God 6. dags jul!

årets siste nyhetsbrev fra Isandi

Jeg har brukt dette sitatet av Seamus Heaney før, og her kommer det på nytt:

“Hope is not optimism, which expects things to turn out well, but something rooted in the conviction that there is good worth working for.”

Håp er ikke optimisme, som sier at alt blir bra, men noe som finnes i overbevisningen om at det finnes gode ting som er verdt å jobbe for.

Et lite englehåp

Helt på tampen av 2025 kommer det fra englefabrikken en fortelling om at det fortsatt skjer og kan skje håpefulle ting. Selv når vi ikke har fullstendig regi og kontroll, og nettopp derfor ikke vet om ting ender bra. Du leser fortellingen her:

Et lite englehåp

Jeg avslutter det skriveriet med at dette ante vi ikke, den gangen i 2006, da det landet 100 små engler på Låven i Hoffsveien 40, fra en bitteliten landsby som het Vondeling. Vi ante ikke at nettopp de små, unnselige englene skulle kunne legge grunnlag for noe som begynner å kunne likne på en kulturarv for en gruppe mennesker som aldri hadde fått noen anerkjennelse for hvem de er og hva de gjør. Og grunnen til at dette har vært mulig, skyldes jo Isandis kunder, som trofast har kjøpt engler og fulgt Englefabrikken, noen av dere i snart 20 år. Så derfor:

Tusen, tusen takk for at dere har bidratt til dette håpet!

Om å samtale

Tilbake til Heaneys sitat. Det sier også at det er noe protestfylt i dette med å tro på håpet.

Før jul er det alltid en del nettbestillinger og den slags som skal sendes hit og dit. I år har det vært litt kluss med Postens forsendelser, og jeg har måttet bruke en del tid på å kommunisere med Postens kundeservice. Det har ikke vært helt enkelt, for Posten har, i likhet med så mange andre store aktører på nett, innført en Chat robot. En slags portvokter som skal sile ut hvem som skal kunne oppnå det nærmest uoppnåelige: Å komme i direkte kontakt med et menneske som jobber hos Postens kundeservice.

Du har sikkert møtt dem, disse Chat robotene som er så i godt humør og som skal hjelpe deg når du bare stiller de riktige spørsmålene. På posten.no møtes du for tida av denne:

For å gjøre en lang historie kort – jeg visste på forhånd at den ene konkrete saken krevde et ekte menneske for å kunne løses, men for å komme dit måtte jeg gjennom en vegg av meningsløse AI-genererte svar på mine spørsmål. I utgangspunktet er ikke en feil levert pakke noe å hisse seg så veldig opp over. Det finnes sannelig verre ting her i livet. Men fordi man opplever at man ikke kommer gjennom muren av meningsløse hoho og emojis generert av en maskin, så blir den feil leverte pakken en VELDIG stor sak. Og man blir nærmest reint ulykkelig, i tillegg til å være kraftig provosert. Ingen god kombinasjon.

Til slutt, etter mange forsøk og «rykk tilbake til start» kom jeg gjennom til et ekte menneske, som jeg kunne chatte videre med. Og disse menneskene har flotte navn som Jorunn og Beate og Ellen, og virker genuint hyggelige og oppsatte på å hjelpe, og selv tenker man at nå skal jeg oppføre meg pent og høflig og undertrykke all frustrasjon. For man er jo egentlig ekte begeistret for Posten og alle som jobber der! Og det tar jo bare ett minutt, og vips har man et saksnummer, og det er vel alt som egentlig kan gjøres der og da, og jeg er fornøyd med det, og senker skuldrene. For med et saksnummer har jeg jo en sak!

Og så sier Jorunn eller Beate eller Ellen takk for nå og ha en god dag, og deretter blir jeg spurt om jeg vil forlate chat-samtalen. Og det skriver jeg ja til, og da kommer meldingen:

Du forlater nå samtale med menneske

Ikke et menneske, eller navnet på saksbehandleren (som jo ærlig talt, Postens IT-folk, dette hadde vært enkelt å få til, sånn programmeringsmessig) Men rett fram: Du forlater nå samtale med menneske. Altså, mer begrepet menneske. Og vips var irritasjonen tilbake for fullt.

For altså, det skal vi så sannelig ikke – forlate samtalen med menneske. For uten samtaler mellom ekte mennesker blir alt dette med håp enda vanskeligere.

Så derfor, dette er mitt nyttårsønske til deg: At du samtaler masse med mennesker i 2026.

For min del, sånn i Isandi-sammenheng, kan det å samtale også være å skrive noe som noen kanskje vil lese. Så derfor blir det nye året ikke så veldig gammelt før det kommer et nytt nyhetsbrev.

Takk for at du fulgt Isandi også i 2025 – vi fortsetter samtalen i 2026.

Sala pila,

Kjersti