Nå har årets nye Karoo-engler landet i nettbutikken. Her møter du Nala, Rafiki og Zuri!

Nala er Årsengelen 2024 – og har som sine forgjengere en vakker perle som halssmykke. I år heter fargen wheat – en nydelig varm, gyllen beige-tone. Nala kjenner vi jo fra Løvenes Konge – og det er derfor ikke så rart at navnet betyr dronning. Men – det betyr også vann – og i et år med truende tørke i det sørlige Afrika, så er Nala både en bønn og en påminnelse om det livgivende.

Neste nyhet er Rafiki – en liten engel med de ikoniske heklede 3D-vingene i messing. Rafiki assosieres jo også med Løvenes Konge – og navnet betyr venn. Og med Rafiki kom en helt egen engle-serie – nemlig Friendship range – vennskaps-englene – 4 små engler som både er like, men samtidig veldig forskjellige, og alle bringer litt farge inn i hverdagen – slik gode venner gjør!

De 2 Zuri-englene må bare oppleves. Den intense og levende gammelrosa-fargen i strutsefjærene er gjør dette til en særs elegant engel, som skapt for litt sånn «gammeldags» jul. Zuri betyr vakker. Selvfølgelig. Det er nå totalt 8 engler i Aarde-serien, alle med særs vakre fjærfarger som skaper et helt særegent uttrykk.

Du kjenner til historien – den om hvordan to skoselgere skulle gi hver sin rapport til hovedkontoret etter et besøk til et nytt marked, der de skulle vurdere potensialet for støvler. Den ene selgeren skrev: Her finnes ingen støvler, og ingen går med støvler, så dette er ikke markedet for oss. Den andre selgeren skrev: Her finnes ingen støvler, og ingen går med støvler, så dette er markedet for oss.

Den ene selgeren resonnerte at dette var et umulig marked å innta, mens den andre resonnerte stikk motsatt.

Jeg assosierer meg med den andre selgeren – han som så mulighetene – når det gjelder Karoo Angels i Sør-Afrika. Dog på en svært så lavmælt måte. For jeg er overhodet ikke noen god selger, ikke driver jeg med markedsanalyser heller. Men noen ganger hjelper det å komme utenfra og se ting fra en annen vinkel enn hva som er gjengs akseptert og vanlig.

Jul i Norge er seriøse saker. Nordmenn tuller ikke med jul, helt uavhengig om man legger noe religiøst i feiringen. Så også med den norske julepynten, den skal man heller ikke tulle med: Den skal være vakker, den skal passe inn i vinter-omgivelsene med få farger og svakt lys, og så skal den målbære en litt udefinerbar lengsel mot et eller annet. Julen hos oss rommer en god dose melankoli.

I Sør-Afrika er det i utgangspunktet ikke slik. Ikke sånn å forstå at man går for stygg julepynt. Langt derifra. Men man liker artig julepynt. Glade farger og humor. Det er jo sommer og sol, livet leves utendørs, nok et år går mot slutten, og det er lang ferie for de fleste. Man vil være glad – og julepynten må også være glad. Og man trenger ikke så mye av den. Man er jo så lite innendørs.

Norsk julepynt handler også mye om tradisjoner. Og i disse tradisjonene inngår det litt underlige fenomenet, sett utenfra, som handler om å samle på julepynt. Jeg husker som barn at jeg var dypt fascinert over alle juletallerknene fra Porsgrund Porselæn som min bestemor samlet på. De ble jo aldri brukt, men hun samlet dem, og hvert år hang hun en ny tallerken opp på veggen. Det var nærmest et rituale. Og tar du i dag en titt på alle de store interiørmerkene, så ser du at de alle har Årets et-eller-annet med jul. Og disse gjenstandene samler veldig mange av oss på.

Sør-Afrika har også juletradisjoner, selvfølgelig. Eller Festive Season, som de fleste kaller det. For dette landet er et multi-religiøst samfunn, der alle religioner lever side om side. Så ikke alle feirer en kristen jul, men alle feirer et eller annet rundt jul og nyttår – så derav navnet Festive Season. Og de har som sagt også en hel haug med tradisjoner, enten man kaller det Christmas eller Festive Season. Men, de handler ikke så mye om julepynt, men om mat og drikke, masse mat og drikke – og støtte til gode formål. Og mye av disse tradisjonene finner du oppsummert i de svært så populære Gift Boxes, som altså først og fremst inneholder spiselig ting, og veldig ofte også en donasjon til et veldedig formål med på kjøpet.

For nesten 10 år siden skrev jeg ned en målsetting for Karoo Angels: At englene skulle bli et anerkjent sørafrikansk julepynt-merke. Dette var litt som sko-selgeren som jeg nevnte innledningsvis. For Sør-Afrika har ikke noen typiske julepynt-merker, slik som vi har. Og i begynnelsen var sørafrikanske butikker overhodet ikke interessert i disse englene.

Men så har det gradvis skjedd noe. I år er for første gang over 50% av alle engle-bestillingene fra sørafrikanske kunder. I år har det dessuten dukket opp for alvor en ny kundegruppe: Firmaer av ymse slag, skoler og foreninger – som alle ønsker englene som del av deres juletradisjoner: Gaver til kunder og ansatte, gaver til alle lærerne, ønske om å selge englene på basarer til inntekt for et godt formål. Alle sånne aktiviteter som er del av de sørafrikanske juletradisjonene. Og i år skjedde også det helt utrolige: Et av firmaene som lager de tradisjonelle juleboksene ville ha med en engel fra Karoo Angels, blant julekjeks og julegin og julesalt

Sånn ser den boksen ut:

Jeg vet jo ikke om dette er et engangs-tilfelle, men det er uansett en slags milepæl. Karoo Angels er muligens i ferd med å bli et sørafrikanske julepynt-merke. Det første i sitt slag, faktisk…..

Hva kommer dette av? Det er ikke fordi Karoo Angels har drevet med voldsomme markedsføringskampanjer. Det har litt å gjøre med at vi har deltatt på gave- og interiørmesser i noen år, det har litt å gjøre med at vi sender ut eposter til forhandlere og privatkunder med jevne mellomrom, det har litt å gjøre med at vi har evnen til å fornye oss hvert år, samtidig som englene alltid er gjenkjennelige. Det handler om navnet – Karoo har en mytisk klang for mange sørafrikanere. Og det har selvfølgelig mye å gjøre med designen og kvaliteten, både i råmaterialene og i selve håndverket. Englene er rett og slett vakre.

Men, jeg tror det også handler om hvor mye mer ensrettet interiør-trendene er blitt globalt. Som igjen henger sammen med sosiale medier. Nå liker Kari fra Norge mye av det samme som Chantal fra Sør-Afrika. Fortsatt med lokale variasjoner, selvfølgelig – men allikevel er det påfallende hvordan alt etterhvert ser nokså likt ut. Det er ikke lenger så stor forskjell å bla i et sørafrikansk eller norsk interiørblad. Det handler jo også mye om at de store merkene er blitt globale – du kan handle dem på nett overalt. I Sør-Afrika fører også lokale butikker skandinaviske merker som Eva Solo, Hay, Sagaform, Bodum. (men ikke gjenstander med Mummi på ….. det er det ingen som har hørt om her :))

Man kan selvfølgelig diskutere om dette er bra eller dårlig. Man kan jo ikke si at det er entydig bra at verden blir mer og mer ensartet. Men at lille Karoo Angels har tjent på det, er helt sikkert. Og bare for å ha sagt det – det er ikke alle sørafrikanere som omfavner englene. Noen synes at de er kitsch. Og noen synes at det siste vi trenger her i verden, er flere ting. Akkurat som mange i Norge argumenterer. (Og hva begrepet «flere ting» rommer, er en annen debatt…)

Det er uansett utrolig at i 2 avsidesliggende landsbyer lages det julepynt som mennesker i mange land samler på, også flere og flere sørafrikanere. Enda de egentlig ikke samler på julepynt.