Hjem » Produkter » Afrikansk kunsthåndverk

Kategori: Afrikansk kunsthåndverk

  • De vakreste perlebroderier fra San-kulturen

    De vakreste perlebroderier fra San-kulturen

    San er en urbefolkningsgruppe som lever i det sørlige Afrika, først og fremst i Kalahari-ørkenen. San-kulturen er et såkalt “sanker-og-jeger-samfunn”, det vil si at menneskene lever av det som naturen gir dem – det er vel ikke noen annen samfunnsstruktur som lever så opp til begrepet “i pakt med naturen”, som nettopp San-folket. Et sanker-og-jeger-samfunn betyr altså at menneskene ikke dyrker jorda og ei heller holder husdyr, men man lever helt og holdent av det man sanker finner i naturen. Man har også bygningsstrukturer som lett kan flyttes, slik at man kan bosette seg der hvor det er næringsgrunnlag, uten å «bruke opp» naturen.

    San-kulturen har i mange, mange år vært under press. Det er de forferdeligste historier om undertrykkelse og forsøk på å utrydde hele befolkningen, i en blanding av ren rasistisk ideologi og tenking omkring San-folk som mindreverdige, og storsamfunnets og modernitetens krav til et noenlunde konformt levesett, som baserer seg på faste bosetningsmønstre, dyrking av land og akkumulasjon av ting&tang. Sagt med andre ord: Våre samfunn er basert på å ta kontroll over naturen, San-samfunnene baserer seg på å sameksistere med naturen.

    kartet viser de ulike San-grupperingene i det sørlige Afrika. Kilde: Research Gate

    I Namibia lever i dag ca 27.000 San. De tilhører ulike grupper, så som Hai//om, Ju/’Hoansi, !Xu, Khwe, //Khau-/eisi, Naro, !Xo, /Auni and /Nu-//en – så San er en samlebetegnelse. (disse // og !-tegnene beskriver klikke-lyder, hakket mer eksotisk enn våre æ, ø og å). Namibias offisielle politikk er en blanding mellom integrasjon i storsamfunnet og respekt for egenarten til San-folket. Det er en vanskelig balansegang. Namibiaforeningen i Norge har i mange år vært involvert i et samarbeid med namibiske myndigheter om utdanning av San-barn. Det er mange dilemmaer å ta hensyn til, der særlig ett peker seg ut: I hvilken grad kan en nasjon akseptere at barn ikke får grunnleggende utdannelse, fordi det strider i mot deres foreldres levesett? Det finnes ingen enkle svar her, og ingen enkle løsninger. Men det er et dynamisk felt, der mye skjer – blant annet er det gjort mye med undervisning på morsmål, mobile skoler og involvering av foreldre i undervisningen.

    Omba Arts Trust har helt siden Namibias frigjøring i 1990 vært engasjert i inntektsbringende tiltak for San-grupper. Perlebroderiene som presenteres hos Isandi høsten 2022 er laget av en liten gruppe av Ju/’hoansi-kvinner. Motivene framstiller planter, fugler og insekter som kvinnene observerer på sine vandringer for å samle såkalt ‘Veldkos‘ – mat fra savanne-sletten.

    Det sier seg selv at disse perlebroderiene er unike samleobjekter. Og nettopp det gir grunn til refleksjon. Vi her i Norge lever i et samfunn som er basert på akkumulasjon – det er fantastisk å kunne eie det vakre! Og dette vakre er laget av mennesker som lever i samfunn der eie-tradisjonen er noe helt annet, og vi vet at vårt levesett er en trussel mot deres. Samtidig gir man, gjennom å kjøpe disse perlebroderiene, noen San-kvinner bedre mulighet til å kunne opprettholde sin egenart. Ikke fordi pengene fra det ene perlebroderiet vil endre så masse i seg selv. Men fordi dette perlebroderiet har en kommunikasjon i seg. Det er som om det sier: ‘Her er jeg’. Og jeg som kjøper svarer tilbake: ‘Jeg har sett deg.’

  • En ugle på veggen – Isandi-blogg uke 4

    En ugle på veggen – Isandi-blogg uke 4

    Hvor er det tradisjonelle afrikanske kunsthåndverket blitt av, det som Isandi «alltid» solgte tidligere? Masker, kurver, fat, boller, krukker, krakker, stoler, småbord, kubakleder, ornamenter……gjenstander som jeg enten kjøpte inn på ymse markeder, først og fremst i Johannesburg-området, eller gjennom Isandis nettverk og kontakter. Gjenstander som alle har en kulturhistorie å fortelle, ved siden av å være svært dekorative – og alltid unike. En del kunder har altså lurt på hvor dette er blitt av – og jeg har savnet det selv også i Isandis vareutvalg! Men det har tatt litt tid å få en form på hvordan «nye» Isandi skulle drives, og så måtte jeg også få ned lageret til en håndterlig størrelse for en en-kvinnes bedrift, Men nå som jeg delvis bor i Dar Es Salaam har jeg det privilegiet å kunne besøke de lokale markedene, og der har blitt god venn med Gertrude – som har en usannsynlig bra teft for hva jeg liker og er ute etter. Og Gertrude har et enormt nettverk, både i Tanzania selv, og i landene omkring – Uganda, Kenya, Burundi, Malawi – og ikke minst Kongo DRC og også Elfenbenskysten. Og nevner jeg for henne at det er noe spesielt jeg er på jakt etter, så er standardsvaret: Gi meg 2 uker, så skal jeg nok finne det…. I utgangspunktet tenkte jeg å kun kjøpe til egen samling, men etterhvert så har jeg tenkt at dette vil jeg dele med Isandis kunder også. Så nå er jeg så smått i gang med det. Det er en rimelig omstendelig prosess, for gjenstandene må fumigeres (røykes) før sending til Norge, og helst bør de sendes via Sør-Afrika…. Men – jeg er i gang, og jeg satser på at noen riktig flotte gjenstander, skaffet til veie av Gertrude, blir til slags på kundetreff i april – og i hvertfall på kundetreff i juni. Her er bilde av den siste private anskaffelsen – en uglemaske fra Baule-kulturen (Elfenbenskysten). (jeg tror det er Baule…skal dobbeltsjekke med Gertrude neste gang). Jeg synes den er fantastisk, rett og slett. AK-uglemaske-profil AK-uglemaske

  • En svært så staselig fjærhatt – Isandi-blogg uke 34

    En svært så staselig fjærhatt – Isandi-blogg uke 34

    Da Isandi hadde butikken i Sorgenfrigata så var det et produkt som vakte mye oppmerksomhet de gangene jeg klarte å få tak i dem, og ble veldig fort solgt: Bamileke-hattene. Bamileke er en etnisk gruppe i Kamerun med mer enn 8 millioner mennesker. (etnisk gruppe kalte man jo før for «stamme», «tribe» – og da ser vi jo ofte for oss noen folk i en liten landsby og tenker at det er stammen. Men altså – det er flere som tilhører f.eks. Bamileke enn det bor i hele Norge. Det er greitt å ha som referanse når vi synes at Norge er viktig i verden….) På håndverksfronten er det masker, krakker og bord, samt disse hattene som Bamileke er mest kjent for. Selve hatten er laget som en tradisjonell kurv, og fjærene er festet på kurven – som når hatten er i bruk brettes ut i alt sitt velde. Og da måler den opp til en drøy meter i diameter. Et fantastisk syn, og et fantastisk blikkfang på en vegg. Og det er jo selvfølgelig da helt opplagt at hattene ble brukt for nettopp å vekke oppsikt og være fantastiske – det er medlemmer av kongefamilien og hoffet som brukte og bruker hattene ved høytidlige sermonier og fester, sammen med masker som dekker ansikt. Her ser du et gammelt bilde: I begynnelsen var hattene Isandi fikk tak i kun røde, slik som de tradisjonelt var – men så skjønte man jo i Kamerun at dette hadde salgspotensiale i den globale interiør-verdenen, og nå får man hattene i ulike farger. Fjærene i hattene er i dag fargede hønsefjær, de «ekte» gamle Bamileke-hattene hadde mer prominente fjær, så som papegøye. Her ser du noen bilder av nye hatter i typiske sterke interiør-farger. Og for den norske mer dempede smaken finnes det også hvite og naturfargede. Og så kan man altså brette den sammen når den ikke er i bruk. I vår brukte Fargerike (maling- og interiørkjeden, du vet) en rosa Bamileke-hatt fra Isandi i en av trend-utstillingene sine. Dette med «color-blocking» har jo vært i motebildet en stund – og nå smitter det over i interiørverdenen – som for eksempel her: (ikke hentet fra Fargerike, dette) En kunde tok kontakt i sommer og ønsket seg en hatt, inspirert av Fargerike – og da jeg hjem fra Afrika i forrige uke hadde jeg med meg i kofferten en veldig flott en til denne kunden i Østfold. En helt spesiell fuchsia-farge – virkelig flott. Og pris og sånt? For tiden 2.500 eks mva.