjenner til Isandi. Ganske ærlig og passe «nedpå».
African Nights
Dersom du kikker litt rundt på isandi-butikken.no vil du oppdage nye produkter – blant annet disse:
Telysholdere i strutseegg altså!! I 4 utgaver, med himmelske navn, bokstavelig talt: Milkyway, Stars, Nightfall og Galaxy. De opprinnelige telysholderne – Isandi-bestselgerne i over 20 år – lages jo ikke mer, men fortsatt etterspør mange av Isandis kunder disse. Jeg har lett og lett etter brukbare alternative, og endelig i år – her er de. Og der de opprinnelige telysholderne utmerket seg ved særs enkel design, så er disse på mange måter motsatsen. Mye mer tidkrevende og utfordrende å lage, og prisen er også deretter. Sjekk dem ut i Isandi-butikken – de kommer på lager i mai, men kan reserveres allerede nå.
Og så kan jeg anbefale en titt under Ngwenya Glass – der kommer det litt av hvert av det imponerende slaget, og noe er allerede lagt ut i isandi-butikken. Og hos Professor Pedro er det kommet en liten fugle-trio og en ny fugle-kvintett.
(tips for navigering blant alle produkt-kategoriene i nettbutikken: Klikk på ordet ‘Butikken’ som i bildet nedenfor, så kommer du til en grei samleoversikt:)
For en uke det har vært…
Det er snart påske, og innholdet i den uka er jo virkelig ‘for en uke det har vært’. For å gjenta meg selv en smule fra tidligere kundebrev: Påskeuka er en dramatisk fortelling som rommer alt menneskelig – svik, løgn, smerte, ensomhet, hat, mobbing, utenforskap, griskhet, vold, misunnelse, smerte og fortvilelse. Men påskeuka rommer også begeistring, glede og håp.
Du hører fra meg igjen i slutten av april – og fram til da så sender jeg ønsker om at dagene dine rommer nettopp begeistring, glede og håp.
Kjære deg! et litt langt nyhetsbrev, denne gangen.
For et par uker siden hadde vi en håndverker her hjemme som skulle fikse en vaskemaskin. Han la merke til Professors spurvelurver som står på rekke og rad foran kjøkkendøra og spurte: Har du laget de selv? Jeg tok dette som et stort kompliment. Altså, vaskemaskin-spesialisten, som selv har hendene som et viktig arbeidsredskap – så umiddelbart at fuglene absolutt var laget for hånd og ikke masse-produsert. Men samtidig hadde han aldri sett noe liknende til salgs noe sted. (jada, Isandis nettbutikk er veldig hemmelig….) Og så tenkte han at dette kanskje var noe jeg drev på med.
Og jeg tror at nettopp dette er noe av grunnen til at ekte håndverksprodukter appellerer til oss. Vi tenker som så, at dersom jeg hadde hatt tid og forholdene lå mer til rette – og for min del, dersom jeg også hadde hatt noe som liknet på et talent for dette – så kunne jeg muligens også ha fått til å lage dette selv, i hvert fall noe i nærheten. For det er en menneskelig kommunikasjon i håndverk som skaper en ekstra dimensjon, i tillegg til form, farge, utførelse, nytte og alt det der.
Og det samme tror jeg mange av dere tenker om den nye leverandøren som jeg herved presenterer: Mia Mélange!
Mia Mélange
Mia Mélange holder til i Stellenbosch utafor Cape Town, og jobber med én teknikk : Kurvbinding, såkalt «coiling», som altså går ut på at man bruker lange strimler, som regel av et fiber-materiale, og så binder man disse sammen ved å flette og sy, som regel med samme materiale. Men i motsetning til tradisjonell kurvbinding, så bruker Mia Mélange bomullssnorer og sikk-sakksøm på symaskin!
Du har antakelig sett liknende bastmaterialer, som regel da i bastmaterialer. Det at Mia Mélange bruker bomullssnorer gjør dem mykere og mer føyelige. Elastisiteten i bomullen gjør også at snorene går tilbake til sin opprinnelige runde form etter bindingen på symaskinen, mens kurver laget av f.eks raffia vil forbli ganske flate. Alt dette gjør at Mia Mélange sine kurver er mer levende, hvis du forstår hva jeg mener.
Og så er de jo så fine!! Og for deg som bruker symaskin i ny og ne, så lover jeg deg en sånn «er det mulig?»-opplevelse når du studerer selve bindingen. Men det er altså mulig. Og som sagt, kanskje du tenker: Dette kan jeg jo egentlig kanskje klare å lage selv?
Påskeharekurv!
Egentlig hadde jeg planlagt at de første kurvene fra Mia Mélange skulle komme utpå våren en gang, i tide til et aldri så lite sommermarked – men så var det denne ene kurven, da – som hører særlig hjemme i påsketiden: Her er nemlig Mia Mélange sin Påskeharekurv!
Jeg måtte sjekke på nettet om det er noe som heter Påskeharekurv på norsk, og det er det. Nille har en variant, for eksempel – og Temu, selvfølgelig. Men ingen er så fine som Mia Mélange sin! Du skjønner jo med én gang når du ser den hvorfor den har fått navnet sitt, og kurven er jo primært laget for alle små og store påskeegg-samlere, men den kan brukes til mye annet også. Den kan ha påskeliljer og andre vårblomster i seg, den kan være påskens fruktkurv, og den kan brukes som en ualminnelig fin gave-eske . Og ikke minst – den kan henges opp! For eksempel på inngangsdøra, på spikeren der julekransen henger? Med noen ivrige spurvelurver oppi? Og så kan altså kurvene rengjøres, siden de er laget i bomull.
created by photogrid
Sammen med påskeharekurven kommer også noen uunnværlige små kurver, del av Mia Mélange sin «Petite» kolleksjon, i flotte farger som vi liker her i nord. Her er kurver du kan ha på badet, i entreen, på kjøkkenet, i stua, på nattbordet, på kontorpulten. Og alle har de dette levende uttrykket.
Både påskehare-kurven og Petite Kurvene finner du i nettbutikken – og der finner du også litt annet påskepynt-aktig.
Påskehare-kurv med raffia Nok 490.00
Påskehare-kurv med grønne detaljer Nok 490.00
Liten kurv – «Petite Oval» Nok 195.00
Kurv – «Petite Essential» Nok 295.00
Også en engel kan selvoptimaliseres
Tilbake til dette med levende uttrykk. På denne tida av året hjelper jeg Karoo Angels med å planlegge bilder av både nye og gamle engler. I mange år har jeg brukt en bilderedigerings-app som tar vekk bakgrunnen på et bilde, slik at du kan sette inn en ny. Disse appene blir stadig bedre – dette er maskinlæring, altså det vi nå kaller KI – kunstig intelligens.
Vi har jo kommet dit i vårt samfunn at du liksom ikke har en personlighet og en eksistens hvis ikke du er synlig på ulike sosiale medie-plattformer på en fordelaktig måte – og med fordelaktig mener jeg på en veldig utseende-fokusert måte. Og kombinasjonen av en stadig bedre KI og behov for å framstå best mulig har gjort sitt til at disse bilderedigeringsapp’ene nå handler mer og mer om å finpusse på utseendet, og app’ene tar utgangspunkt i at alle bilder er selfies.
Mens jeg jobbet med noen Karoo Angels bilder – nemlig Vleuel-englene, som nå går over i Vintage-familiens rekker – så tenkte jeg at jeg ville sjekke om redigeringsapp’en oppfattet englene som mennesker. Og det gjorde app’en – sånn stort sett. Den kom opp med en rekke forslag til hvordan englene kunne forbedre seg.
Ta for eksempel dette bildet av Maria, blant roser en sommerdag for noen år siden. Vakkert, ikke sant?
Slik ble hennes optimaliserte utgave seende ut:
Mer om alt dette leser du her – og der ser du også bilder av forvandlingen andre engler gjennomgikk da de skulle forbedres. Kunstig – så absolutt. Men ikke så veldig intelligent.
Neste steg er vel at disse optimaliserte englene begynner å snakke, og gir råd om kosthold, helse og trening.
Fram til den tid kommer, så kan du fortsatt skaffe deg en ekte Maria-engel og andre Vleuel-engler. Engler som er som de er – og er stolte og fornøyde med det.
Det kan bare bittelille lillebror, og bare, bare han…
I et av fjorårets nyhetsbrev skrev jeg om elefanter. Om at forskere hadde funnet ut at elefantenes overlevelse handler om å se verdien i de eldre matriarkene, selv om de ikke er like spreke som de yngre. Her kommer en historie om en annen skapning – helt i den andre enden av skalaen, både når det gjelder størrelse og oppmerksomhet. Det handler om billen Onymacris Plana, som i full voksen størrelse blir 1,5 cm lang, og som kun finnes i Namib-ørkenen i Namibia.
bilde hentet fra Wikipedia
Nå har forskere funnet ut at denne lille billen kan noe som ingen andre såkalte «pedestrians» – altså skapninger som forflytter seg ved hjelp av beina, inklusive oss mennesker – kan. Mysteriet har vært: Denne billen gjemmer seg ikke for den steikende sola, tvert i mot. I tillegg er den sort – en farge som ikke akkurat virker avkjølende. Så hvordan overlever den i den svært varme Namib-ørkenen, der det kan være opp mot 50 grader Celsius på dagtid?
Svaret er: Billen blir kaldere dess fortere den løper! Og løper gjør den, i rasende fart. Dette krypet på 1,5 cm kan løpe opptil 1,5 meter i sekundet. Vi mennesker går i gjennomsnitt mellom 1,1 og 1,65 meter i sekundet. Så bare se det for deg – en 1,5 cm stor skapning som løper liker fort som du går.
Men hvordan kjøler Onymacris Plana seg ned ved å løpe? Det er jo ingen andre skapninger som blir kaldere av å løpe veldig fort. Og desidert ikke når man løper i steikende hete!
Svaret er en kombinasjon av hvordan billen er skapt, og hvor den lever. Billen har flyvinge-formede vinger (egentlig riktigere å si omvendt, for billen var der først! :)! I Namib-ørkenen blåser det inn kjøligere luft fra Atlanterhavet, og ved å løpe utnytter Onymacris Plana denne luften til å skape sin egen vind rundt seg, som en slags kapsel, og den vinden kjøler billen ned.
bilde hentet fra Wikipedia
Forskere tror at det også finnes fugler som kjøler seg ned ved å fly, og fisker som kjøler seg ned ved å svømme – men altså, den bittelille Onymacris Plana er den eneste skapningen som kjøler seg ned ved å løpe.
Nyhetsbildet er overveldende og skremmende, og det er utmattende å ta innover seg bare en brøkdel. Og man føler seg så ubetydelig liten og maktesløs i en verden der alt dreier seg om makt og styrke. Men kanskje vi kan gi plass til tanken på at det også finnes en 1,5 cm liten bille i Namib-ørkenen. Som altså driver med det utrolige og det umulige. Som ingen andre levende skapninger kan få til. Og det sånn til hverdags.
Du hører fra meg igjen før påske – fram til da ønsker jeg deg alt godt.
Januar 2026 er nesten over. Jeg låner et uttrykk fra en sørafrikansk journalist jeg følger – han har døpt om måneden vi snart har lagt bak oss til Januworry. (mulig at det ikke er han som har funnet på uttrykket, men uansett er det totalt overflødig med noen videre utbrodering av hvorfor dette er et passende navn.
For sånn nokså nøyaktig et år siden skrev Morgenbladets kulturredaktør en kommentar i kjølvannet av president Trumps innsettelse. Kommentaren hadde overskriften «Ta vare på hobbyen din. Du kommer til å trenge den.» (ps: bak betalingsmur, tror jeg)
Jeg er så heldig at jeg fortsatt har kontakt med noen av min mors venninner, selv mange år etter at hun døde. Jeg har fundert mye på hva som er deres oppskrift for å bevare livsgleden etter å ha levd lange liv som absolutt har rommet sitt av sorger, helseutfordringer og motgang. Det handler mye om nettopp hobbyer, tror jeg. En av mors venninner, langt opp i 90-årene, forteller at hun nå har fått seg ny hobby: Slektsforskning. En annen venninne forteller med entusiasme om bibliotekstreffene for pensjonister hun er med å arrangere. Og jeg vet at veldig mange av dere som leser dette også har en hobby, som et fristed fra all Januworry. Og som sagt – vi må holde på disse hobbyene.
Det går også an å ha håndverk fra det sørlige Afrika som en slags hobby. For jeg opplever jo at mange av dere som leser Isandis nyhetsbrev er opptatt av produktene på en måte som er noe langt mer enn bare ting på linje med alle andre ting. Man må liksom aktivt ville skaffe seg et produkt fra Isandi. Og innimellom får man de mest uventende bekreftelser på at det er noe spesielt med disse produktene, noe som gjør at de overlever alle trender.
Tidligere i januar sendte en god Isandi-venn meg et bilde fra en boligannonse hun hadde sett på Finn.
Det er ikke til å tro: Men her er både sengeteppe, puter og sengegavl fra Penduka, altså fra Isandi – i det mønsteret vi kalte Sambala, border i ulike bredder applikert på det makeløse nuomsosis-stoffet, med glassperler festet på bordene.
Dette ble jo ikke laget i fjor, for å si det sånn. Dette er minst 20 år gammelt. Men fortsatt like fint – og så veldig tidløst og stilig!
For en hyggelig overraskelse i Januworry!
Mange perlende skjønnheter – og litt annet.…
Inspirert av dette med hobby-tanken og ting som virkelig tåler tidens tann, så har jeg med stor entusiasme begynt å planlegge årets Isandi-innkjøp tidligere enn vanlig – og dette kommer du til å høre mer om utover vinteren og våren. Men allerede nå har det kommet litt nytt i nettbutikken – først og fremst et fantastisk utvalg i Beloved Beadworks Grace-ørepynt – hele 26 ulike farger, men stort sett kun ett eksemplar av hver. (forresten, Grace-ørepynten kan pynte opp noe annet enn ører også – jeg brukte dem som en slags skjorteknapp her om dagen, og det ble riktig så fint. Men, de er jo først og fremst ment for ørene, da)
Vanligvis legger jeg ut årets nye Vintage-engler på salg sånn i mars en gang – men noen av nykommerne er allerede på plass – og det er de vakre Vleuel-englene. For det kan jo hende at en engel er det du eller noen andre trenger nå?
På søndag gikk jeg tur i Hovinbyen/Ensjø-området – det er jo helt utrolig hvilken metamorfose dette området har gjennomgått. Turen gikk blant annet forbi Ensjøhjemmet, drevet av Frelsesarmeen. En av deres varebiler stod parkert på utsiden, og på bilen stod det:
Styrke for dagen – håp for i morgen. For å parafrasere Arild Nyquists håpsdikt: Vi spikrer’n der.
Du hører fra meg igjen om noen uker – fram til da: Lev vel.
Jeg har brukt dette sitatet av Seamus Heaney før, og her kommer det på nytt:
“Hope is not optimism, which expects things to turn out well, but something rooted in the conviction that there is good worth working for.”
Håp er ikke optimisme, som sier at alt blir bra, men noe som finnes i overbevisningen om at det finnes gode ting som er verdt å jobbe for.
Et lite englehåp
Helt på tampen av 2025 kommer det fra englefabrikken en fortelling om at det fortsatt skjer og kan skje håpefulle ting. Selv når vi ikke har fullstendig regi og kontroll, og nettopp derfor ikke vet om ting ender bra. Du leser fortellingen her:
Jeg avslutter det skriveriet med at dette ante vi ikke, den gangen i 2006, da det landet 100 små engler på Låven i Hoffsveien 40, fra en bitteliten landsby som het Vondeling. Vi ante ikke at nettopp de små, unnselige englene skulle kunne legge grunnlag for noe som begynner å kunne likne på en kulturarv for en gruppe mennesker som aldri hadde fått noen anerkjennelse for hvem de er og hva de gjør. Og grunnen til at dette har vært mulig, skyldes jo Isandis kunder, som trofast har kjøpt engler og fulgt Englefabrikken, noen av dere i snart 20 år. Så derfor:
Tusen, tusen takk for at dere har bidratt til dette håpet!
Om å samtale
Tilbake til Heaneys sitat. Det sier også at det er noe protestfylt i dette med å tro på håpet.
Før jul er det alltid en del nettbestillinger og den slags som skal sendes hit og dit. I år har det vært litt kluss med Postens forsendelser, og jeg har måttet bruke en del tid på å kommunisere med Postens kundeservice. Det har ikke vært helt enkelt, for Posten har, i likhet med så mange andre store aktører på nett, innført en Chat robot. En slags portvokter som skal sile ut hvem som skal kunne oppnå det nærmest uoppnåelige: Å komme i direkte kontakt med et menneske som jobber hos Postens kundeservice.
Du har sikkert møtt dem, disse Chat robotene som er så i godt humør og som skal hjelpe deg når du bare stiller de riktige spørsmålene. På posten.no møtes du for tida av denne:
For å gjøre en lang historie kort – jeg visste på forhånd at den ene konkrete saken krevde et ekte menneske for å kunne løses, men for å komme dit måtte jeg gjennom en vegg av meningsløse AI-genererte svar på mine spørsmål. I utgangspunktet er ikke en feil levert pakke noe å hisse seg så veldig opp over. Det finnes sannelig verre ting her i livet. Men fordi man opplever at man ikke kommer gjennom muren av meningsløse hoho og emojis generert av en maskin, så blir den feil leverte pakken en VELDIG stor sak. Og man blir nærmest reint ulykkelig, i tillegg til å være kraftig provosert. Ingen god kombinasjon.
Til slutt, etter mange forsøk og «rykk tilbake til start» kom jeg gjennom til et ekte menneske, som jeg kunne chatte videre med. Og disse menneskene har flotte navn som Jorunn og Beate og Ellen, og virker genuint hyggelige og oppsatte på å hjelpe, og selv tenker man at nå skal jeg oppføre meg pent og høflig og undertrykke all frustrasjon. For man er jo egentlig ekte begeistret for Posten og alle som jobber der! Og det tar jo bare ett minutt, og vips har man et saksnummer, og det er vel alt som egentlig kan gjøres der og da, og jeg er fornøyd med det, og senker skuldrene. For med et saksnummer har jeg jo en sak!
Og så sier Jorunn eller Beate eller Ellen takk for nå og ha en god dag, og deretter blir jeg spurt om jeg vil forlate chat-samtalen. Og det skriver jeg ja til, og da kommer meldingen:
Du forlater nå samtale med menneske
Ikke et menneske, eller navnet på saksbehandleren (som jo ærlig talt, Postens IT-folk, dette hadde vært enkelt å få til, sånn programmeringsmessig) Men rett fram: Du forlater nå samtale med menneske. Altså, mer begrepet menneske. Og vips var irritasjonen tilbake for fullt.
For altså, det skal vi så sannelig ikke – forlate samtalen med menneske. For uten samtaler mellom ekte mennesker blir alt dette med håp enda vanskeligere.
Så derfor, dette er mitt nyttårsønske til deg: At du samtaler masse med mennesker i 2026.
For min del, sånn i Isandi-sammenheng, kan det å samtale også være å skrive noe som noen kanskje vil lese. Så derfor blir det nye året ikke så veldig gammelt før det kommer et nytt nyhetsbrev.
Takk for at du fulgt Isandi også i 2025 – vi fortsetter samtalen i 2026.
skrevet omgitt av varer til førjulsmarkedet 23. og 24. november – foreløpig er det nokså rotete…
Hadde noen fortalt meg for sånn cirka 2 år siden at jeg kom igjen til å selge keramikk, så hadde jeg begynt å le. Men her sitter jeg nå, omgitt av nettopp keramikk.
Ikke fra WonkiWare, riktignok, men fra Potterswork, et annet sagnomsust sørafrikansk keramikk-merke. Potterswork holder til i Muizenberg utenfor Cape Town, og har minst like lang fartstid som WonkiWare.
Wonki Ware og Potterswork er ganske så ulike i uttrykk, og kort fortalt handler forskjellene på de to ikoniske keramikk-produsentene om form og dekor, samt hva i prosessen fra råleire til ferdig produkt man har vektlagt mest. WonkiWare har jo som kjennemerke det skakke og rare, som skyldes at de stort sett ikke bruker ferdige former for de ulike produktene, og fokuset er på selve formingen av leira. Potterswork, på sin side, bruker kun ferdige former. Men der WonkiWare lager mønster ved å trykke ferdige sjabolonger ned i leira, så håndmaler Potterswork hvert eneste produkt, med stor detaljrikdom. Og mens WonkiWare bruker sin logo-signatur trykket på undersiden av produktene, så er alle Pottersworks produkter signert av den som har malt. Videre: WonkiWares ulike stilarter er knyttet til form, mens uttrykket i Potterswork-produktene er knyttet til kombinasjonen av både form og dekor. Dette gjør også at Potterswork er mer skulpturelt i uttrykket.
Som alltid er det en historie bak når det gjelder produktene Isandi selger – og her er Potterswork-historien:
Jeg har jo «alltid» kjent til Potterswork, men har tenkt at stilen er for maksimalistisk for Isandis kunder, samt at det har vært mer enn nok jobb med å selge WonkiWare. Men så var det sånn at Karoo Angels deltok på den sørafrikanske standen på Maison&Objet-messen i Paris for 2 år siden. Et av de andre firmaene på standen var nettopp Potterswork, representert ved Carmen, ei ganske ung jente som jobber med markedsføring for bedriften. Vi fant tonen umiddelbart. Carmen hadde en bekymring, og det var hvordan hun skulle få med seg tilbake til Sør-Afrika alle produktene hun hadde på standen. Det ville bli heftig overvekt,og det var penger hun egentlig ikke hadde, for budsjettet var brukt opp for å få fraktet varene til messen. For å hjelpe til, så sa jeg at jeg kunne kjøpe noen produkter og ta med meg hjem til Oslo.
Men det var ikke bare for å være snill at jeg foreslo å kjøpe litt fra standen, for det var noen produkter som fanget min interesse – Potterswork hadde nemlig med seg serien Potterseed, der dekoren er inspirert av den ikoniske fynbos-floraen, og selve formene på produktene har klare botaniske referanser. Og kombinasjonen av botaniske former og fynbos-inspirert dekor nærmest ropte på min oppmerksomhet, Så jeg kjøpte med meg hele utstillingen av noen slags bjeller som hang på kvister, men som egentlig skulle forestille maneter, men som like mye kunne være valmuer.
Disse bjellene/manetene/valmuene hadde jeg på høstmarkedet her i Oslo noen uker seinere. De ble solgt med én gang, for kunde Grethe var den første som kom den dagen, og hun kjøpte alle – noe jeg skjønner godt. Altså fikk ingen andre Isandi-kunder beundret disse merkverdige, vakre og fascinerende hengende skapningene.
Carmen og jeg beholdt kontakten videre, og til jul det året kjøpte jeg inn noen eggeglass, som mange av dere sikkert husker – og fordi de ble utsolgt umiddelbart, så kom det ny ladning eggeglass til vårmarkedet i 2024. Utsolgt med en gang, de også.
På forsommeren i år tok Carmen kontakt og lurte på om jeg kanskje kunne tenke meg å bestille noe i år? Og mens jeg en dag og lukte i et bed og gledet meg til alt som skulle vokse og gro i de kommende månedene, så tenkte jeg – ja, det kan jeg. For hva om man bytter ut ordet ‘maksimalistisk’, som liksom er litt strengt, med “whimsical”? For “whimsical” betyr “noe lekent, ukonvensjonelt og annerledes som trigger fantasien” . Og det gjør jo Potterswork. Altså, rett og slett et veldig bra Isandi-produkt! Men det må være fra den botaniske serien, den med fynbos-dekoren, altså fra Potterseed. Og så bestilte jeg litt, noe av det ser du her:
La det blomstre litt innendørs..
Nå er det jo november. Og nettopp nå er det fint med litt botanikk innendørs, noe som kan minne oss om alt det hyggelige som venter etter en lang vinter. Som for eksempel små ramekin-skåler, formet som gladiol, tulipan, valume, trillium og solrose.
Og alt fra Potterswork er altså håndmalt og signert.
Her er kunstnerne som har dekorert gjenstandene som nå er kommet til Isandi: Sibongile, Monde, Mthulisi, Jabu, Nkosi og Focus. Og sjefs-dekoratøren hos Potterswork er Nicholas:
Alle «småtingene» er lagt ut i nettbutikken. Det er også noen større fat og boller, fantastisk fine, selvfølgelig – og kun én i hver farge. De er ikke lagt ut i nettbutikken, enn så lenge. Og pris-nivået for Potterswork er sånn cirka WonkiWare-priser.
I nettbutikken ser du at det er 4 av hver av produktene i hver farge-gruppe, og ved første øyekast ser disse like ut. Men kikker du nøyere, så ser du at de ikke er helt like allikevel. Og det er jo nettopp det som er så morsomt: De med prikker i midten, for eksempel, minner meg om synstest hos optikeren der du blir spurt: Ser du klarere og rundere prikker ved alternativ 1, eller 2?
Potterswork er altså ganske “whimsical”. Og det er også poenget. For selv den minste Potterswork-skål bringer frodighet og personlighet til et hvert hverdagsbord – eller festbord. Du trenger ikke ha å masse Potterswork – og dessuten, alle skåler, ramekiner og asjetter kan fint stå framme og være til pynt. For de er som små skulpturer.
Her kommer du til Potterswork i nettbutikken:
De vakreste glasskuler
Husker du de munnblåste glasskulene fra Ngwenya Glass, de som kan minne om gammeldagse kavler? Jeg hadde dem til salgs på sommermarkedet – men det er jo selvfølgelig nå at det er høysesong for glasskuler.
Glasskulene på bildet ovenfor kjøpte jeg på et besøk hos Ngwenya for noen år tilbake. Da var kulene liksom ikke noe ordentlig produkt, men noe de testet ut på glassblåseriet. Det er de absolutt vakreste glasskulene jeg har. (og jeg har en del :)….) Det er noe med det munnblåste kombinert med gjenbruksglass som gir en farge, dybde og glans som er så utrolig fint og særegent. Særlig når en stråle fra en lav vintersol treffer dem.
Men de ser ikke så verst ut i en halvfrossen høsthage, heller…
Nå er glasskulene absolutt blitt et ordentlig produkt hos Ngwenya – og du finner dem i nettbutikken – pakkene på 6 og 10 kan anbefales!
Inspirert av fargene og skinnet i vinterlandskapet fant jeg fram et knippe Karoo-engler med klare farger i turkis , sølv og hvitt – og tok noen bilder i høsthagen.
Og når jeg først var i gang, så bare måtte jeg også ta noen utebilder av Aarde-engler – fargespillet i de englene er så veldig levende!
Og etterpå måtte de alle hvile seg litt på noen Potterswork-fat. Bortsett fra lille Estalien, da – hun er så utrolig opptatt av å vise at hun kan stå.
Jeg har jo helt glemt å gi klokkeslett for førjulsmarkedet – men altså:
Søndag 23. november kl. 12.00 – 16.00
Mandag 24. november: kl. 14.00 – 18.00
Og stedet er her hvor jeg sitter nå, omringet av kaos – altså i Lille Huseby vei 6b. I uka som kommer skal jeg få orden på det hele, og det er også noen flere nyheter jeg gjerne vil dele med deg før markedet. Så du hører fra meg igjen på torsdag, tenker jeg.
Jeg sitter her og ser på mengder av vakre frosne blader på plenen som jeg bør flytte til alle bed som trenger vinterdekke. Og det skal jeg nok se å få gjort. Men først skal jeg gjøre noe viktigere – nemlig å ønske deg en fin søndag videre og en god uke – og så hører du fra meg igjen ganske snart.
skrevet mens regnet har en liten pause… og bladene på bildet over er forsvunnet.
Jeg leste i forrige uke et engasjert innlegg fra en ung namibisk miljøaktivist som gikk i rette med media for at når de skrev om krypskyting og beslag av ulovlige elfenben, pangolin-skjell, neshorn osv, så informerte media – uten unntak – også om pengeverdien av beslaget, som oftest i amerikanske dollar.
‘Som om problemet er hva de var verdt – og det attpå til i et illegalt marked, og ikke hva de har betydd og betyr!’ skrev miljøaktivisten.
‘Hvis alle pangoliner blir utryddet, så kan man jo selvsagt angi pengeverdien av det som er drept og solgt illegalt, som om det er kokain – men det er jo ikke der tragedien ligger. At naturen taper penger! Vi må snakke mye mer – og egentlig kun om det – hva naturen – og naturens skapninger – betyr,’ avsluttet den unge skribenten.
Jeg har tenkt mye på dette innlegget. Om verdi i forhold til mening. For innlegget traff en nerve som handler om det som er vanskeligst med å drive Isandi – nemlig balansegangen mellom å selge noe som både har verdi og mening. Og jeg tror mange av dere som leser dette også vil kjenne igjen og bale med den balansegangen på andre områder.
Nå har det seg slik at jeg driver for tiden med forberedelser til høstmarkedet i november. Og i den forbindelse har jeg åpnet smykkekofferten for første gang på lenge, og denne gangen med den klare ambisjon om å gå grundig til verks. Innholdet i den kofferten er en salig blanding, men med dette med verdi og mening i bakhodet så bestemte jeg meg for å prøve å sortere smykkene etter mening, og ikke etter pris.
Isandi har egentlig aldri solgt smykker, i hvert fall innbiller jeg meg det – nettopp fordi det der med verdi er så vanskelig når det gjelder smykker. Der er materialet (sølv, gull, diamanter osv) mer verdsatt enn arbeidet bak, og det er jo selve arbeidet Isandi har vært mest fokusert på. Men når jeg nå har kikket ned i fortiden, bokstavelig talt, så ser jeg jo at Isandi har solgt mange smykker. Særlig for sånn +/-15 år siden. Og mange av disse smykkene fortjener litt oppmerksomhet. Altså, ikke fordi de nødvendigvis er så mye verdt, men fordi jeg tror at de kanskje kan bety noe.
Nå ligger noen av disse vintage-smykkene som fortjener oppmerksomhet i nettbutikken. I første omgang fra 3 ulike leverandører: Beverley Price, Nakara og Beloved Beadwork.
To Have and To Hold
Beloved Beadwork sine små konkylier i intrikat perlearbeid er rett og slett spektakulært håndverk. Strukturen og fargene i perlene gjør at man får lyst til å holde dem i hånden, de er liksom så fysiske – og nettopp derfor har de sitt helt spesielle navn: THATH – To Have And To Hold. Og så skifter de uttrykk og farger, avhengig av hvilken vei du holder dem. Jeg trodde ikke det var smykker første gang jeg så dem, men det er altså det også – i tillegg til å være verdens vakreste «objet». Jeg skrev om THATH i sin tid – du leser via lenken nedenfor:
Noe som man også får lyst til å ta på, er Nakaras skinnarmbånd i sebra-, springbok- og kudu-skinn, laget av skinnrester fra dette legendariske garveriets produksjon. Kvaliteten er fortsatt suveren – selv etter 15 år. Hemmeligheten er, i tillegg til særs bra garving, at alle armbåndene fra Nakara har et tynt skinnfôr bak, som gjør at armbåndet ikke stivner eller brekker opp.
Beverley Price smykkekunst
Beverely Prices sine smykker har vært representert i galleri- og museums-utstillinger over hele verden – samt hos lille Isandi :). Du husker dem helt sikkert – rektangulære bilder i ulke størrelser som legges i en ramme av aluminium, og deretter lenket sammen, til armbånd, halskjede og ørepynt.
Mest kjent er vel Beverleys tolkning av Nelson Mandelas Xhosa-krage, som han brukte under rettsaken mot ham fra apartheidstaten, den såkalte Rivona trial.
Isandi solgte ikke denne kragen, naturlig nok – men vi fasiliterte en egen kolleksjon for Nobels Fredssenter med ulike fredsprisvinnere, der Mandela selvfølgelig var med i utvalget. Og så solgte Isandi veldig mange smykker fra Beverleys såkalte «Icon Jewelry»-serier. Og det er fra disse seriene det er noen smykker igjen, med motiver som spenner vidt – alt fra kjente husholdningsvaremerker (vi kalte det for «Omo-smykkene» – det ultimate tradwife-tilbehør?) til motiver fra gamle svart-hvitt filmer og forsider fra legendariske The Drum.
Og som for THATH-smykkene – også Beverleys smykker står solid på egenhånd som kunst, så du kan fint henge dem på veggen også.
Dersom du sjekker nettbutikken, så ser du at prisene er det diverse butikk-kjeder kaller “elleville”. Jeg tror skinnarmbåndene til og med slår Temu :). Jeg har for det meste tenkt på et tall og delt på to. For poenget er ikke hva de er verdt, men hva de betyr, og ikke minst – kan bety. De er utrolig flotte gjenstander, alle sammen, solid håndverk og kvalitet, og med høy estetisk kvalitet. (også armbåndene fra Nakara har dette «noe» ved seg.) Så derfor er de nå i den lille nettbutikken, for de fortjener noe annet enn å ligge i mørket i smykkekofferten.
Nok av vintage og bortgjemte skatter i denne omgang. Nå til noe helt nytt. I går landet – endelig – en mengde spurvelurver fra Professor Pedro, og noen av dem har allerede vært ute og sett seg om i hagen. For noen av dem viser seg å være som skapt for høstens farger, uten at det egentlig var planlagt. Saken er at når jeg bestiller fugler hos Professor så sender jeg også en liste med farger – bare navnet – og så er det opp til Professor å tolke. Noen vil nok mene at det ikke er så smart, for da kan det jo risikere å komme mye forskjellig. Men det er nettopp poenget, at det kommer mye forskjellig, og at dette med farge-tolking ikke er så rigid. Man må jo være åpen for overraskelser inne mellom!
Denne gangen hadde jeg bedt om farger -vel, la oss si det som det er – med noe svevende navn og luftige beskrivelser – nærmest som et Jotun fargekart. (hvordan finner de på disse navnene??) Disse ikke helt “klare” fargene lager Professor ved å blande sammen ulike primærfarger, og så påføre i flere lag. Og resultatet er fugler som både har den og den andre fargen. Noen er for eksempel brune, men har også et hint av rødt i seg, eller orange. Akkurat som høsten, der bladene ikke har kun én farge, og der nyansene i hvert vissent blad er helt unike.
Det er en spesiell fargepalett, dette – og mens jeg tok bilder i dag, så tenkte jeg – jeg tror jeg selger dem som sett. De 5 fuglene liksom hører sammen!
Og når alle andre fugler – og farger – har dratt sin vei, langt avsted, da har vi disse! Akkurat som i Kjell Lunds vise.
I bakgrunnen på bildet ser du noen andre som også har landet i hagen… nemlig flere av Professors makeløse rådyr. 2 av dem er allerede solgt, men det er fortsatt et eksemplar som ønsker seg et godt hjem…
Som om ingenting skjer rundt deg
Jeg avsluttet forrige kundebrev med dette bildet:
Bildet er laget av den sørafrikanske kunstneren Penny Siopis, og er et trykk hentet fra hennes kunstfilm «My Lovely Day». (1997). Filmen består av såkalte «hjemmevideoer» tatt av hennes mor på 50- og 60-tallet, altså under apartheidstyret i Sør-Afrika. Det var jo en egen greie det der, sånne hjemmevideoer. Med et 8 mm filmkamera ble familielivet foreviget, både til fest og hverdags. Og det var ofte mor i huset som var fotografen. (Og når videokameraene gjorde sitt inntog litt seinere, så var det vel også egne tv-programmer der folk kunne sende inn sine hjemme-videoer?)
Som med Beverleys smykker, så er dette bildet litt kornet, som gir deg som tilskuer en følelse av at dette er historie, noe som har vært. Under bildet har kunstneren lagt på følgende tekst «But you play as if nothing is happening around you». Men du leker, som om ingenting skjer noe rundt deg. Jeg har hatt dette bildet i noen år, og for ikke så lenge siden hengte jeg det på et nytt sted, slik at jeg går forbi og ser det hver dag. Jeg har skrevet litt mer om bildet her:
Du hører fra meg igjen – både én og to ganger før markedet 23. og 24. november. Da har jeg fått fotografert alt som kom seilende inn Oslofjorden denne uka. For nå er altså endelig høst- og julevarene på plass!
