Min mor og jeg delte mange felles interesser. Den muligens mest sære av dem, var interessen for flekk-fjerning. Såpass ivrige var vi at hun en dag kommenterte: Hvis alt annet slår feil, så starter vi et vaskeri.
Et eksempel på viktig, essensiell kunnskap om flekkfjerning er at rødvinsflekker fjernes best og raskest ved å umiddelbart dyppe flekken i en kjele med kokende melk.
Så altså: Du må alltid ha en kartong melk i huset når du inviterer til selskap der det serveres rødvin og en gjest kan tenkes å søle.
Selv om det er lenge siden nå at mor og jeg kunne entusiastisk dele våre erfaringer med flekkfjerning, så humrer jeg fortsatt når jeg tenker på dette med å starte et vaskeri.
Og derfor vet jeg at mor ville ha elsket følgende lille historie:
Under pandemien kjøpte jeg inn – i mengder – et mirakel av en såpe, nemlig bestemor Hannas bondesåpe, laget på sauefett, regnvann og lut. Og som luktet der etter.
Jeg hadde observert bondesåpa i bruk hos min gode venninne Sue, og hadde også fått med meg et såpestykke av henne i gave – og jeg var veldig begeistret. (også Sue og jeg diskuterer flekkfjerning) Og som alltid når jeg finner noe fint i det sørlige Afrika som har en touch av håndverk i seg, så er veien kort til at jeg synes at Isandis kunder også må få ta del i herlighetene. Så det er unnskyldningen for at jeg kjøpte inn en mengde såpestykker, med dertil hørende runder og klarering fra Mattilsynet for importen. Selv om det sånn i ettertid framstår litt pussig, jeg må innrømme det.
Bondesåpens mirakel bestod av to ting. For det første – den var suveren som flekkfjerner. Dernest , i motsetning til andre husholdningsåper, så tørket den ikke ut huden på hendene. Tvert imot. Bestemor Hannas bondesåpe gjorde huden på hendene myk. Og derfor var det også mange av Isandis kunder som brukte denne som dusjsåpe.
Bondesåpen er for lengst utsolgt. Men jeg kjøpte også en hel haug med poser med Bestemor Hannas såpespon, sånn i ettertid er det enda mer uklart hvorfor jeg gjorde nettopp det… men man gjorde jo en del rar ting under pandemien.
Men, altså – i forbindelse med forberedelser til førjulsmarkedet så konstaterte jeg at på Isandis lager er det fortsatt en god del poser med mirakel-såpespon. Kanskje disse kan få gjort litt nytte rundt omkring i norske hjem?
Såpesponet bruker du til å lage ditt eget vaskemiddel. Det gjør du ved å løse opp en liten mengde av sponet i litt kokende vann. Ferdig.
I bruksanvisningen fra Bestemor Hanna står det at du kan bruke dette vaskemiddelet i maskin. Det har jeg ikke prøvd, men derimot har jeg håndvasket mye ull, lin og silke med dette middelet. Og som flekkfjerning er det uvurderlig.
Jeg har også brukt såpesponet til å vaske hagemøbler – med ganske bra resultat, synes jeg.
Og så kan du bruke det i fotbad. Du får de mykeste føtter etterhvert….
Og du kan lage dine egne såpestykker av sponet, selvfølgelig. Test deg fram med passe mengde kokt vann og spon som du blander sammen til en tykk deig, og som du så heller i en peppekakeform, for eksempel. La det så stivne før du tar det ut av formen. (beste form å bruke er de med silikon, slik at såpa slipper lett)
Det eneste dette såpesponet mangler, er en innpakning som kan selge produktet. For det kan man jo ikke si at en lynlås-pose med noe kremhvitt guffe oppi gjør sånn uten videre. Det visuelle er liksom ikke det sterkeste salgsargumentet.
Jeg vet hva moren min ville ha kommentert til nettopp det:
Når det gjelder flekkfjerning, er det kun resultatet som teller.
Du kjøper bondesåpesponet her:
