Penduka-batikk

Penduka var Isandis første leverandør, og rundt om i Norge finnes det mange hjem med vakre Penduka-tekstiler i daglig bruk. For som det alltid er med tekstiler av høy kvalitet: De har utallige bruksområder, og vi kaster dem ikke. 

  Penduka ble startet i Windhoek i Namibia i 1992 av en ung nederlandsk ergoterapeut, Christien Roos, som sammen med Martha Muulyau og Christophine Ngutjinazo la grunnlaget for en organisasjon som i dag driver med et mylder av aktiviteter.  Men tekstilproduksjon har alltid vært kjernevirksomheten, og Penduka fokuserer på to tekstiltyper: Batikk og broderi – og gjerne i kombinasjon.

Det var først og fremst Penduka-batikken som slo an blant Isandis kunder. Litt enkelt skissert baserer tradisjonell afrikansk batikk seg på to teknikker: Eleso – knytte-batikk, og Eleko – der man bruker deigmasse. Hos Penduka er det Eleko som gjelder: De blander en tykk deig av maismel og vann, og så lages mønsteret ved å sprøyte deigen på stoffet, på samme måte som kakepynting. Når deigen er tørr, påføres batikkfargen, og etter at fargen har tørket, plukkes den størknede deigen av. Til slutt fargefikseres den ferdige batikktekstilen ved bruk av varme – ofte ute under den afrikanske sola.

Kjennere av batikkhåndverk har aldri blitt imponert over Pendukas batikk – den var banal og lite spennende.  Men det gjorde ingenting for Isandis kunder,  for Penduka-batikken hadde en annen kvalitet: Fargene. Samt stoffet de brukte – nuomsosis – et tykt ubleket bomullsstoff som ble vevd i Sør-Afrika, og som hadde en grov linaktig struktur og var nærmest uslitelig. Norske kunder elsket dette stoffet. Og altså Pendukas batikkfarger.

For nordmenn ville ikke ha batikk-tekstiler med intrikate mønstre og mange sterke farger, de ville ha den vaskede look’en i duse toner  – på begynnelsen av 2000-tallet shabby chic var på full fart inn i norske hjem.

Og nettopp denne interiørtrenden kunne Penduka levere, for de blandet selv fargene, og etter en omgang i vaskemaskin fikk tekstilene akkurat et slikt vasket uttrykk.  Veldig shabby chic.  Dette åpnet muligheter.  Penduka utviklet egne fargekolleksjoner for det norske markedet, og Isandi solgte batikk-puter, duker, gardiner og sengetepper i massevis – og alt kunne spesialbestilles på mål og farger. Det var så stor aktivitet mellom Isandi og Penduka at vi utviklet et eget kodespråk for bestillingene, som ble sendt på telefaks. Og hjemme hos familien Holtar durte vaskemaskinene med Penduka-batikk nærmest ukentlig i mange år.

Men så en dag var det slutt. Nuomsosis-stoffet ble ikke laget mer, fargekolleksjonene ble ikke fornyet, og folka som forstod det særegne bestillingsspråket jobbet ikke lenger hos Penduka. 

Så til deg som har en batikk-pute fra Penduka: Pass godt på den! Den blir aldri laget igjen.  

her er 4 vakre J-line batikkputer på rad og rekke – fotografert en sommernatt i Lofoten

du er velkommen til å bruke innholdet på denne sida, men jeg setter pris på at du bruker Isandi som referanse. Takk!