God kveld!

joda – jeg rakk så vidt et nyhetsbrev i april også, selv om de fleste av dere vil lese dette i mai:)

Husker du ordet ‘pose’ – sagt på en spørrende måte? Ordet var symbolet på hvor trist det stod til med den hverdagslige mellommenneskelige kommunikasjonen her i landet. ‘Pose?’ var titt og ofte det eneste ordet som mennesket bak kassa i dagligvarebutikken sa til oss når vi hadde lagt alle varene på kassadisken. Og vi hørte historier om at det fantes mange mennesker blant oss som kun hørte dette ene ordet fra et annet levende menneskes munn i løpet av en dag. ‘Pose?’.

Så kom hurtigkasser og selvbetjente kasser – og ikke minst, plastposer ble dyre. Dersom du nå går til en betjent kasse hører du ikke lenger ordet ‘Pose?’, men ‘Kvittering?’. Med samme spørrende tone.

Det er jo ikke noe særlig mer oppløftende, sånn kommunikasjonsmessig, selvfølgelig. Men her vi, altså.

Men det er kommet et annet ord og begrep inn i butikk-verdenen – både den fysiske og den på nett – og dette begrepet synes jeg er først og fremst litt merkelig. Nå blir vi ikke spurt om hverken pose eller kvittering, men vi blir spurt om vi er medlemmer. “Er du medlem?”. Enn så lenge så er jo dette en full setning. Det er jo alltids noe.

Årsaken til at slike medlemsklubber er opprettet er jo selvfølgelig at eierne kan få tilgang til data om oss og våre handlemønstre, samt at de kan bygge kundelojalitet ved å gi oss litt rabatter her og der. Dette har vel de fleste av oss gjennomskuet for lenge siden. Men hvorfor blir vi kalt for medlemmer?

Erik og jeg var innom vår faste Mester Grønn-butikk før påske, og da jenta bak kassa spurte det ventede spørsmålet om jeg var medlem, fulgte Erik opp med å bekrefte at det var jeg, men at både han og jeg lurte på om når det var medlemsmøte? Jenta bak kassa smilte og lo høyt: “Den har jeg ikke hørt før. Men godt spørsmål.”

Velkommen til sommertreff!

Isandi har jo ingen kundeklubb – det er vel heller sånn at Isandi er en kundeklubb i seg selv. Til og med litt eksklusiv og hemmelig. Jeg kan heller ikke lokke med elleville medlemsdager eller at “medlemsfesten blir nå enda bedre”. Men det jeg kan, er å invitere til et godt gammeldags kundetreff!

Og det gjør jeg herved:

Noe helt spesielt: Kavango-kurver

Det kommer altså mye nytt, nyttig og vakkert – og noe er allerede på plass. Det dreier seg om kurver, og de er plukket ut til deg som er ute etter det helt uvanlige og som ikke får nok av tradisjonshåndverk i særklasse. Jeg har nemlig nettopp kommet hjem fra Namibia, og med meg i kofferten hadde jeg et utvalg av de sjeldne Kavango-kurvene.

Mange Isandi-kunder har allerede skaffet seg unike samleobjekter fra Namibia – Khwe-kurver og glassperle-broderte botaniske bilder, begge fra San-kulturene. Det var Omba Arts Trust som organiserte disse unike gjenstandene for Isandi, og det er også Omba Arts som har sørget for at Isandi kunne kjøpe Kavango-kurvene.

Jeg skal legge kurvene i isandi-butikken.no i neste uke – det tar litt tid, for hver kurv er jo unik. I nettbutikken kommer du også til å kunne lese mer om hvordan og hvor disse kurvene lages, men helt kort her og nå: Kurvene lages i nord-øst i Namibia, av makalani-palmen. Du legger sikkert merke til at mange av fargene i kurvene er ganske uvanlige. De er alle plantebaserte farger, og for å få til disse fargene brukes blomster, frø og røtter som blandes og kokes, ofte i ukesvis, etter intrikate oppskrifter som har gått i arv i mange generasjoner. Mønstrene er også uvanlige, på den måten at symmetrier ofte brytes. Det er ingen kopi-kultur, dette. Formen på kurvene varierer også – fra nesten flate til svært dype.

Med de uvanlige fargene og mønstrene er det ikke overraskende at Kavango-kurver brukes ofte som kunst. En gruppe av for eksempel 3 kurver opphengt på en vegg er et slående kunstverk!

Prisene på kurvene varierer fra kr 720,- til kr 1.300,-, alt etter gradering og størrelse (Ø 33cm- 47cm) og. Følger du denne lenken til Isandi-butikken.no kan du se flere bilder av kurvene.

Dersom du allerede nå ser en kurv eller to eller tre du kunne tenke deg, så send meg en epost, og så tar vi det derfra!

Sommer-smykker!

Fra Omba Arts hadde jeg også med meg noen nye armbånd og halskjeder, laget i strutseegg-paljetter. Disse smykkene har sin opprinnelse i San-kulturen, og lages av håndverksgrupper knyttet til Ju/’hoan og !Kung San øst i Namibia. Den ene gruppa lager selve paljettene, en annen gruppe lager smykkene. Her ser du et par bilder – jeg legger disse også ut i nettbutikken i neste uke (priser kr. 460,- – kr. 720,- ) Og lurer du på hvordan de får til den beige, brune og sorte fargen på paljettene? Jo, de varmes over åpent bål, nærmest som å riste nøtter i en panne. Fargen på paljettene vil også over tid påvirkes av hudkontakten med personen som bærer smykkene. Som du sikkert vet, så er strutseeggskall særs porøst, noe som gjør at paljettene tar opp i seg alt hva vår hud har i seg. Etterhvert utvikles en helt egen patina i skall-fargen som gjør at hvert smykke blir mer og mer unikt, og mer og mer “deg”, bokstavelig talt. Også dette er kunnskap som er nedarvet gjennom mange, mange generasjoner, og som forklarer mya av statusen til strutseegg-smykker gjennom tusenvis av år. De representerer noe høyst personlig.

Kurvene og smykkene har røtter i eldgamle håndverkstradisjoner som fortsatt holdes i hevd i Namibia. Det er en stille verdighet og skjønnhet i disse gjenstandene, som ikke helt kan beskrives. Nedenfor er et bilde fra Namib-ørkenen nå i april – verdens eldste sandørken og et av de mest magiske stedene på kloden. Et sted der du som menneske føler deg liten og ydmyk, og der stillheten gjør godt for kropp og sjel. Det er som om det er en sammenheng mellom denne natur-stillheten og stillheten i de vakre gjenstandene.

Du hører fra meg om ikke så lenge – jeg gleder meg til å dele bilder og historier om alt som kommer til Sommertreffet 7. og 8. juni . Som gjerne kan kalles et slags medlemsmøte :).

Jeg ønsker deg gode mai-dager – våren kom også i år.

Sala Pila,

Kjersti