Hjem » afrikansk kunsthåndverk

Stikkord: afrikansk kunsthåndverk

  • En historie om en blikktallerken og en kurv

    En historie om en blikktallerken og en kurv

    Når blir tradisjonelt håndverk til kunst? Tradisjonelt afrikansk håndverk er hovedsak enten kulturelt håndverk eller brukshåndverk – eller en kombinasjon. For eksempel er tradisjonelle masker rotfestet i kulturelle uttrykk som sermonier og ritualer, mens kurver er eksempler på brukshåndverk. Gjenstander som spyd og kniver kan være en kombinasjon. Det kulturelle håndverket finner du i museumssamlinger og private kunstsamlinger over hele verden, men du finner også brukshåndverk i disse samlingene.

    Men når går brukshåndverk over til å bli kunstobjekter? Når blir en kurv noe mer enn en kurv?

    Dette er som regel relatert til håndverkeren, og gjenstandene er selvfølgelig unika-gjenstander. En kurv som blir til kunst, finnes det bare én av. Zulu-kurver, for eksempel, som er kjent for intrikate mønstre og derfor inviterer til stor personlig tolkning fra den som lager dem, er typiske eksempler på brukshåndverk som blir kunstgjenstander. Kjente Zulu-kurvmakere lager ikke kurver som skal brukes, de lager kurver som selges som kunstobjekter. Samme med keramikere. En keramikk-vase som lages av en kjent kunstner blir et kunstobjekt, med priser deretter. Ardmore Ceramics er et eksempel på det.

    Men noen ganger er det andre faktorer også enn kun særs dyktige og kunstneriske håndverkere Her er en historie om det:

    Jeg følger med på auksjonshus i Sør-Afrika som inkluderer afrikansk brukshåndverk i sine porteføljer. Strauss Art er et slikt auksjonshus, og de har som regel 3-4 slike auksjoner i året. Jeg følger med fordi jeg er alltid nysgjerrig på de rike brukshåndverkskulturene i det sørlige Afrika, og det er alltid noe nytt å lære. I februar hadde Strauss Art en auksjon som de kalte «Woven Legacies», og her var det først og fremst kurver i ulike materialer som ble auksjonert: Zulu-kurver, telefontråd-kurver, noen sjeldne kurver fra Rwanda og Ghana, Kuba-kleder og andre vevnader, men også smykker og møbler, som alle hadde det til felles at de hadde noe «vev-aktig» ved seg.

    Tilbake til kurvene. Det var 3 gjenstander som fanget min oppmerksomhet umiddelbart. Tror det var fargene, og at jeg ikke med en gang skjønte hva det var:

    De 3 kunstverkene er laget av hhv. Gcebile Mamba, Jabu Ndwandwa og Lucy Makhabane

    Så jeg kikket nærmere. Og oppdaget, til min store overraskelse og begeistring, at disse gjenstandene var laget av Tintsaba fra Piggs Peak i Eswatini – den lille håndverksbedriften som jobber med fin sisal og lager først og fremst kurver – kanskje du husker disse fra sommermarkedet i 2023? Eller Arum-liljene og de små boksene, alle til salgs på julemarkedet nå i desember?

    Tintsaba lager i utgangspunktet 2 typer kurver – standard ensfargede og kurver med mønster. Kurvene med mønster er sevfølgelig litt dyrere, fordi de tar lenger tid å lage. Som for eksempel denne fra Isandis sommermarked i 2023.

    Disse kurvene på Strauss Art-auksjonen var jo helt klart med mønster, og så kikket jeg nærmere og skjønte at kurvene var rett og slett replika av blikktallerkener og blikkboller. Og at kunstverket var selve orginalen, sammen med den vevde tolkningen. Dette er hvordan Strauss Art beskrev de 3 kunstverkene:

    Instead of weaving their usual geometric and symmetrical patterns, these skilled artisans from Tintsaba have experimented with something new. They have taken the enamelware bowl which holds such resonance within the African home and landscape as a starting point. The random rust and wear of these discarded bowls, which are often found on the periphery of clean swept yards of rural homesteads, has been meticulously copied into the sisal medium, sparking a dynamic conversation around traditional artistry, history and material culture.

    Og prisene? De tre settene ble verdsatt til mellom Zar 4.000-Zar 4.500 for den blå, og Zar 2.000-Zar 2.500 for de to andre, dvs mellom Nok 1.200 og 2.600. (Verdifastsettelsen av disse type gjenstander er alltid vanskelig. For det er jo trender, selvfølgelig – men samtidig er nok kjøperne på disse auksjonene først og fremst interessert i gjenstandene av personlige grunner, og de kjøper dem derfor ikke som investeringer, som de tror blir mer verdt i framtida.)

    Dette var altså en fortelling om gamle rustne bruksgjenstander som ble sett på som verdiløse, men som ble gitt status og betydning gjennom å bli ny-tolket – i et annet materiale, og med en særs dyktig kunsthåndverkers blikk. Og til sammen ble den gamle rustne bollen og den nye kurven en sterk symbiose som vekker minner som mange kan relatere seg til, på godt og ondt. Den nye håndlagde kurven gjorde at man så den gamle masseproduserte rustne bollen på en ny måte.

    Nå hadde det seg slik at jeg uansett skulle ta kontakt med Tintsaba, for å bestille flere Arum-liljer, hvite denne gangen. Så jeg skrev til Richard med bestillingen, og ga samtidig komplimenter for kunstverkene og nevnte at jeg kunne være veldig interessert i å kjøpe noe tilsvarende, dersom Tintsaba skulle gjenta dette på noe vis. «For blikk-boller og blikk-tallerkener resonnerer i min norske kultur også», skrev jeg.

    Og så fikk jeg svar fra Richard om at han hadde 2 kunstverk igjen, og dessuten noen «prøvetrykk» – Épreuve d’Artiste – i den blå og den varmgule fargen. Kunne jeg være interessert i disse? Selvfølgelig kunne jeg det! Og kunne Tintsaba også lage noen ensfargede kurver i de to fargene? Det tror jeg nemlig Isandis kunder vil like. Og det kunne Tintsaba gjøre.

    Og nå er de her! Slik ser samlingen ut, som blir til salgs på Isandis lille mini-sommermarked nå i juni:

    Tilbake til dette med disse gjenstandene, som resonnerer også i norsk kultur. Vi husker dem alle, kopper, boller og tallerkner laget i blikk, og med emaljert overflate for å gi farge. Praktiske, uknuselige – og billige.

    Og det er jo derfor det er så mye historie og minner assosiert til disse hverdagslige gamle gjenstandene, også i Norge. Og som i det sørlige Afrika – minner på godt og ondt. For dersom du gjør et nettsøk med ordet «blikktallerken historie» så får du veldig mange treff. Historier og dokumentasjon på blikktallerkener som ble brukt av fanger før, under og etter krigen, barnehjemsbarn og såkalte åndssvake som måtte spise av blikk, folk i uendelig lange matutdelingskøer som står med blikktallerkener. Og så har du de mer lyse historiene, plukke-koppen i Alf Prøysens Blåbærturen, kopper av blikk som uovertruffent valg for ivrige turgåere som ville koke seg litt kaffe på et bål, og blide husmødre som sitter på trammen i sola, med blikk-koppen ved siden av seg.

    Og mens vi i Norge først og fremst har minner om disse blikk-gjenstandene, så er de altså fortsatt en stor del av hverdagslivet til folk i det sørlige Afrika. Og det er derfor disse kunstverkene til Tintsaba gir så resonnans, tror jeg – fordi de er skapt med autensitet – og som gjør at vi, på den andre siden av kloden, som lever helt andre liv, allikevel kjenner igjen hva disse gjenstandene symboliserer.

    Prisen disse 3 kunstverkene ble solgt for, sier sitt om nettopp dette med resonnans. Det blå settet ble solgt for Zar 44.555,- altså 10 ganger så mye som verdianslaget. Det varmgule settet ble solgt for Zar 10.500, og det grønne for Zar 21.100. Ingen andre av de 59 gjenstandene som var på auksjonen var i nærheten av samme budkamp.

    Jeg vet ikke hvem som kjøpte disse verkene, hvor de bor, alder, kjønn eller bakgrunn. Jeg vet ikke noe om livene dere. Men det jeg er sikker på, er at de gjenkjente noe i disse bollene og kurvene som gjorde at for dem var prisen de betalte, verdt det.


    Jeg legger ut «prøvetrykkene» i nettbutikken like før sommermarkedet 15. juni. Og dersom du lurer på priser og den slags, så blir det helt andre priser enn hva Strauss Art-auksjonen hadde.

  • En ugle på veggen – Isandi-blogg uke 4

    En ugle på veggen – Isandi-blogg uke 4

    Hvor er det tradisjonelle afrikanske kunsthåndverket blitt av, det som Isandi «alltid» solgte tidligere? Masker, kurver, fat, boller, krukker, krakker, stoler, småbord, kubakleder, ornamenter……gjenstander som jeg enten kjøpte inn på ymse markeder, først og fremst i Johannesburg-området, eller gjennom Isandis nettverk og kontakter. Gjenstander som alle har en kulturhistorie å fortelle, ved siden av å være svært dekorative – og alltid unike.

    En del kunder har altså lurt på hvor dette er blitt av – og jeg har savnet det selv også i Isandis vareutvalg! Men det har tatt litt tid å få en form på hvordan «nye» Isandi skulle drives, og så måtte jeg også få ned lageret til en håndterlig størrelse for en en-kvinnes bedrift,

    Men nå som jeg delvis bor i Dar Es Salaam har jeg det privilegiet å kunne besøke de lokale markedene, og der har blitt god venn med Gertrude – som har en usannsynlig bra teft for hva jeg liker og er ute etter. Og Gertrude har et enormt nettverk, både i Tanzania selv, og i landene omkring – Uganda, Kenya, Burundi, Malawi – og ikke minst Kongo DRC og også Elfenbenskysten. Og nevner jeg for henne at det er noe spesielt jeg er på jakt etter, så er standardsvaret: Gi meg 2 uker, så skal jeg nok finne det…. I utgangspunktet tenkte jeg å kun kjøpe til egen samling, men etterhvert så har jeg tenkt at dette vil jeg dele med Isandis kunder også.

    Så nå er jeg så smått i gang med det. Det er en rimelig omstendelig prosess, for gjenstandene må fumigeres (røykes) før sending til Norge, og helst bør de sendes via Sør-Afrika…. Men – jeg er i gang, og jeg satser på at noen riktig flotte gjenstander, skaffet til veie av Gertrude, blir til slags på kundetreff i april – og i hvertfall på kundetreff i juni.

    Her er bilde av den siste private anskaffelsen – en uglemaske fra Baule-kulturen (Elfenbenskysten). (jeg tror det er Baule…skal dobbeltsjekke med Gertrude neste gang). Jeg synes den er fantastisk, rett og slett.

    AK-uglemaske-profil AK-uglemaske

     

  • En svært så staselig fjærhatt – Isandi-blogg uke 34

    En svært så staselig fjærhatt – Isandi-blogg uke 34

    Da Isandi hadde butikken i Sorgenfrigata så var det et produkt som vakte mye oppmerksomhet de gangene jeg klarte å få tak i dem, og ble veldig fort solgt: Bamileke-hattene. Bamileke er en etnisk gruppe i Kamerun med mer enn 8 millioner mennesker. (etnisk gruppe kalte man jo før for «stamme», «tribe» – og da ser vi jo ofte for oss noen folk i en liten landsby og tenker at det er stammen. Men altså – det er flere som tilhører f.eks. Bamileke enn det bor i hele Norge. Det er greitt å ha som referanse når vi synes at Norge er viktig i verden….)

    På håndverksfronten er det masker, krakker og bord, samt disse hattene som Bamileke er mest kjent for.

    Selve hatten er laget som en tradisjonell kurv, og fjærene er festet på kurven – som når hatten er i bruk brettes ut i alt sitt velde. Og da måler den opp til en drøy meter i diameter. Et fantastisk syn, og et fantastisk blikkfang på en vegg.

    Og det er jo selvfølgelig da helt opplagt at hattene ble brukt for nettopp å vekke oppsikt og være fantastiske – det er medlemmer av kongefamilien og hoffet som brukte og bruker hattene ved høytidlige sermonier og fester, sammen med masker som dekker ansikt. Her ser du et gammelt bilde:

    I begynnelsen var hattene Isandi fikk tak i kun røde, slik som de tradisjonelt var – men så skjønte man jo i Kamerun at dette hadde salgspotensiale i den globale interiør-verdenen, og nå får man hattene i ulike farger. Fjærene i hattene er i dag fargede hønsefjær, de «ekte» gamle Bamileke-hattene hadde mer prominente fjær, så som papegøye. Her ser du noen bilder av nye hatter i typiske sterke interiør-farger. Og for den norske mer dempede smaken finnes det også hvite og naturfargede. Og så kan man altså brette den sammen når den ikke er i bruk.

     

    I vår brukte Fargerike (maling- og interiørkjeden, du vet) en rosa Bamileke-hatt fra Isandi i en av trend-utstillingene sine. Dette med «color-blocking» har jo vært i motebildet en stund – og nå smitter det over i interiørverdenen – som for eksempel her: (ikke hentet fra Fargerike, dette)

    En kunde tok kontakt i sommer og ønsket seg en hatt, inspirert av Fargerike – og da jeg hjem fra Afrika i forrige uke hadde jeg med meg i kofferten en veldig flott en til denne kunden i Østfold. En helt spesiell fuchsia-farge – virkelig flott.

    Og pris og sånt? For tiden 2.500 eks mva.

     

  • Kanga-stoffer

    Kanga-stoffer

    Kanga-stoffer er rektangulære bomullstoffer, størrelse ca 1,0 x 1,5 meter, med tydelige og grafiske motiver i sterke farger, rammet inn med en bord. Kanga stammer fra Tanzania, og produseres her, og er i henhold til tradisjonen – i allefall en av teoriene –  en lokal videreutvikling av lommetørklær som portugisiske handelsmenn brakte med seg. (mer…)