Hjem » karoo-engler

Stikkord: karoo-engler

  • Engler for kalde tider

    Engler for kalde tider

    Kalde tider, ja. Det er jo mye dobbelthet i de ordene, og ‘engler for kalde tider’ har også mye symbolikk i seg. Men akkurat i denne sammenhengen handler det om farger og lys og håndverk i skjønn forening. For inspirert av de munnblåste glasskulene fra Ngwenya, så fant jeg fram noen Karoo-engler som har turkis farget kobbertråd i seg. Hos englefabrikken kaller de fargen «Malachite» – malakitt – som både er navnet på et mineral, men også navnet på en turkis-farget vakker fugl du finner i Karoo.

    Malakiten tilhører isfuglfamilien, så da kan jo englene med malakitt kalles for is-engler! For de hører liksom hjemme blant snø og is.

    Men de er like fine sammen med varme høsttoner (brunt og turkis er rett og slett veldig fint sammen!) – og her ser du at de lufter seg litt ute i november-hagen.

    Hvis du ønsker deg din egen samling av is-engler, så finner du dem her:

    Men det kan jo hende at du ønsker deg det motsatte av is-engler – altså engler med varme i! Da er det selvfølgelig Aarde-englene som gjelder. Spillet i fjærene i Aarde-englene er så levende, og man blir aldri lei av å beundre dem.

    Her kan du se alle Aarde-englene:

  • Nyhetsbrev august 2025

    Nyhetsbrev august 2025

    God søndag!


    skrevet på augusts siste morgen, med høst i lufta…

    Når noen spør meg om hva jeg driver med, så hender det at jeg svarer: «tant og fjas i Afrika». Særlig dersom spørsmålsstilleren kan mistenkes for å være av den seriøse typen, og kanskje selv jobber med bistand, næringsliv eller andre viktige ting i Afrika.

    Med tant og fjas så mener jeg ikke at Isandi ikke er bra, eller ikke holder mål, eller noe i den duren. Men jeg er litt lei av at når det dreier seg om det å være opptatt av Afrika, så er alt så alvorlig og fullt av problemer og huff og huff, og dessuten så viser det seg – ikke overraskende – at samtalepartneren driver selv med, eller vet om noen eller noe, som gjør noe skikkelig bra, altså. Til Afrikas beste. Så tant og fjas-svaret er et forsøk på å være litt avvæpnede. Ta det hele ned noen hakk, liksom. Og ikke bli fristet til å begynne å legge ut om hvor superviktig det som jeg driver med er. For det er jo ikke superviktig. Afrika klarer seg fint uten Isandi, for å si det sånn.

    Ikke sånn å forstå at jeg selv alltid har motstått fristelsen til å få Isandi til framstå som særs viktig. Langt derifra. Jeg har inderlig ment det også, og har hatt det som drivkraft. Jeg ble minnet om dette da jeg ble tvunget til å lage ny Isandi-nettside nå i sommer. Kort fortalt: Det er noe som heter PHP – et programmeringsspråk som er en slags tolk og tilrettelegger for at f.eks nettbutikker kan eksistere – og PHP’en som den gamle nettsida var bygget på, kunne ikke brukes mer. Det var skikkelig nedtur, for å si det rett ut. Den gamle nettsida laget jeg i 2012, og kunnskapen jeg da skaffet meg om nettsidelaging er nå særs utdatert. Jeg hadde – og har fortsatt!!! – overhodet ikke noe behov for å lage flere nettsider. I 2012 var det gøy, nå ble det panikk-modus.

    Men jeg måtte altså bare ta meg sammen og lære meg nok til at jeg kunne lage en ny nettside.

    Den er nå ganske komprimert, og det har absolutt sine årsaker. I prosessen med å lage den nye nettsida gikk jeg gjennom hva som fantes på den opprinnelige nettsida. Og det var ikke småtteri. Over 80 ulike sider man kunne klikke seg inn på, i tillegg til nyhetsinnleggene. Mange av disse sidene handlet om alle leverandørene opp gjennom årene. Men påfallende mange av de resterende sidene var av den alvorlige typen. De aller fleste av dem stammet fra den tida Isandi definerte seg om en del av bistandsmiljøet, og måtte forsvare mye og mangt sånn at det hele skulle holde mål og framstå seriøst. Lite tant og fjas å spore, for å si det sånn.

    Om drivkraft

    I disse skriveriene står det blant annet:

    Isandis mål er at småskalaprodusenter skal få ta del i den globale verdenshandelen.

    Isandis visjon er å bidra til fattigdomsbekjempelse gjennom handel og å endre nordmenns syn på Afrika i en positiv retning.

    Det er jo både riktig og viktig det som sies der. Og jeg har ikke tenkt å endre hverken mål eller visjon. Men når man ser på verden nå seint i august 2025, så oppleves jo kartet som litt i utakt med terrenget, for å si det forsiktig. Mulig det alltid har gjort det, egentlig. Men det som føles nytt nå, er opplevelsen av at ting reverseres – både den globale verdenshandelen, fattigdomsbekjempelsen og vårt syn på «de andre». Da blir man litt matt av sånne skriverier som jeg har drevet med. Og for min del også lei meg.

    Jeg har tatt vekk nesten alle de 83 sidene på isandis nye nettside. Men så har jeg lagt til en ny. For mens jeg satt der og strevde med nettsidelaging i juli-varmen, så måtte jeg jo tenke gjennom: Hvorfor driver jeg fortsatt med Isandi? Hva er drivkraften nå?

    Som sagt, Afrika som sådant klarer seg jo fint uten.

    Svaret på mitt «hvorfor» er egentlig ganske kort: Gleden, fascinasjonen og begeistringen over det mellom-menneskelige fellesskapet som håndverk skaper.

    Du leser det her:

    Noen linjer om mål og mening

    Tid for litt englekjøp

    Den nye nettsida har også betydd at nettbutikken er frisket opp en smule. Og ikke minst har jeg fått oppdatert nettbutikkens utvalg av Karoo-engler. Der har det vært temmelig utsolgt siden mai, og det skyldes at butikken hos Nobels Fredssenter, som i mange år har solgt englene, melder om rekordsalg nå i sommer. Det er jo fantastisk hyggelig for Englefabrikken! Men nå er engler igjen på lager, og flere er underveis.

    Og da benytter jeg sjansen til å anbefale litt englekjøp nå på seinsommeren – for nå er årets nykommere, årsengelen Elsa og helt nye versjoner av Estalien, på plass.

    Elsa er oppkalt etter Elsie, «klippen» blant Rietbron-håndverkere gjennom alle år. Elsie døde i januar i år, og tomrommet etter henne er stort. Elsie var rett og slett et godt menneske med en enorm integritet. Jeg skrev for noen år siden en hyllest til henne – og de andre Rietbron-håndverkerne – og den kan du lese her:

    Respekt!

    Og her har du Elsa:

    Estalien-englene er en veldig sjarmerende gjeng – som altså er de eneste englene som også kan stå, m.a.o – egnet som bordpynt! Her er lenke til dem:

    Estalien-englene

    Og – mens jeg husker det: Både Elsa og Estalien har en særs god introduksjonspris i nettbutikken fram til 15. september.

    Høstens Isandi-varer er underveis.

    Englene har altså kommet flyvende, mens andre Isandi-varer velger sjøveien. Fra Cape Town seiler etter planen et skip lastet med Isandi-varer i neste uke, som skal rekke fram til høstmarkedet. Dato blir søndag 19. og mandag 20. oktober – mer info kommer selvfølgelig.

    Og hva er i skipslasten? Jeg skal ikke røpe så mye her og nå – men her ser du en som har dratt i forveien, og som i skrivende stund får all oppmerksomhet fra en nysgjerrig reinsdyrflokk.

    Sebralysestake i keramikk, altså – laget av en keramiker som heter Lizo. Utrolig flott, vakker og morsom – og akkurat passe absurd, synes jeg.

    Tant og fjas fra Afrika, vil andre si.

    Ja, nettopp.

    Jeg ønsker deg en god september-høst – og ikke minst, godt valg!

    Du hører fra meg igjen når vi skriver oktober, hvis ikke før.

    Sala pila.

    Kjersti

  • Hils på årets nye Karoo-engler!

    Hils på årets nye Karoo-engler!

    Nå har årets nye Karoo-engler landet i nettbutikken. Her møter du Nala, Rafiki og Zuri!

    Nala er Årsengelen 2024 – og har som sine forgjengere en vakker perle som halssmykke. I år heter fargen wheat – en nydelig varm, gyllen beige-tone. Nala kjenner vi jo fra Løvenes Konge – og det er derfor ikke så rart at navnet betyr dronning. Men – det betyr også vann – og i et år med truende tørke i det sørlige Afrika, så er Nala både en bønn og en påminnelse om det livgivende.

    Neste nyhet er Rafiki – en liten engel med de ikoniske heklede 3D-vingene i messing. Rafiki assosieres jo også med Løvenes Konge – og navnet betyr venn. Og med Rafiki kom en helt egen engle-serie – nemlig Friendship range – vennskaps-englene – 4 små engler som både er like, men samtidig veldig forskjellige, og alle bringer litt farge inn i hverdagen – slik gode venner gjør!

    De 2 Zuri-englene må bare oppleves. Den intense og levende gammelrosa-fargen i strutsefjærene er gjør dette til en særs elegant engel, som skapt for litt sånn «gammeldags» jul. Zuri betyr vakker. Selvfølgelig. Det er nå totalt 8 engler i Aarde-serien, alle med særs vakre fjærfarger som skaper et helt særegent uttrykk.

  • Farvel til en ikonisk ståltråd

    Farvel til en ikonisk ståltråd

    Første gang jeg så den lille strikka engelen som seinere fikk navnet Justine, og seinere ble til Vondeling-engler og deretter Karoo-engler, så la jeg merke til ståltråden. Den var tynnere og blankere enn annen ståltråd jeg hadde sett, som for eksempel den som Streetwires brukte. «Jewelry quality», kalte Gardi det – hun som introduserte den lille engelen til meg.

    Da jeg noen år seinere måtte overta ansvar for innkjøp av materialer og alt dets vesen for å kunne fortsette engle-produksjonen måtte jeg også finne ut hvor denne ståltråden kom fra. Det viste seg at den ble laget i Gauteng-regionen i Sør-Afrika (der Johannesburg er), og at den het EasiCoil 0.315 mm. Nettopp dette med 0.315 mm viste seg å være særs viktig, for EasiCoil finnes i veldig mange tykkelser, ikke minst tykkelsene som brukes i alle de millionene av kilometer med ståltråd-gjerder som landet har. Allmanna-retten har man ikke hørt om i det landet. Tvert om, alt gjerdes inn. Alt.

    Nå vel. 0.315 mm i diameter er veldig tynt, og dette er altså ståltråden som i alle år er brukt i Karoo-englene. Helt til den sølvbelagte kobbertråden ble introdusert – og deretter kobbertråd i gullfarge og alle de andre fargene – som en slags luksusutgave av englene, først ment for smykke-kolleksjonen, men deretter i Guardian-englene – engler som kunne brukes som for eksempel dåps- og navnedagsgaver. Deretter fulgte Årsenglene, og så kom Vleuel-englene og alle de seinere kolleksjonene. Alle ble utviklet med tanke på den fargede kobbertråden.

    Og hvorfor det? Jo, fordi vi visste at en dag ville EasiCoil-ståltråden ikke være tilgjengelig mer. Og det skyldtes pandemien. Vi klarte jo på mirakuløst vis å holde det gående sånn noenlunde disse årene og trengte derfor mer ståltråd. Men så fikk vi beskjeden, allerede i 2020: Pandemien hadde medført at det nesten ikke fantes håndverksbedrifter som Karoo Angels igjen – nærmest over natta hadde dette skjedd – og derfor hadde produsenten bestemt seg for å stoppe produksjonen av vår kjære 0.315 mm. Det var en slags sjokk-beskjed, som gjorde at vi umiddelbart startet å støvsuge det sørafrikanske markedet for denne ståltråden – dvs. alle nettbutikkene som solgte materialer til de tusenvis av sørafrikanere som driver med smykke-laging-hobby.

    Men en dag visste vi at også vårt lager kom til å ta slutt. Og i 2024 kom den dagen, rettere sagt omtrent nå. Det er jo vemodig, på et vis, men det er som det er. Alle engler som lages nå blir det som vi opprinnelig kalte «luksus-utgaven», og det som var «jewelry quality» er borte. Om den ene er bedre enn den andre, sånn objektivt sett? Vel, alt er jo relativt. Uansett, nå er det bare én utgave igjen: Karoo-engelen. Det føles jo ikke det minste katastrofalt, når alt kommer til alt.

    Men det som er virkelig trist, er hva pandemien gjorde med alle de små håndverksbedriftene i Sør-Afrika. De som hadde klart seg på et vis, de som levde av at mennesker fysisk møter hverandre. Men som pandemien tok livet av. Du finner ikke disse bedriftene i noen statistikker, til det var de for små og for usynlige. Du finner dem heller ikke i noen avisartikler over triste enkeltskjebner, du finner dem rett og slett ikke. De ble bare borte.

    Nedenfor er et lite galleri over ymse engler som er blitt laget på EasiCoil 0.315 mm. Det de har til felles, er at de fortsatt er å finne på Isandis lager, og for deg som har fulgt Englefabrikken i stort og smått gjennom alle år, så er det nå en siste sjanse til å skaffe noe ekte vintage. (ja, det tilbudet gjelder jo alle, selvfølgelig :))

  • Engler i juli

    Engler i juli

    I dag har jeg lagt ut i nettbutikken ulike engle-pakker til en særs god pris. Dette er engler som har vært på lager leeeenge, og det er mange av dem. Men årsaken til at det er mange på lager er noe annet enn at de ikke var fine nok til å kunne selges på «vanlig» vis. Det handler først og fremst om hvordan Karoo Angels ble drevet den første tida – og her to historier om det:

    Det har altså i mange år ligget en del hundre engler nedpakket i esker jeg ikke har følt behov for å pakke opp. Delvis fordi jeg ikke er så nostalgisk av natur, delvis fordi disse gamle englene har blitt utkonkurrert av nye typer og er ikke del av Englefabrikkens standardutvalg lenger. Delvis fordi jeg ikke har hatt ork. Men i sommer har jeg åpnet disse eskene – og det var faktisk et hyggelig gjensyn! For de er jo så vakre, og de har sine historier, som ikke har blitt borte, selv om de har vært nedpakket, bokstavelig talt.

    Men ingen får glede av englene dersom de fortsetter å ligge nedpakket i esker – og dessuten skal jo ikke Isandi vare evig. Så derfor finner du altså nå i nettbutikken engler i pakker på 5, til det som må kalles usedvanlig gode priser. Og sånn blir det vinn-vinn – jeg får tømt noen esker, og du kan sikre deg mange engler, kanskje nok til å dekorere et helt juletre!! Eller en skulptur.

    Du finner dem her i nettbutikken:

  • Og så var uroen der

    Og så var uroen der

    Jeg kunne skrive langt og lenge om uro. Både den indre og ytre, den synlige og den usynlige. Men så har uro også en annen betydning, noe veldig håndfast, og det er den uroen jeg skal skrive om nå. Altså, uroen man kan ha som pynt. I over 3 år har jeg vært på leiting etter en uro-løsning for Karoo Angels. På oppfordring fra kunder og forhandlere i Sør-Afrika, som altså ønsker seg uro. Der kalles Uro for Mobile – vet ikke om det ordet er noe særlig bedre, egentlig. Men vi snakker altså om noe som henger og beveger seg, litt uforutsigbart, altså kanskje litt urolig. En uro er jo bygget rundt vektstang-prinsippet, og de tradisjonelle uroene består ofte av tynne ståtråder – vektstenger, om du vil – hvor du henger noe i hver ende, og så balanseres dette, mens det samtidig beveger seg. Riktig så elegant.

    Men en slik elegant løsning egner seg ikke for Karoo-englene, av den enkle grunn at ingen engel er helt lik, dvs vil ikke veie det samme. Vi kunne kanskje fått til noe avbalansering med faste punkt mellom vektstengene, men det vil bli et mareritt, uansett – med først å få balansert det hele, så pakke uroen ned og sende den ut i verden, og deretter krysse fingrene for at den fortsatt balanserte når en kunde i f.eks. Canada henger den opp. Sannsynligheten er stor for at det blir rimelig mislykka.

    Og så har jeg tenkt på en løsning der vi bare brukte rette pinner, strikkepinner i bambus, om du vil – og så lager en slags uro, men det blir jo litt kjedelig, da. Det er noe med sirkel-formen som er så vakker sammen med englene. Og så har jeg tenkt andre konsepter og muligheter – og slik har årene gått, og jeg har ikke funnet noen løsning.

    Men nå i januar fant jeg den – rett og slett ved å sjekke ut trender innen barneromsinnredning på Pinterest. Der er det fullt av uroer, eller «Baby Hanging Mobile Decorations» som de heter, og nå for tida er det enten en sirkel i tre som man henger ting i, eller to like halvsirkler som settes sammen i et kryss, slik at det blir 3-dimensjonalt. «Oj», tenkte jeg – «dette er jo en god ide, for dette vil jo løse problemet med balansering.» For ved nærmere ettersyn oppdaget jeg nemlig at halvsirklene har symmetriske hull der uro-pynten skal henge. Halvsirklene er allerede balanserte, på en måte.

    Men ennå var dette ikke helt midt i blinken for Karoo Angels. For det er mange av kundene som ikke vil ha en uro først og fremst for et barnerom – men for seg selv! Antakelig i et vindu – og da er ikke sirkel og «fastlåst» 3D tingen. Men, tenkte jeg så – hva om man har to ulike størrelser på halvsirklene? Da er det mye mer fleksibelt, da kan de henge under hverandre og fortsatt gi en fin 3-dimensjonal effekt. Og hva med å bruke filt-kuler sammen med englene? Håndverkerne tover jo uansett ull til engle-hodene.

    Som sagt, så gjort. Og nå har jeg testet ut konseptet i forskjellige utgaver, og synes at dette fungerer! Og hos Karoo Angels er de for lengst i gang med å planlegge lansering og produksjon av årets store nyhet. Men først må de få halvsirklene – for de er her hos meg i Oslo. Men etter påske drar uro-halvsirklene til Sør-Afrika for å forvandles til vakre uroer.

    Jeg kommer antakelig ikke til å bestille uroene hit til Norge – jeg tror ikke det er så stor marked for dem her. MEN – det kan jo hende at noen av Isandis kunder kan tenke seg å lage sin egen uro! Og derfor har jeg lagt ut i nettbutikken de to halvsirklene – de blir til salgs fram til 1. april – deretter blir resten sendt til Englefabrikken.

    Og så blir det spennende å se hva slags mottakelse de får. Det er jo svimlende mange uroer til salgs her i verden, har jeg funnet ut – men nesten ingen som har engler, og absolutt ingen som har strutsefjær-engler fra Karoo… Før nå.

  • Og sånn ble Mirakel-englene, til slutt….

    Og sånn ble Mirakel-englene, til slutt….

    En av de store engle-nyhetene i år er Siyanda og Kamali – som er de første englene i en ny serie vi har kalt «Wonder Range» – mirakel-englene.

    Reisen fram til Siyanda og Kamali har vært lang – her er en liten reiseskildring:

    Til jul i fjor hadde jeg noen veldig små engler til salgs – Wonder Charms , og de var en test på om Rietbron kunne få til å lage en bitteliten variant av de 3-dimensjonale vingene. Og det klarte de! Her er bilde av disse englene – riktig så yndige på juletreet:

    Wonder Charm-englene skulle være inspirert av Die Wonderboom – mirakeltreet – et berømt tre som står langs hovedveien forbi Willowmore, før du tar av grusveien inn til Rietbron.

    Selv om prøve-kolleksjonen var absolutt flott, så var det noe som manglet. For hvor var sammenhengen med mirakel-treet? Det manglet litt botanikk, rett og slett… Så før det ble juleferie, så hadde vi bestemt at vi ikke var i mål: Vi måtte prøve å lage vinger i noe botanisk materiale.

    Og slik startet 2023, med nye idéer – eller, det vil si, med utfordringen om å finne dette botaniske materialet. Willowmore har jo ingen garnbutikker, selv om byen ligger i «mohair and merino country» – altså det kryr av ullproduserende sauer og geiter. Men ingenting foredles i området, her produserer man kun råvarene. I det hele tatt så har ikke Willowmore noe særlig med butikker, og i hvertfall ikke butikker som selger det som kan kalles for «hobbymaterialer». Så det måtte letes på nettet, både i Sør-Afrika og i Norge. Og til All Crafters Meeting i februar hadde vi et rikt utvalg av ymse materialer – og slik så det såkalte «mood board» ut:

    På All Crafters Meeting var alle involvert i å teste ut de nye materialene. Det mest spennende var om Rietbron-håndverkerne kunne klare å hekle med raffia-basten? Det gikk vel egentlig bare sånn passe…for raffia har en del utfordringer knyttet til seg: Basten må splittes til tynne «tråder», hver av disse trådene er kun 1 meter lang. Så da må det skjøtes – og hvordan gjør man det pent? Veldig vanskelig, rett og slett…..En ting er å hekle vesker i raffia, der er basten mye bredere, og knuter og den slags kan skjules, men til våre delikate englevinger er ikke det like lekkert med knuter…. Vondeling-håndverkerne testet ut strikking – som fungerte forsåvidt, men fortsatt samme utfordring med skjøting. Og alle de fantastiske garntypene vi brukte – alt fra rålin til papir, til garn med metalltråder i – fungerte ikke som englevinger – englene ble mer av den falne sorten. Som jo det absolutt skal være plass til her i verden, men noen stor salgssuksess med falne engler så vi ikke for oss… Og det var jo det, disse nye englene skulle bidra til – en ny serie med engler som ble tatt vel i mot av kunder over hele verden, laget med et litt rimeligere materiale som kunne gjøre at håndverkerne kunne få bedre betalt for jobben.

    Rietbron heklet, Vondeling strikke1t – og her er noen av resultatene! Et viktig steg på veien til Mirakel-englene…

    Men så en dag kom løsningen – i form av en YouTube-video der noen demonstrerte hvordan man lager garnblomster ved bruk av en gaffel, av alle ting. Og da skjønte vi at vi hadde løsningen. For kan ikke en blomst også fungere som en vinge? Så da hadde vi plutselig 2 botaniske lenker til Mirakeltreet: Både formen på englevingen og materialet! Og attpåtil: 1 meter tynn raffia holder akkurat til en blomster-vinge. Janine, Monique og Nathon kjøpte inn gafler, tok med raffiaen og dro til Rietbron for å lære bort den nye teknikken. Og Rietbron-håndverkerne er jo drevne, så dette lærte de fort. Og seinere har Vondeling-håndverkerne også lært seg gaffel-teknikken. Vi var i mål.

    Denne engelen har fått navnet Siyanda, som betyr ‘vi vokser’, og hun kommer i 3 utgaver: Amber, Jade og Pearly – som refererer til fargen på perlene. For det må jo selvfølgelig være perler på Mirakel-englene.

    Og inspirert av Siyanda ble Kamali neste mirakel-engel: Fortsatt den overdimensjonerte runde blomstervingen, men heklet i hamp. Og Kamali betyr ‘beskytteren’.

    Da var altså selve englene på plass. Men så var neste utfordring – hvordan skulle vi få fortalt historien om Die Wonderboom til alle som ville kjøpe Siyanda og Kamali? Vi kunne jo legge ved et lite kort, men det var kanskje ikke så spennende? Egentlig drømte vi om en egen liten eske for Mirakel-englene, og vi satte i gang med prototyper, som blant annet så sånn ut:

    Men Englefabrikken har hatt tidenes tøffeste økonomiske år, så det var rett og slett ingen penger i å investere å lage opp esker. For det er jo sånn, at for å holde prisen på englene så lav som mulig, så må vi kjøpe i store kvanta av alle materialene som brukes, og alt vi bruker for å pakke dem inn. Eskene, for eksempel, måtte vi kjøpe så mange av slik at vi hadde nok i 5 år…Og det hadde vi ikke råd til. Ikke i år.

    Men, ingenting er forgjeves. For i forbindelse med disse eske-testene, så dukket det opp en særs fin design, fra København. Der bor nemlig en av Englefabrikkens mange støttespillere – Christina heter hun – og hun var den som laget prototypen på eskene. Med noen særs fine hender som liksom holder engelen. Og det er jo budskapet til Mirakel-englene – at de er laget for å gjøre stas på alle de som støtter og bærer og holder opp noe, eller noen.

    Så selv om det ikke ble eske, så måtte hendene med! Og så ble det kort, allikevel. Med hender.

    Og med det er Mirakel-englene klare til å si hei til verden!

  • På veien til en ny englekolleksjon

    På veien til en ny englekolleksjon

    I 2023 planlegger Englefabrikken en ny serie med engler. Og historien bak engelen handler om et legendarisk tre.

    På veien fra Willowmore til Rietbron kjører du fordi et severdighetsskilt: Wonderboom – mirakeltre – står det på skiltet. Og helt riktig, like ved skiltet står det et inngjerdet tre. Det ser ikke spektakulært ut på noen måte, så det er tydeligvis ikke på grunn av utseendet at det har fått et slikt navn.

    Det henger et nokså slitent skilt på inngjerdingen, som forklarer navnet:

    Wonderboom is a remarkable sight where two trees, namely the Ghwarrie tree (Eudea undulate) and a Shepherd’s Tree (Boscia oleolides, also called a Karoo witgat) grow side by side.

    What makes this “wonder tree” unique is the fact that the Shepherd’s Tree has three stems coming up out if the ground. Two of the stems have joined together, forming and “eye of a needle” and a third stem has grown through the eye forming the “thread” creating a “needle and thread” effect.

    Så der står det, dette uunseelige mirakeltreet med 3 stammer som har vokst i hverandre, og dette har tatt hundrevis av år. Ting gror sakte i Karoo. Så står man der og ser på dette treet, og lurer på hva som egentlig er så spesielt. Helt til du skjønner at det er det andre treet, det som ikke er unikt og spesielt, som er selve mirakelet….Fordi det støtter opp om Die Wonderboom.

    hentet fra nettsida til Baviaans Tourism – https://www.baviaans.co.za/listing/die-wonderboom

    Jeg har lenge tenkt at på en eller annen måte bør jo Englefabrikken gjøre noe med historien om Die Wonderboom. Kanskje denne gangen kunne vi lage en veldig liten engel, som kunne være noe mer enn julepynt? Hva med en liten amulett, en charm, som har noe litt mirakuløst over seg?

    Og med denne ideen spurte vi Rietbron-håndverkene: Hvor små kan dere klare å hekle de 3-dimensjonale vingene som dere er så kjent for? Og så satte de i gang med å eksperimentere, og så viste det seg: De kan klare å hekle svært så små vinger. Og sånn var de i gang med å lage noen bittesmå engler, både med fjær og noen kun i kobbertråd.

    Disse Wonder Charm skal lanseres først neste år, for de må ha fin innpakning, det må jobbes litt med fargene på perlene, opphengstråden må være riktig, vi må finne på navn, vi må dikte tekst, vi må ta skikkelige bilder – i det hele tatt, å lage en ny englekolleksjon tar tid! Men jeg synes disse nye små englene er så utrolig søte, så jeg ba Rietbron-håndverkerne om å lage noen litt “julete” utgaver for Isandis kunder. Og det har de nå gjort. 80 stykker, for å være nøyaktig – med og uten fjær.

    Og her er de! De selges ganske så rimelige, fordi de som sagt mangler innpakning og den slags. Men jeg vet at Isandis kunder vil sette pris på det intrikate håndverket uansett, og så er det jo litt stas å kunne ha 1. utgaven av noe…..

    Men teksten som skal følge Wonder Charm er nokså klar – her oversatt til norsk:


    På veien til Englefabrikken, i det karrige Karoo-landskapet, står det et tre. Ingen vet alderen på treet, men legenden forteller at det har stått der i hundrevis av år. Treet kalles ‘Die Wonderboom’ – Mirakeltreet – fordi det har 3 stammer som har vokst i hverandre på underlig og mirakuløst vis.

    Men Mirakeltreet er ikke alene. Ved siden, svært tett, står det et annet tre – ikke så spektakulært som Mirakeltreet, bare et vanlig Karoo-tre – men det har også vært der i hundrevis av år, vokst og stått tett, som om det vil beskytte Mirakeltreet. Og til sammen har disse to trærne skapt en vakker trekrone, som om de er ett.

    Vi har oppkalt denne lille Karoo Angels-amuletten etter dette mirakelet. Ikke ‘Die Wonderboom’-mirakelet, men mirakelet som er det andre treet. Veldig få av oss er spektakulære og berømte mirakler. Men alle har vi blitt gitt muligheten til å bry oss om, og beskytte noen eller noe. Og denne lille amuletten, håndlaget til deg, er en feiring av og en påminnelse om dette

  • Velkommen til Juleåpent i Husebybakken 28b!

    Velkommen til Juleåpent i Husebybakken 28b!

    Tradisjonen tro blir det også i år Juleåpent i 3. etasje i Husebybakken 28b. Datoene er lørdag 17., søndag 18. og mandag 19. desember. Her kan du gå på gave- og inspirasjonsjakt blant bugnende WonkiWare-keramikk og vakre Karoo-engler, og du finner nyttige Mungo-tekstiler og selvfølgelig er også Growing Paper på plass, samt litt andre gaveideer.

    Du er hjertelig velkommen, og ta gjerne med deg en venn eller fler! MEN – som alltid, du må melde deg på. Det litt mer «tidsromslige» systemet virket bra forrige gang – så det blir samme opplegg denne gangen også: Du melder deg på innenfor et gitt tidsintervall, og så kan du komme nårsomhelst innenfor det intervallet, og bli så kort, eller så lenge du vil.

    Her melder du deg på:

    [booking_package id=5]

    Nok en gang – VELKOMMEN, VELKOMMEN!

    Beste hilsen Kjersti

  • Englenytt

    Englenytt

    Du kjenner til historien – den om hvordan to skoselgere skulle gi hver sin rapport til hovedkontoret etter et besøk til et nytt marked, der de skulle vurdere potensialet for støvler. Den ene selgeren skrev: Her finnes ingen støvler, og ingen går med støvler, så dette er ikke markedet for oss. Den andre selgeren skrev: Her finnes ingen støvler, og ingen går med støvler, så dette er markedet for oss.

    Den ene selgeren resonnerte at dette var et umulig marked å innta, mens den andre resonnerte stikk motsatt.

    Jeg assosierer meg med den andre selgeren – han som så mulighetene – når det gjelder Karoo Angels i Sør-Afrika. Dog på en svært så lavmælt måte. For jeg er overhodet ikke noen god selger, ikke driver jeg med markedsanalyser heller. Men noen ganger hjelper det å komme utenfra og se ting fra en annen vinkel enn hva som er gjengs akseptert og vanlig.

    Jul i Norge er seriøse saker. Nordmenn tuller ikke med jul, helt uavhengig om man legger noe religiøst i feiringen. Så også med den norske julepynten, den skal man heller ikke tulle med: Den skal være vakker, den skal passe inn i vinter-omgivelsene med få farger og svakt lys, og så skal den målbære en litt udefinerbar lengsel mot et eller annet. Julen hos oss rommer en god dose melankoli.

    I Sør-Afrika er det i utgangspunktet ikke slik. Ikke sånn å forstå at man går for stygg julepynt. Langt derifra. Men man liker artig julepynt. Glade farger og humor. Det er jo sommer og sol, livet leves utendørs, nok et år går mot slutten, og det er lang ferie for de fleste. Man vil være glad – og julepynten må også være glad. Og man trenger ikke så mye av den. Man er jo så lite innendørs.

    Norsk julepynt handler også mye om tradisjoner. Og i disse tradisjonene inngår det litt underlige fenomenet, sett utenfra, som handler om å samle på julepynt. Jeg husker som barn at jeg var dypt fascinert over alle juletallerknene fra Porsgrund Porselæn som min bestemor samlet på. De ble jo aldri brukt, men hun samlet dem, og hvert år hang hun en ny tallerken opp på veggen. Det var nærmest et rituale. Og tar du i dag en titt på alle de store interiørmerkene, så ser du at de alle har Årets et-eller-annet med jul. Og disse gjenstandene samler veldig mange av oss på.

    Sør-Afrika har også juletradisjoner, selvfølgelig. Eller Festive Season, som de fleste kaller det. For dette landet er et multi-religiøst samfunn, der alle religioner lever side om side. Så ikke alle feirer en kristen jul, men alle feirer et eller annet rundt jul og nyttår – så derav navnet Festive Season. Og de har som sagt også en hel haug med tradisjoner, enten man kaller det Christmas eller Festive Season. Men, de handler ikke så mye om julepynt, men om mat og drikke, masse mat og drikke – og støtte til gode formål. Og mye av disse tradisjonene finner du oppsummert i de svært så populære Gift Boxes, som altså først og fremst inneholder spiselig ting, og veldig ofte også en donasjon til et veldedig formål med på kjøpet.

    For nesten 10 år siden skrev jeg ned en målsetting for Karoo Angels: At englene skulle bli et anerkjent sørafrikansk julepynt-merke. Dette var litt som sko-selgeren som jeg nevnte innledningsvis. For Sør-Afrika har ikke noen typiske julepynt-merker, slik som vi har. Og i begynnelsen var sørafrikanske butikker overhodet ikke interessert i disse englene.

    Men så har det gradvis skjedd noe. I år er for første gang over 50% av alle engle-bestillingene fra sørafrikanske kunder. I år har det dessuten dukket opp for alvor en ny kundegruppe: Firmaer av ymse slag, skoler og foreninger – som alle ønsker englene som del av deres juletradisjoner: Gaver til kunder og ansatte, gaver til alle lærerne, ønske om å selge englene på basarer til inntekt for et godt formål. Alle sånne aktiviteter som er del av de sørafrikanske juletradisjonene. Og i år skjedde også det helt utrolige: Et av firmaene som lager de tradisjonelle juleboksene ville ha med en engel fra Karoo Angels, blant julekjeks og julegin og julesalt

    Sånn ser den boksen ut:

    Jeg vet jo ikke om dette er et engangs-tilfelle, men det er uansett en slags milepæl. Karoo Angels er muligens i ferd med å bli et sørafrikanske julepynt-merke. Det første i sitt slag, faktisk…..

    Hva kommer dette av? Det er ikke fordi Karoo Angels har drevet med voldsomme markedsføringskampanjer. Det har litt å gjøre med at vi har deltatt på gave- og interiørmesser i noen år, det har litt å gjøre med at vi sender ut eposter til forhandlere og privatkunder med jevne mellomrom, det har litt å gjøre med at vi har evnen til å fornye oss hvert år, samtidig som englene alltid er gjenkjennelige. Det handler om navnet – Karoo har en mytisk klang for mange sørafrikanere. Og det har selvfølgelig mye å gjøre med designen og kvaliteten, både i råmaterialene og i selve håndverket. Englene er rett og slett vakre.

    Men, jeg tror det også handler om hvor mye mer ensrettet interiør-trendene er blitt globalt. Som igjen henger sammen med sosiale medier. Nå liker Kari fra Norge mye av det samme som Chantal fra Sør-Afrika. Fortsatt med lokale variasjoner, selvfølgelig – men allikevel er det påfallende hvordan alt etterhvert ser nokså likt ut. Det er ikke lenger så stor forskjell å bla i et sørafrikansk eller norsk interiørblad. Det handler jo også mye om at de store merkene er blitt globale – du kan handle dem på nett overalt. I Sør-Afrika fører også lokale butikker skandinaviske merker som Eva Solo, Hay, Sagaform, Bodum. (men ikke gjenstander med Mummi på ….. det er det ingen som har hørt om her :))

    Man kan selvfølgelig diskutere om dette er bra eller dårlig. Man kan jo ikke si at det er entydig bra at verden blir mer og mer ensartet. Men at lille Karoo Angels har tjent på det, er helt sikkert. Og bare for å ha sagt det – det er ikke alle sørafrikanere som omfavner englene. Noen synes at de er kitsch. Og noen synes at det siste vi trenger her i verden, er flere ting. Akkurat som mange i Norge argumenterer. (Og hva begrepet «flere ting» rommer, er en annen debatt…)

    Det er uansett utrolig at i 2 avsidesliggende landsbyer lages det julepynt som mennesker i mange land samler på, også flere og flere sørafrikanere. Enda de egentlig ikke samler på julepynt.