Historien om The Dar Collection

Jeg lever et slags nomadeliv – Isandi gjør at jeg veksler mellom å være i Sør-Afrika og i Norge.  I tillegg har Erik, mannen min, jobbet i en del år i Afrika, sist nå 3 år i Tanzania. Så da har nomadetilværelsen også inkludert både korte og lange opphold i Dar es Salaam. I Dar fant jeg et fantastisk skattkammer, nemlig butikkboden til Gertrude på Mwenge-markedet. Her var det typer av afrikansk tradisjonelt håndverk som jeg aldri før hadde sett på markeder. Så jeg startet å handle fra Gertrude, og det ble en liten samling etterhvert.  Gertrude er svært dyktig – hun leste min smak og mine interesser veldig godt, og det hendte titt og ofte at det kom en sms: Nå har det kommet noe som jeg tror du vil like…. Jeg spurte selvfølgelig om hvor hun fikk tak i alle disse gjenstandene, og da svarte hun alltid litt vagt: Du vet, jeg har kontakter her og der. Og jeg vet hvor de gode gjenstandene er. Så nå når jeg vet hva du liker, så vel, da sender jeg ut beskjeder her og der. Og slik dukker gjenstandene opp hos meg. Og er jeg riktig heldig, så kjøper du dem. Som for eksempel tre-trompetene. Du visste ikke at de fantes en gang. Men så tenkte jeg at de vil nok du like. Og nå har du en samling på 5. Det sier seg selv – med en slik dyktig forhandler så pruter man ikke noe særlig……Gertrude vet nøyaktig hva tingene hennes er verdt, og hun lar seg ikke lure.

I utgangspunktet hadde jeg ikke Isandi i tankene da jeg begynte å handle hos Gertrude – det var egentlig mest for å kunne oppleve å være omgitt av noe ekte og ærlig hjemme i leiligheten i Dar.

Når Erik jobber i utlandet får han  ”utdelt” en leilighet, ferdig innredet på et vis. Som regel fungerer dette helt bra – har man flyttet noen ganger her i livet, så avtar lysten og behovet for å skulle innrede personlig et hvert sted man oppholder seg mer enn 14 dager….. Det holder fint med et Penduka-brodert forkle og et par Village Embroidery grytelapper, så er det hjemmekoselig nok. Men leiligheten som Erik fikk i Dar viste seg å gi noen utfordringer. Der ble forkledet og grytelappene slått i hjel av en overdådig pretensiøs og glamorøs innredningsstil, som skulle late som det var fint og flott og eksklusivt, men så var det bare dårlige materialer, elendig håndverk og billige kopier. Kort oppsummert: Fullt lys på, ingen hjemme. (og bare så ingen skal tro at dette er et særegent tanzaniansk fenomen: Både møbler, interiør og interiørarkitekt kom fra Europa….)

Min lojalitet lå selvfølgelig hos forkledet og grytelappene – så her måtte noe gjøres. Så jeg innledet en stille kamp mot innredningen, og gjenstander fra Gertrude ble mine allierte, strategisk plasserte rundt om i leiligheten, alt for å vise solidaritet med grytelappene og forkledet. Og det ekte afrikanske vant. Selvfølgelig.  Leiligheten ble etterhvert riktig så hyggelig og hjemmekoselig, det ærlige og ekte overvant det pretensiøse og falske.

Da oppholdet i Dar var over, ble The Dar Collection med hjem til Norge. Selvfølgelig – jeg var jo blitt så glad i alle gjenstandene. Problemet er at jeg og vi ikke har plass til dem. Så derfor skal noe nå selges. Som for eksempel alle tre-trompetene. Ikke med lett hjerte – for jeg synes nemlig at alt er så fint. Men på den annen side: Det er en stor trøst at gjenstandene får et godt hjem hos Isandi-kunder!

Til venstre er det link til noe av det som er til salgs på Isandis sommermarked 13. – 15. juni. I tillegg til gjenstandene fra Gertrude, så er det også andre ting som går under kategorien «afrikansk kunsthåndverk». NB: Det er flere gjenstander enn disse i lysbildeserien. Alt har stått i garasjen siden desember, så gjenstandene har fått vært ute en vinternatt – dvs. de har fått noen sprekker osv. (men får derfor ikke flere) Gjenstandene er også fumigert, dvs. smådyr og annet er røyket ut, og kuldegradene har også gjort sitt til å ta livet av det som måtte ha sneket seg med på flyttelasset..

 

du er velkommen til å bruke innholdet på denne sida, men jeg setter pris på at du bruker Isandi som referanse. Takk!