Noen ganger nærmest snubler jeg over et nytt produkt….. Og det skjedde i Sør-Afrika i mars. Historien er som følger: Vi var på besøk hos min gode venn Sue, som jeg i sin tid startet ShweShwePoppis sammen med. Sue er et sånt menneske som alltid har løsninger på hverdagslivets små og store utfordringer, på en overbevisende måte. I tillegg er hun utrolig raus og kreativ – og imponerende oppdatert på det meste. Vi hadde en rolig og lang frokost på henne og ektemann Mickey sin terrasse, og praten kom inn på temaet flekkfjerning – av alle ting. Eller egentlig ikke så underlig tema, for vi jobber jo begge to med håndverkstekstiler, og problemet er at det ikke alltid er mulig å putte disse tekstilene i vaskemaskin. Da var det at Sue sa: Men jeg har et middel, som jeg fant på et apotek her i nabolaget. Et vidundermiddel fra den sørafrikanske landsbygda:

Ouma Hanna Se Boerseep

som direkte oversatt betyr: Bestemor Hannas bondesåpe. Sue insisterte på at jeg måtte få med meg et eksemplar hjem i kofferten – men vel tilbake i Norge glemte jeg det hele. For i mars var man jo mest opptatt av korona og karantene og den slags, og dette med flekkfjerning var ikke det mest presserende problemet. Men så en dag, nettopp på grunn av korona – fikk jeg noen gjenstridige flekker på en yndlingsgenser i hvit ull og silke. Flekkene var rett og slett sånn ettervekst-spray, dette som mange av oss brukte i mars og april for å dekke over stadig økende ettervekst av ikke-farget hår – mens vi ventet på at frisøren skulle åpne igjen.

Jeg ble helt fortvilet, for fargen var kraftig og stygg og oste av kjemikaler, som jeg visste ikke ville gå vekk i vanlig vask. Hva kunne jeg gjøre? Kanskje brodere i en kontrastfarge noen store blomster over flekkene? Men så kom jeg på bestemor Hannas bondesåpe. Og fant fram såpestykket, fuktet i varmt vann, og begynte å gni forsiktig på flekken. OG DEN BLE BORTE!! Ikke til å tro.

Like etterpå ble det vår, og jeg hadde kjøpt inn noen dyre flekkfjerningsmidler til uteputene våre. Det gikk sånn passe, syntes jeg. Og tenkte da igjen på bestemor Hanna og prøvde denne vidundersåpa i stedet. Og det virket!! En venn var på besøk og kommenterte de rene uteputene, og jeg fortalte i begeistring om denne såpa, hvorpå han ba om å få låne den, for han hadde også noen gjenstridige flekker på kjøkkenstol-putene. Og nok en gang – bestemor Hanna leverte varene.

Og deretter begynte jeg å bruke Ouma Hanna se Boerseep på det meste. Og det slo meg at jeg ikke ble tørr på hendene. Tvert i mot, jo mer jeg gnikket og skrubbet med såpa, dess mykere ble hendene. Hm.

Det var da jeg tenkte: Denne såpa MÅ jo Isandis kunder også få tilgang til! Så i mai fant jeg fram til hvor disse såpene ble laget, og kom i kontakt med bestemor Hannas datter – Alida. Og bestilte 150 såpestykker. (Samt 50 poser med såpespon, som du kan blande i vann, for så å bruke i maskinvask. Jeg har ikke testet dette ennå, men har klokketro på at dette også er superbra, særlig på hvitt tøy)

Så siden slutten av mai har disse 150 såpestykkene stått og ventet på å bli fraktet til Norge – og i slutten av august kom de. Og nå er de i nettbutikken, og vil også være til salgs i forkant av foredraget den 13. september og på høsttreff i oktober.

Selve produktet er 100% naturlig – såpa består bare av 3 ingredienser: Sauefett (det er jo selvfølgelig lanolinen som gjør hendende myke), regnvann og lut. Og dette blandes sammen og kokes på den sørafrikanske landsbygda, med noen forretningshemmelige triks underveis i prosessen som gjør resultatet helt enestående.

Og nå er den altså her. Og dette er et produkt du bare MÅ ha. Og du bør også gi det til alle du kjenner – 230 gram uunnværlig hjelp i heimen.