På gården Eslabati, i Piggs Peak i Eswatini (tidligere Swaziland), bor Janie, Tembile og Quinneth – og i Johannesburg bor Sue. I veldig mange år har disse fire damene sammen designet og laget de vakreste håndvevde tekstiler – vi snakker veldig mange år, for tre av damene er snart 80, og den yngste, Tembile, er 60. Og disse damene har også sin markante plass i Isandi-historien, først og fremst gjennom samarbeidet med Coral Stephens Handweaving, men også gjennom andre produkter og initiativ opp gjennom årene. De er rett og slett gode Isandi-venner.

I juni 2023 fikk 4-kløveret en utfordring fra meg: Kan dere lage noen helt spesielle putetrekk til Isandis kunder? Noe som man ikke får andre steder, som har en tydelig Isandi-signatur og som er noe som kan verdsettes i generasjoner? Rett og slett et putetrekk som oppsummerer hva som er et godt Isandi-produkt: Kvalitet i materialer, kvalitet i håndverket, design som skiller seg litt ut, noe som både gir gode følelser –  og et smil. Sånn at man sukker litt og sier med glad stemme: ‘Åååå, så fint’. 

Og denne utfordringen tok de fire damene. Og så satte de i gang på Eslabati med å farge, karde, spinne og veve den fineste merinoull, og med å brodere på frihånd på solide møbelstoff som Sue hadde sporet opp i en gjenbruksbutikk i Johannesburg.

Vi valgte fire farger – og jeg tar dem på engelsk- : Burnt Orange, Earthy Brown, Teal, Off White, Wheat. Og med broderi-farger som bandt dem alle sammen.

Her ser du Tembile som vever:

Og her broderer Quinneth – og bare så det er helt klart: Quinneth broderer på frihånd, uten å tegne på stoffet – hun sitter og ser på illustrasjoner fra bøker, plakater og annet som finnes av inspirasjon på Eslabati.

Og motivene for broderiene? Frosker, bier, sommerfugler og øyenstikkere – hverdagslige motiver av små levende vesener som finnes i vakker natur og i vakre omgivelser på Eslabati-gården – og som Isandis kunder også lett vil kjenne seg igjen i.

Her ser du Janie, som viser en bønne fra kaffebuskene hun dyrker under trærne på gården.

Og når alt var vevd og alt brodert ferdig, så tok Sue kjøreturen opp til Eswatini og Eslabati for å hente alle de ulike komponentene og sy dem sammen til ferdige putetrekk. Hele 43 putetrekk ble det.

Alle reiste sammen med meg hjem til Norge i desember – og nå endelig har jeg fått lagt dem ut i nettbutikken. Ikke alle 43, for mange er allerede solgt, (og det helt uten noe som helst slags markedsføring – for eksempel på julemarkedet lå de i et hjørne uten noen nærmere presentasjon, og de fanget oppmerksomheten umiddelbart til mange…)

Det er nå 28 putetrekk igjen i de 3 størrelsene: 30×50 cm, 50×70 cm og 50×90 cm. Og alle passer sammen.

Og prisene? Kostpris, rett og slett + moms: kr 570,- for de minste, inklusive innerpute, deretter kr 750,- og kr 980,-. Det er det man kan kalle latterlig billig.

Jeg ønsker at disse putetrekkene skal komme hjem til mange Isandi-kunder, så se på prisen som en gave. Ikke først og fremst fra Isandi eller meg, men en gave fra 4 fantastiske eldre damer i det sørlige Afrika som holder håndverkstradisjoner i hevd.

Og da er jeg inne på hvorfor jeg kaller disse for «ringen er sluttet»-produkter. Selv om Isandi er inne i en oppsummerende og avsluttende fase – som jeg riktignok ikke vet hvor lenge vil vare – så er det jo ikke slutt på ønsket om å formidle flott håndverk fra det sørlige Afrika. Slik det alltid har vært: Små ting, store ting, rare ting, vakre ting, morsomme ting, annerledes ting, nyttige ting, bruksting, sanselige ting, ærlige ting. Ting og tang som er ment å vare lenge .

Isandi startet med tekstiler fra Penduka, som i sin tid var noe helt annerledes i det norske markedet. Og så kom det andre tekstil-leverandører i Isandis portefølje, og noen er der fortsatt, for eksempel Mungo. Men jeg har hele tiden hatt i bakhodet at det ville være flott å kunne igjen presentere til Isandis gode kunder noe helt «Isandisk», slik Penduka-tekstilene var i sin tid. Tekstiler der håndverket og produksjonsprosessen er i fokus, tekstiler som tar tid å lage, og der personene som er involvert har ansikt og navn. Noe veldig eksklusivt, med andre ord.

Svaret ble Eslabati Collection. Og jeg er så uendelig takknemlig for den jobben Janie, Tembile, Quinneth og Sue har gjort.

Så, hvilken pute skal du velge?

De små, 50z30 cm, kommer altså med innerpute (jeg tenkte at størrelsen er litt uvanlig, så du skal slippe å styre med å finne en slik pute), og de vil jeg kalle for små «smykker», som pynter opp en hver stol eller sofa eller seng uten å ta for mye plass. I tillegg er de supre som hodestøtte-puter, eller å ha i korsryggen.

De mellomste, 50×70 cm, er jo vanlig hodepute-størrelse, og har mange bruksområder, mens de største, 50×90 cm er såkalt hotellpute-størrelse. Jeg satt på trikken her en dag og overhørte noen som diskuterte om det var inn eller ut med soverom som likner på hotellrom. «Det er jo lekkert, da», sa den ene, «men det kan jo bli for sterilt». «Ja, men det jo praktisk med sånne minimalistiske og sterile soverom uten for mye farger og forstyrrelser», sa den andre. Mens jeg tenkte: «Jeg tror ikke Eslabati Collection er hotellputen for dere….»

Men jeg håper og tror at kolleksjonen er noe for deg som leser dette!

Og trenger du litt hjelp til hvilken eller hvilke pute du skal velge, så kan du jo enten gå etter farge, slik de er organisert i nettbutikken, eller du kan gå etter motiv – og de har jeg laget en oversikt over her:

Eller så bare velger du den liker best.

Og uansett hva du velger, så kommer du ikke til å angre. Det er jeg ganske sikker på.