Historien om en grytelapp

Dette er historien om hvordan en grytelapp har krysset ekvator 4 ganger før den ble ferdig.

Historien er som følger:

Isandis kunder kjenner godt til Village Embroidery fra Penduka – disse broderte historiefortellingene fra livet på den namibiske landsbygda. Penduka jobbet opprinnelig med ulike broderigrupper rundt om i Namibia som broderte disse fantastiske tekstilene, og den beste gruppa var uten tvil den som Justine Karangombo  i Otjiwarongo styrte.

Så lenge Isandi har eksistert har vi solgt broderier fra Justine og hennes kollegaer, og vi har altså kjøpt dette gjennom Penduka. Men i begynnelsen av 2013 tok Justine kontakt med meg på sms og fortalte at nå ville gruppa gjerne handle direkte med Isandi – de følte seg modne for en slik utfordring. Slike ting kan ikke bare løses på sms, så Justine og jeg hadde en lang telefonprat i februar, og ble enige om at vi skulle prøve dette. Men det var noen problemer – for eksempel at Justine & co ikke selv hadde tilgang til stoff og tråd, og at de heller ikke har fått noe opplæring i å sy. Alt de kan levere per i dag er ferdig borderte stykker stoff – andre må omskape dette til et ferdig produkt. På mange måter en klassisk “råvare-problematikk” – og egentlig et helt håpløst utgangspunkt for et handelssamarbeid.

Men – vi bestemte oss for å prøve. Og i mars var jeg i Norge og kjøpte med meg mange meter linstoff som jeg tok med i kofferten til Sør-Afrika i april. Og i Sør-Afrika kjøpte jeg borderitråd, og sendte dette sammen med stoffet til nord i Namibia, med en lapp om at dette kunne kanskje broderes til grytelapper, hver på 30 x 30 cm? Stoffet kom åpenbart fram, for i august meldte Justine på sms at nå var alt brodert ferdig. Nå måtte det sendes til Norge. Og etter 2 måneder med postgang så kunne jeg endelig i slutten av oktober hente en pakke med vakre borderier på postkontoret.

Nå var det neste steg i prosessen: Å få laget dette til grytelapper. Og til å hjelpe med det hadde jeg Hannelie – mentoren til Vondeling og Rietbron – verdens beste “trainer”, og en racer til å sy. Så nok en gang var det å pakke ned stoffet i kofferten, denne gangen ferdig brodert + mer stoff til bakstykker – og så reiste dette med meg til Sør-Afrika. Der fikk jeg sendt det til Hannelie i Port Elizabeth – og da vi møttes noen uker seinere hos Vondeling, så hadde Hannelie med ferdig flotte grytelapper.

Og kofferten min da jeg reiste tilbake til Oslo nå i november var fylt opp av grytelapper, som skal testes og selges på julemarked.

Det er et stort problem knyttet til Village Embroidery. Det er at det er dårlig betalt håndverk. Det er mange årsaker til det – jeg har skrevet litt om det på Craftprat-bloggen min nylig – det kan du lese her.

Men altså, en av grunnen til at Justine, Maria, Salinda og Marcella gjerne ville handle direkte med Isandi var at de da håpet å kunne få bedre betalt. Samtidig er det jo et poeng at de kan lage et salgbart produkt, slik at de får stadig flere bestillinger. Da må også produktet ikke være for dyrt. Så hvordan løse det? At de både skal få bedre betalt, og samtidig at produktet ikke blir for dyrt?

Svaret var å selge grytelappene som par, der bare den ene grytelappen er brodert. Man trenger ikke to broderte, egentlig – og på den måten kan damene i Otjiwarongo få bedre betalt, og samtidig holder prisen seg nokså lik det den har vært før – litt dyrere blir det fordi vi bruker linstoff i stedet for bomull.

Så her er de – grytelappene som har reist fram og tilbake. Disse første pioner-grytelappene kommer uten noen merkelapp – det kommer i neste omgang. Men i stedet kommer de med noe annet veldig eksklusivt – et av frimerkene som fulgte med pakken fra Namibia. Det var så mange av dem at de lå i en egen konvolutt limt på bobleposen.

Og i framtida håper vi at de ikke trenger å reise fram og tilbake. Da håper vi at Justine, Maria, Salinda og Marcella skal selv kunne sy ferdig grytelappene. Og det skal Hannelie, verdens beste “trainer” lære dem.

Men først må vi altså finne ut om dette er et salgbart produkt… Jeg tror det. Men nå mener jo jeg også at alle hjem av en viss standard bør ha et village embroidery produkt. For noe finere, ærligere, vakkert og morsomt skal du lete lenge etter. Broderte historier fra 4 damer nord i Namibia – til deg.

 

Tags: ,

du er velkommen til å bruke innholdet på denne sida, men jeg setter pris på at du bruker Isandi som referanse. Takk!
%d bloggere liker dette: