Isandi er 20 år nå i høst, og i den anledning har jeg skrevet en liten bok, som jeg rett og slett har kalt Håndboka. Eller, bok og bok – det er mer et lite hefte – 24 sider med liten font, for jeg har mye på hjertet! Et lite innblikk i Isandis verden – og en liten oppsummering av Isandis 20 første år.
Nedenfor kan du lese forordet: – og ønsker du å laste ned hele Håndboka i PDF-format, så kan du gjøre det nederst på sida her.
Det er slutten av august 2019.De mektigste statslederne har avsluttet sitt årlige møte, og har bestemt seg for å ikke bestemme seg for noe som helst.Norske politiske ledere gjør stort sett likedan.De har også bestemt seg for å ikke bestemme. Samtidig – denne økende uroen, sinnet, angsten over at noe er grunnleggende galt – dette overveldende om en jord som brenner,bokstavelig talt. Og alle disse endeløse nyhetene om uvesentligheter.Det er støyende å være her – det bråker rundt oss i ett kjør. Og det er umulig å sortere hva som er viktig, og hva som er uviktig.Med et slikt bakteppe sitter jeg og tenker på hva som gjør at jeg fortsatt driver med håndverk fra det sørlige Afrika – etter 20 år. Hva er poenget, egentlig?
Da jeg startet Isandi tenkte jeg ikke slik.Den gangen tenkte jeg at arbeidsplassene på grasrota var et viktig bidrag i kampen mot fattigdom og økende ulikhet. Ikke det viktigste bidraget, men et bidrag. For alle må gjøre sitt. 20 år seinere har jeg opplevd og sett så mye av dårlig forvaltning, korrupsjon, politisk udugelighet og uvillighet, forstått mer av de strukturelle utfordringene, erkjent mer av det komplekse. Og jeg snakker derfor ikke like høyt lenger om dette med fattigdomsbekjempelsen.For sannheten er at fattigfolk har aldri hatt dårligere odds.
Opp gjennom årene har jeg hatt rikelig tid til å observere kunder når de handler hos Isandi. Og jeg har ofte reflektert over hva det er med disse produktene som gjør at de appellerer.Er det fordi kundene tror at disse produktene bidrar til en bedre verden? Tja.Er det fordi det håndlagde er bedre produkter? Tja.Er det fordi Isandis kunder ønsker å skille seg ut?Tja.
Jeg er på vei hjem fra Johannesburg når jeg skriver dette, og jeg sitter og leser et intervju med William Kentridge, den legendariske kjempen i sørafrikansk og internasjonal kunst.Han har nettopp åpnet en retrospektiv utstilling i Cape Town, og sier i den anledning: «I hope people come away thinking, «I could do that», or even «My six year old could do that». And I think that is fine.» Og jeg tror det er nettopp dette med disse Isandi-tingene – at bevisst eller ubevisst, så tenker vi at dette kunne vi også ha laget. Og derfor knytter vi oss til dem.Mulig vi ikke har talentet, tida, tålmodigheten – men dersom ting hadde vært annerledes, så kunne vi også ha laget dette.
Denne lille boka handler om noe av det Isandi har solgt og formidlet – en blanding mellom historier om selve håndverket og håndverkerne og noen refleksjoner fra min kant. Den er en liten gave til Isandis kunder, som en takk for at dere har satt pris på alt dette som er skapt av menneskehender.
Håndverk bidrar ikke til en mer rettferdig verden. Men håndverk bidrar til en mer menneskelig verden. Og det trenger vi mer enn noensinne.
