Første gang jeg så den lille strikka engelen som seinere fikk navnet Justine, og seinere ble til Vondeling-engler og deretter Karoo-engler, så la jeg merke til ståltråden. Den var tynnere og blankere enn annen ståltråd jeg hadde sett, som for eksempel den som Streetwires brukte. «Jewelry quality», kalte Gardi det – hun som introduserte den lille engelen til meg.

Da jeg noen år seinere måtte overta ansvar for innkjøp av materialer og alt dets vesen for å kunne fortsette engle-produksjonen måtte jeg også finne ut hvor denne ståltråden kom fra. Det viste seg at den ble laget i Gauteng-regionen i Sør-Afrika (der Johannesburg er), og at den het EasiCoil 0.315 mm. Nettopp dette med 0.315 mm viste seg å være særs viktig, for EasiCoil finnes i veldig mange tykkelser, ikke minst tykkelsene som brukes i alle de millionene av kilometer med ståltråd-gjerder som landet har. Allmanna-retten har man ikke hørt om i det landet. Tvert om, alt gjerdes inn. Alt.

Nå vel. 0.315 mm i diameter er veldig tynt, og dette er altså ståltråden som i alle år er brukt i Karoo-englene. Helt til den sølvbelagte kobbertråden ble introdusert – og deretter kobbertråd i gullfarge og alle de andre fargene – som en slags luksusutgave av englene, først ment for smykke-kolleksjonen, men deretter i Guardian-englene – engler som kunne brukes som for eksempel dåps- og navnedagsgaver. Deretter fulgte Årsenglene, og så kom Vleuel-englene og alle de seinere kolleksjonene. Alle ble utviklet med tanke på den fargede kobbertråden.

Og hvorfor det? Jo, fordi vi visste at en dag ville EasiCoil-ståltråden ikke være tilgjengelig mer. Og det skyldtes pandemien. Vi klarte jo på mirakuløst vis å holde det gående sånn noenlunde disse årene og trengte derfor mer ståltråd. Men så fikk vi beskjeden, allerede i 2020: Pandemien hadde medført at det nesten ikke fantes håndverksbedrifter som Karoo Angels igjen – nærmest over natta hadde dette skjedd – og derfor hadde produsenten bestemt seg for å stoppe produksjonen av vår kjære 0.315 mm. Det var en slags sjokk-beskjed, som gjorde at vi umiddelbart startet å støvsuge det sørafrikanske markedet for denne ståltråden – dvs. alle nettbutikkene som solgte materialer til de tusenvis av sørafrikanere som driver med smykke-laging-hobby.

Men en dag visste vi at også vårt lager kom til å ta slutt. Og i 2024 kom den dagen, rettere sagt omtrent nå. Det er jo vemodig, på et vis, men det er som det er. Alle engler som lages nå blir det som vi opprinnelig kalte «luksus-utgaven», og det som var «jewelry quality» er borte. Om den ene er bedre enn den andre, sånn objektivt sett? Vel, alt er jo relativt. Uansett, nå er det bare én utgave igjen: Karoo-engelen. Det føles jo ikke det minste katastrofalt, når alt kommer til alt.

Men det som er virkelig trist, er hva pandemien gjorde med alle de små håndverksbedriftene i Sør-Afrika. De som hadde klart seg på et vis, de som levde av at mennesker fysisk møter hverandre. Men som pandemien tok livet av. Du finner ikke disse bedriftene i noen statistikker, til det var de for små og for usynlige. Du finner dem heller ikke i noen avisartikler over triste enkeltskjebner, du finner dem rett og slett ikke. De ble bare borte.

Nedenfor er et lite galleri over ymse engler som er blitt laget på EasiCoil 0.315 mm. Det de har til felles, er at de fortsatt er å finne på Isandis lager, og for deg som har fulgt Englefabrikken i stort og smått gjennom alle år, så er det nå en siste sjanse til å skaffe noe ekte vintage. (ja, det tilbudet gjelder jo alle, selvfølgelig :))