isandi

Hjem » Nyhetsbrev

Kategori: Nyhetsbrev

  • Nyhetsbrev august 2026

    Nyhetsbrev august 2026

    Kjære deg!


    en litt lavmælt august-hilsen…

    I sommer har jeg besøkt hjemmene til to av våre største kunstnere, Sigrid Undsets Bjerkebæk på Lillehammer, og Nikolai Astrups hjem i Jølster, Astruptunet. I begge hjemmene er hagen sentral, og det å kunne vandre i disse hagene har vært en opplevelse, skjønt når det gjelder Astruptunet så er det vel mer snakk om små skritt i bratt opp- eller nedoverbakke. Hagene ble skapt over mange år av disse store kunstnerne og inneholder et utrolig artsmangfold av nyttevekster, stauder, busker og trær. Begge er nokså nyrestaurerte etter å ha ligget brakk lenge – men de er nå satt tilbake til fordums prakt, basert på nitidige studier av hagespor og jordsmonn, brev, fakturaer, malerier, tegninger og fotografier. Og disse restaurerte hagene kan altså vi som publikum få oppleve.

    Bjerkebæk – Sigrid Undsets hjem på Lillehammer

    Hagene ble skapt av to uvanlige mennesker, på hver sin kant av landet. Men det som slår deg når du oppholder deg i disse hagene, er hvor uvanlig vanlige de er. . Mange av staudene, for eksempel, er sånne vi kaller «gammeldagse stauder» som fantes – og finnes fortsatt – i veldig, veldig mange hager i Norge. Hverdagslige, liksom.

    Jeg har tenkt mye på hvorfor disse hagene gjør så stort inntrykk. Det handler selvfølgelig en del om den melankolske stemningen gamle hager gir. Noe handler om at hagearkitekturen bryter med hva vi tenker er en fin hage. I Undsets hage er det for eksempel et helt bed dedikert til kun skvalderkål, ugresset som vi vanligvis iherdig og innbitt luker vekk fra våre hageprosjekter. Men disse uvanlig vanlige hagene har en egen aura over seg utover det melankolske og det «rare». Jeg innbiller meg at det handler om at hagene var viktige for kunstnerskapene til Undset og Astrup. For de må ha brukt veldig mye tid i dem, og det må jo være fordi hagene gav dem noe tilbake. Så når du går der og ser på «vanlige» stauder fra norsk hageflora, så tenker du at dersom ikke Sigrid Undset hadde hagen på Bjerkebæk, så hadde kanskje Kriistin Lavransdatter ikke blitt skrevet, og hvordan hadde Nikolai Astrups bilder vært dersom han ikke også kunne sysle med sine ulike rabarbra-sorter? Vanlig hverdag – og inspirasjon fra det hverdagslige – var viktig for å kunne skape noe uvanlig.

    Astruptunet ved Jølstravatnet i Jølster

    Og fra disse kunstnerhagene skal jeg nå ta et langt og ikke så veldig elegant hopp til – jada – Karoo-engler! Nærmere bestemt Årsengelen 2026 – Mira. For i juli landet Mira sammen med de andre av årets nye engler, her i Lille Huseby vei.

    Før jeg besøkte Bjerkebæk og Astruptunet, så tok jeg noen bilder i hagen av de nye englene, omkranset av blant annet den gammeldagse stauden stjerneskjerm. Men jeg tok ikke bilde av Mira blant stjerneskjerm-blomstene. Mira er jo årets engle-dronning, og da må det jo være staselige, litt «høyverdige» planter som gir ramme til henne, var min tanke. Så planen var å ta bilde av Mira sammen med en imponerende rose eller lilje. Men vinden var for sterk der disse blomstret den dagen, så fotograferingen ble utsatt. Og så dro jeg til Bjerkebæk, og der blomstret sannelig stjerneskjermen. Og nå i august var jeg på Astruptunet, og der var også stjerneskjermen.

    Tilbake i hagen hjemme i Oslo var stjerneskjermen blitt til en særs blek utgave. Men jeg har nå frimodig tatt bilde av Mira omkranset av bleknede blomster, som en påminnelse om – og hyllest til – hverdagen, det hverdagslige og det vanlige. Det går mot høst nå, og det er ingen grunn til å late som noe annet.

    To av våre fremste kunstnere fant altså inspirasjon i hverdagslige stauder og planter. Det kan jo være en påminnelse om at mål og mening ikke finnes i det sensasjonelle og i det perfekte.

    Mira er nå i Isandi-butikken, selvfølgelig. Og som tidligere år, så har årsengelen en introduksjonspris ut september. I tillegg finner du en samling av Zara, Ewa, Alora, Nala, Elsa og Mira, altså alle de 6 årsenglene til en samlepakkepris. Og Mira er som de andre årsenglene: Så vakker, så vakker. Fargen på halssmykket er en skinnende varm og klar rosa-tone, og hun er laget i Vondeling-landsbyen – der livet er vanlig og uvanlig på samme tid.

    Her er lenke til årsenglene i Isandi-butikken:

    Og hva Mira betyr? Fred.

    På navnelappen hennes står det: «May I be a quiet reminder that hope still lives in gentle hearts»

    Det er som om man kan høre de gamle hagene hviske.

    Sala pila,

    Kjersti

  • Nyhetsbrev juli 2026

    Nyhetsbrev juli 2026

    God morgen!


    her fra ‘skrive-stolen’ kan det meldes om regnvær og noe vind….

    Jeg har jo holdt løftet mitt – at det skulle gå en stund før det kom enda en epost fra min kant. Det ble jo kanskje i overkant mye sånn i forbindelse med sommermarkedet :). Men helt på tampen av juli er det tid for en liten oppdatering fra Isandis verden. Men før det:

    En stor takk til alle dere som kom på sommermarkedet og til alle dere som deltok gjennom telefoner, sms’er, eposter og nettbutikk-handel! Det var livlige dager både før, under og etter – veldig hyggelig!

    Tilbake til Isandis verden. Der har det egentlig ikke skjedd stort, bortsett fra at Isandi-butikken har fått en fasade-endring – den ser nå sånn ut:

    Og oppfriskningen er ledsaget av mange flere produkter i butikken – nå finner du der blant annet alt av Pottersworks tallerkener, fat og boller – store og små!

    Jeg har med vilje ikke lagt disse ut tidligere, for jeg var litt engstelig for frakten. Men nå tror jeg at jeg har funnet en holdbar måte å pakke disse unike gjenstandene på, og da skulle det bare mangle at dere som ikke bor i Oslo også kan få tak i staselig og stor Potterswork-keramikk! Så jeg har brukt juli måned til å fotografere alt som er på lager, med hagen som kulisse, og nå er altså alt på plass i Isandi-butikken. Og jo mer jeg har båret rundt og flyttet hit og dit blant busker, trær og stauder, dess finere synes jeg gjenstandene er. Det er noe med detaljrikdommen i dekoren, kombinert med fargene som brukes. Det skjerper sansene, på en måte.

    Men det er ikke bare Potterswork jeg har fotografert i hagen, også de større Mia Mélange-kurvene har fått luftet seg. Og de ligger altså også nå i nettbutikken – kurver du antakelig ikke visste at du trengte :).

    Og så vil jeg bare hinte om at det kun er 4 Kavango-kurver igjen – og at det er fortsatt igjen én av hver av de munnblåste sjiraff-og sebra-muggene fra Ngwenya. Her ser du sebramuggen sammen med litt Potterswork.

    Jeg er i gang med å planlegge ting&tang til førjulsmarkedet, som antakelig blir 15. og 16. november. Det inspirerende er at jeg allerede har fått “ønskelister” fra dere, og det synes jeg er veldig hyggelig! Så joda, det kommer både påfyll av Mungo, flere Potterswork-krus + + + . Og går alt etter planen, så kommer det også påfyll av Ngwenya-glass – der er alt utsolgt. Noen av dere la merke til bord-løperen med gekko-motiv i batikk og kontur-broderi fra Penduka, en ny variant av et design mange av dere kjenner igjen. Jeg brukte løperen på mange av bildene før sommermarkedet, og nå har jeg satt i gang prosessen med å få tak i flere – det er jo heldigvis lenge til november!

    I skrivende stund sitter jeg på familiehytta i Larvik, der jeg vokste opp – og ser på en vakker vase som moren min fikk i gave for mange år siden.

    Og teksten på vasen er min hilsen til deg for sensommeren som nå venter:

    Viva, crescas, floreas – Må du leve, vokse og blomstre

    Du hører fra meg igjen om en måneds tid, tenker jeg. Og ja, jeg glemte jo helt: Her er lenken til Isandi-butikken! Håper du tar en titt innom!

    Sala pila,

    Kjersti

  • Nyhetsbrev juni 2026

    Nyhetsbrev juni 2026

    God torsdag!


    siste epost fra Isandi på en stund…..jeg lover!

    Endelig kan jeg skrive:

    Velkommen til Isandis tradisjonsrike Sommermarked søndag 7. juni og mandag 8. juni – begge dager kl. 12.00 – 16.00

    Og sted er som alltid: Hagen i Lille Huseby vei 6b

    Nå er alle ting&tang pakket opp og klare til å vise seg fram til Isandis gamle og nye kunder. Keramikken fra Potterswork er allerede behørig omtalt – nå er det på sin plass med litt bilder av noe av det andre.

    Ngwenya Glass har munnblåst både mugger og champagneglass spesielt for Isandi. Kunstglassene først – 12 stykker er kommet, i 6 ulike farger. Serien har fått navnet Rainbow – som jo passer svært så godt i juni måned!

    Her ser du dem alle, i fargene Teal, Blue, Lime, Burgundy, Orange og Yellow – 2 av hver, og ingen er like. Prisen er kr 680,- per stk.

    Man blir jo i godt humør av å se på dem – de utstråler stolthet og glede og er en hyllest til et mangfold som gir rom for individualitet.

    Ngwenya er jo kjent for å inkludere dyr i sin glasskunst, blant annet i noen fantastiske vannmugger – eller vaser, hvis du vil – med hanker formet som sebra og giraff. De fargede variantene koster kr 1.300,-, mens den ufargede sjiraff-muggen koster kr. 770,-.

    Alle vannmuggene kan du finne i nettbutikken: https://isandi-butikken.no/shop/19-til-bordet

    Nedenfor ser du vannmuggene og champagneglassene i samspill med Potterswork.

    I nettbutikken finner du også noen isbøtter som kan brukes til så mangt, og ikke minst vannglass-varianten i Optic-serien – som har samme riflete overflate som vinglassene uten stett. Det var noen av dere som ønsket seg nettopp disse vannglassene – og her er de altså! Kr 115,- per stk, og kjøper du 6 stykker, så er det 20% rabatt. Og så er det også noen andre gjenstander fra Ngwenya, men de egner seg best til å se og beundre her i hagen.

    Mungo-lageret er fylt opp med håndkle-bestselgerne Itawuli og Block Rib – her ser du Itawuli sammen med noen av kurvene fra Mia Mélange.

    Vrou-Vrou-pleddene er også tilbake på lager. Dette er liksom signatur-tekstilet fra Mungo, med sitt kaleidoskop av farger og kameleon-effekten dette gir. Det er kommet en ny farge-variant av Vrou-Vrou – Nebula – som har mer blått i seg enn de andre variantene. På sommermarkedet er det tradisjon med 20% rabatt på Mungo – og den rabatten gjelder også i nettbutikken fram til og med tirsdag 9. juni.

    Tradisjonen tro har Heartworks også i år laget en ny liten flokk av små dyrevenner til sommermarkedet – her sitter de på rekke og rad, klare til å bli beundret og få nye hjem!

    Litt større dyrevenner har også kommet – ny ladning med Professors rådyr – denne gangen uten horn (for det meste), samt to kalver som også ville reise til Norge.

    Tja, har jeg utelatt noe? Jada, en hel del – men dette får være en liten overraskelse til dere som kommer. Jeg håper selvfølgelig å se riktig mange av dere på markedet – men til dere som ikke kan komme, sender jeg de beste ønsker for sommeren med en helt spesiell hilsen:

    Til jul sendte Heidi – en god Isandi-kunde gjennom mange år – det hun kalte en solsikkehilsen, for som hun skrev: Solsikken vender seg alltid mot lyset.

    Den solsikke-hilsenen har jeg selv brukt mye dette halvåret, for jeg synes den er så fin. Og i vinter tenkte jeg som så: Hva om Heartworks, som jo er eksperter på applikasjoner med blomstermotiv, hva om de laget noen små bilder med solsikke-motiv til Isandis kunder? Og det har de gjort – og her er de! Små kunstverk, montert på blindramme (mål:15×15 cm) – og som kan passe inn her og der og overalt.

    Til alle Isandis venner og kunder over det ganske land sender jeg en stor solsikkehilsen – for altså: Solsikken vender seg alltid mot lyset.

    Du hører fra meg igjen når det nærmer seg høst – hvis ikke før. Og igjen – hjertelig velkommen på søndag og mandag! Yr melder til og med oppholdsvær!

    Sala pila,

    Kjersti

  • Nyhetsbrev mai 2026 -2

    Nyhetsbrev mai 2026 -2

    God morgen!


    noen ting blir man i godt humør av å se på…

    Dette er en epost med lite tekst og mye bilder, og alt handler om Potterswork-keramikken. For altså – nå har sendingen med varer til sommermarkedet kommet! Det har vært en sann fryd å pakke opp alt sammen, og jeg er ikke helt ferdig i skrivende stund. Men alle eskene fra Potterswork er møysommelig pakket opp, og inne i alt avispapiret har det åpenbart seg fargerik, kreativ, morsom og vakker keramikk. Og som du allerede vet – alt er håndmalt. Og ingen gjenstander er like.

    Potterswork-keramikken som kom til førjulsmarkedet i november var malt i Potterseed-dekoren, den som er inspirert av fynbos-floraen i Cape-provinsen. Denne gangen har Potterseed fått følge av Potterswork-dekoren, som er den opprinnelige dekoren til keramikkverkstedet, og som også har gitt navn til firmaet. Potterswork-dekoren er inspirert av afrikanske mønstre og farger – for dere som husker Africa Ceramics fra virkelig gamle Isandi-dager, så kjenner dere igjen stilen, selv om Potterswork har sin helt egen signatur og er mer detaljrik på mange måter.

    Så – hva er kommet? Krus, boller, fat, asjetter – i ymse størrelser, farger og dekor. Ettersom Isandis kunder er spredd utover det ganske land, så har jeg lagt ut noen av produktene i nettbutikken, slik at også du som ikke kan komme på sommermarkedet kan få glede av litt sommerlig Potterswork. I nettbutikken finner du alle krusene (mange er faktisk allerede solgt…), de små retro-skålene, samt noen utrolige fat formet som gladioler.

    Og her ser du litt samlebilder av noe av det andre. Ser du noe som du ikke kan leve foruten :), så send meg en epost – og så tar vi det derfra!

    Du hører fra meg igjen om en ukes tid, med flere smakebiter fra sommermarkedet – her ser du for eksempel Ngwenya Glass og Potterswork i skjønn forening.

    Og bare for å repetere datoene for sommermarkedet: – søndag 7. og mandag 8. juni, begge dager fra kl. 12.00 – 16.00 her i Lille Huseby vei 6b.

    God helg ønskes deg fra

    Kjersti

  • Nyhetsbrev mai 2026

    Nyhetsbrev mai 2026

    God torsdag!


    skrevet mens jeg sitter og gløtter bort på perler av strutseeggeskall….

    I forrige nyhetsbrev skrev jeg om Kavango-kurver og San-smykker i perler laget av strutseeggeskall. Nå har jeg fått lagt alt ut i nettbutikken – av Kavango-kurvene er over halvparten solgt – men det er fortsatt 11 stykker igjen!

    Nettopp dette at de er så ulike, at mønstrene og fargene ikke er «typiske» for kurver, kombinert med den høye håndverkskvaliteten, er jo det som gjør dem så utrolig interessante og inspirerende. Uten at jeg skal trekke det for langt og romantisere det hele, så vitner jo dette om at i arbeidsfellesskapet der Kavango-kurvene lages, så er det en romslighet og nærmest en selvfølgelighet at det er plass til personlige uttrykk og egen individuell stil.

    Hopp derfra til netttbutikkene som selger disse kurvene. Nettbutikker har nå som standard at man kan bruke KI til å skrive forslag til tekst for produktene man selger. Min bastante holdning til alle Isandis produkter er at jeg kan jo ikke beskrive disse med en KI-generert tekst – det handler om respekt for håndverkeren og håndverket, rett og slett. Samt respekt for Isandis kunder.

    Men, jeg er jo nysgjerrig på alt hva KI lover, så jeg har den siste uka testet ut hva KI’en som brukes i Isandis nettbutikkløsning synes at jeg burde skrive om nettopp Kavango-kurvene. Mest for å få bekreftet mine fordommer, for å være ærlig.

    Prosessen med å bruke KI-generert produkttekst er såre enkel: Først må man definere 4 stikkord – jeg valgte Namibia, kurv, mønster, makalani-palme. Deretter velger man en av seks ulike forhåndsdefinerte type salgsargument man ønsker å bruke overfor kundene. Og når det er gjort, så kommer teksten ut på et blunk, sånn cirka 4 setninger/linjer, hvor siste setning liksom skal ha litt ekstra trøkk, skikkelig salgspitch, altså. Med utropstegn, uten unntak.

    Jeg valgte meg kurven i bildet ovenfor – og testet ut alle de 6 ulike salgsargumentene.

    Og dette er hva som ble forslått som de avsluttende argumentene for at jeg skulle for å få deg til å kjøpe en kurv eller to:

    Ekspert-argumentet:

    Gjør deg selv en tjeneste og etterlev den afrikanske sjelen med denne fantastiske kurven!

    Det overbevisende argumentet:

    Skap en harmonisk atmosfære med stil og omtanke!

    Det sofistikerte argumentet:

    Perfekt for å tilføre et snev av eleganse til ethvert rom!

    Det dristige argumentet:

    Gå ikke glipp av sjansen til å eie et stykke afrikansk kunst!

    Det støttende argumentet:

    Gjør hverdagen mer fargerik med denne skatten fra naturen!

    Det personlig argumentet:

    Gjør ditt rom mer livlig med dette unike kunstverket!

    Tja.

    Kjøp en Kavango-kurv dersom du liker den, tenker nå jeg. Kall det gjerne håndverks-argumentet.

    Perler, perler, perler

    Og så var det San-smykkene laget av strutseegg-perler. De som blir mer og mer «deg» jo mer du bruker dem fordi perlene tar til seg fuktighet, oljer og svette fra din hud, som altså gir dem en egen patina, din patina. Og altså – hver eneste perle er laget for hånd: Man lager et hull gjennom små fragmenter av strutse-eggeskall, og trer de uferdige perlene på en snor. Og når snoren er full, så rulles snora fram og tilbake over en slipestein, til perlene på snora har fått en rund form. Og deretter kan smykkelagingen begynne.

    Perler av strutseeggeskall er en eldgammel håndverksteknikk i San-kulturen – forskere mener å ha funnet spor av dette så langt tilbake som for 70.000 år siden.

    San-smykkene er kjøpt inn som nettopp smykker – men som du ser av bildet nedenfor: De kan også være noen særs flotte lysmansjetter. Jeg har sittet noen kvelder nå med telys tent og lysmansjettene i bruk, både for å ta bilder, men også for å sjekke om denne bruken har noe for seg, og ikke bare er en slags fiks ide om at dette er fint. Men det er altså veldig fint. Man blir ikke lei av å se på disse perlene, se på perle-vevingen, og samtidig vite at dette har røtter tilbake tusenvis av år. Man blir rett og slett litt ydmyk. Og det er en følelse som gjør godt.

    En liten påminnelse: Velkommen til sommermarked!

    Både strutsegg-smykker og Kavango-kurver blir å se på sommermarkedet 7. og 8. juni. I tillegg kommer det mye annet – der det aller meste er «helt nytt hos Isandi»-ting. Fra Potterswork kommer det blant annet sommerkrus som ser omtrent slik ut:

    Og Ngwenya Glass har blant annet munnblåste champagneglass som ser sånn ut:

    Dette – og mye mer – kommer hit til Lille Huseby vei i neste uke – og da hører du fra meg igjen, når jeg har fått pakket opp og tatt litt bilder og den slags.

    I mellomtiden ønsker jeg deg en riktig god pinsehelg – ta gjerne en titt i nettbutikken – og altså – Isandis sommermarked er 7. og 8. juni!

    Sala Pila,

    Kjersti

  • Nyhetsbrev april 2026

    Nyhetsbrev april 2026

    God kveld!

    joda – jeg rakk så vidt et nyhetsbrev i april også, selv om de fleste av dere vil lese dette i mai:)

    Husker du ordet ‘pose’ – sagt på en spørrende måte? Ordet var symbolet på hvor trist det stod til med den hverdagslige mellommenneskelige kommunikasjonen her i landet. ‘Pose?’ var titt og ofte det eneste ordet som mennesket bak kassa i dagligvarebutikken sa til oss når vi hadde lagt alle varene på kassadisken. Og vi hørte historier om at det fantes mange mennesker blant oss som kun hørte dette ene ordet fra et annet levende menneskes munn i løpet av en dag. ‘Pose?’.

    Så kom hurtigkasser og selvbetjente kasser – og ikke minst, plastposer ble dyre. Dersom du nå går til en betjent kasse hører du ikke lenger ordet ‘Pose?’, men ‘Kvittering?’. Med samme spørrende tone.

    Det er jo ikke noe særlig mer oppløftende, sånn kommunikasjonsmessig, selvfølgelig. Men her vi, altså.

    Men det er kommet et annet ord og begrep inn i butikk-verdenen – både den fysiske og den på nett – og dette begrepet synes jeg er først og fremst litt merkelig. Nå blir vi ikke spurt om hverken pose eller kvittering, men vi blir spurt om vi er medlemmer. “Er du medlem?”. Enn så lenge så er jo dette en full setning. Det er jo alltids noe.

    Årsaken til at slike medlemsklubber er opprettet er jo selvfølgelig at eierne kan få tilgang til data om oss og våre handlemønstre, samt at de kan bygge kundelojalitet ved å gi oss litt rabatter her og der. Dette har vel de fleste av oss gjennomskuet for lenge siden. Men hvorfor blir vi kalt for medlemmer?

    Erik og jeg var innom vår faste Mester Grønn-butikk før påske, og da jenta bak kassa spurte det ventede spørsmålet om jeg var medlem, fulgte Erik opp med å bekrefte at det var jeg, men at både han og jeg lurte på om når det var medlemsmøte? Jenta bak kassa smilte og lo høyt: “Den har jeg ikke hørt før. Men godt spørsmål.”

    Velkommen til sommertreff!

    Isandi har jo ingen kundeklubb – det er vel heller sånn at Isandi er en kundeklubb i seg selv. Til og med litt eksklusiv og hemmelig. Jeg kan heller ikke lokke med elleville medlemsdager eller at “medlemsfesten blir nå enda bedre”. Men det jeg kan, er å invitere til et godt gammeldags kundetreff!

    Og det gjør jeg herved:

    Det blir sommertreff i hagen i Lille Huseby vei 6b

    SØNDAG 7. og MANDAG 8. JUNI

    Du er hjertelig invitert!

    Det er jo fortsatt noen uker til, og det kommer både ett og to nyhetsbrev før den tid, kanskje til og med 3, for det er så veldig mange fine ting og tang som kommer! Så muligens du allerede nå vil legge datoene i kalenderen?

    Noe helt spesielt: Kavango-kurver

    Det kommer altså mye nytt, nyttig og vakkert – og noe er allerede på plass. Det dreier seg om kurver, og de er plukket ut til deg som er ute etter det helt uvanlige og som ikke får nok av tradisjonshåndverk i særklasse. Jeg har nemlig nettopp kommet hjem fra Namibia, og med meg i kofferten hadde jeg et utvalg av de sjeldne Kavango-kurvene.

    Mange Isandi-kunder har allerede skaffet seg unike samleobjekter fra Namibia – Khwe-kurver og glassperle-broderte botaniske bilder, begge fra San-kulturene. Det var Omba Arts Trust som organiserte disse unike gjenstandene for Isandi, og det er også Omba Arts som har sørget for at Isandi kunne kjøpe Kavango-kurvene.

    Jeg skal legge kurvene i isandi-butikken.no i neste uke – det tar litt tid, for hver kurv er jo unik. I nettbutikken kommer du også til å kunne lese mer om hvordan og hvor disse kurvene lages, men helt kort her og nå: Kurvene lages i nord-øst i Namibia, av makalani-palmen. Du legger sikkert merke til at mange av fargene i kurvene er ganske uvanlige. De er alle plantebaserte farger, og for å få til disse fargene brukes blomster, frø og røtter som blandes og kokes, ofte i ukesvis, etter intrikate oppskrifter som har gått i arv i mange generasjoner. Mønstrene er også uvanlige, på den måten at symmetrier ofte brytes. Det er ingen kopi-kultur, dette. Formen på kurvene varierer også – fra nesten flate til svært dype.

    Med de uvanlige fargene og mønstrene er det ikke overraskende at Kavango-kurver brukes ofte som kunst. En gruppe av for eksempel 3 kurver opphengt på en vegg er et slående kunstverk!

    Prisene på kurvene varierer fra kr 720,- til kr 1.300,-, alt etter gradering og størrelse (Ø 33cm- 47cm) og. Følger du denne lenken til Isandi-butikken.no kan du se flere bilder av kurvene.

    Dersom du allerede nå ser en kurv eller to eller tre du kunne tenke deg, så send meg en epost, og så tar vi det derfra!

    Sommer-smykker!

    created by photogrid

    Fra Omba Arts hadde jeg også med meg noen nye armbånd og halskjeder, laget i strutseegg-paljetter. Disse smykkene har sin opprinnelse i San-kulturen, og lages av håndverksgrupper knyttet til Ju/’hoan og !Kung San øst i Namibia. Den ene gruppa lager selve paljettene, en annen gruppe lager smykkene. Her ser du et par bilder – jeg legger disse også ut i nettbutikken i neste uke (priser kr. 460,- – kr. 720,- ) Og lurer du på hvordan de får til den beige, brune og sorte fargen på paljettene? Jo, de varmes over åpent bål, nærmest som å riste nøtter i en panne. Fargen på paljettene vil også over tid påvirkes av hudkontakten med personen som bærer smykkene. Som du sikkert vet, så er strutseeggskall særs porøst, noe som gjør at paljettene tar opp i seg alt hva vår hud har i seg. Etterhvert utvikles en helt egen patina i skall-fargen som gjør at hvert smykke blir mer og mer unikt, og mer og mer “deg”, bokstavelig talt. Også dette er kunnskap som er nedarvet gjennom mange, mange generasjoner, og som forklarer mya av statusen til strutseegg-smykker gjennom tusenvis av år. De representerer noe høyst personlig.

    Kurvene og smykkene har røtter i eldgamle håndverkstradisjoner som fortsatt holdes i hevd i Namibia. Det er en stille verdighet og skjønnhet i disse gjenstandene, som ikke helt kan beskrives. Nedenfor er et bilde fra Namib-ørkenen nå i april – verdens eldste sandørken og et av de mest magiske stedene på kloden. Et sted der du som menneske føler deg liten og ydmyk, og der stillheten gjør godt for kropp og sjel. Det er som om det er en sammenheng mellom denne natur-stillheten og stillheten i de vakre gjenstandene.

    Du hører fra meg om ikke så lenge – jeg gleder meg til å dele bilder og historier om alt som kommer til Sommertreffet 7. og 8. juni . Som gjerne kan kalles et slags medlemsmøte :).

    Jeg ønsker deg gode mai-dager – våren kom også i år.

    Sala Pila,

    Kjersti

  • Nyhetsbrev mars 2026

    Nyhetsbrev mars 2026

    Kjære deg!


    nok et nyhetsbrev en søndags morgen – men denne gangen ikke så langt 🙂

    Jeg følger et sørafrikansk nyhetsmedium som mot slutten av hver uke sender et nyhetsbrev med oppsummering av de viktigste begivenhetene. Overskriften på nyhetsbrevet er, uten unntak: What a week it has been. Hver uke får jeg altså en epost med denne overskriften, og hver uke synes jeg at den overskriften passer veldig bra. Og jeg er selvfølgelig ikke aleine om å synes det, og jeg tror det er helt overflødig å skulle utbrodere hvorfor.

    Noen ganger passer overskriften på eposten også på min egen hverdag – og en ‘for en uke det har vært’-opplevelse hadde jeg i uka som gikk. For i denne uka ble Isandis nye nettbutikk lansert – isandi-butikken.no!

    Jeg har jobbet med dette en god stund, men denne uka var det ekstra intenst – for jeg ville så gjerne bli ferdig før nyhetsbrevet du leser nå skulle sendes. Jeg venter fortsatt på at betalingsløsningen kommer på plass, så foreløpig kan man liksom ikke handle helt på ordentlig der – men dette er jo Isandi, så det er bare å handle i vei allikevel, for selve bestillingen kommer fram til min epost – og da tar jeg kontakt med deg, og så ordner vi betaling enten via Vipps, kredittkort eller bankoverføring.

    Tanken er at isandi-butikken.no skal handle om produkter og leverandører, og inntil videre skal den gamle isandi.no sida handle om alt annet i Isandis lille verden. (Foreløpig fungerer den «gamle» nettbutikken som før, men når betalingsløsningen på isandi-butikken.no er på plass, så forsvinner den gamle nettbutikken på isandi.no.)

    Fortsatt en litt hemmelig nettbutikk

    Det er flere grunner til at det var på tide med ny nettbutikk, blant annet at jeg ønsket å bruke en europeisk plattform som følger GDPR-lovgiving knyttet til persondata osv. Den nye plattformen er dansk. Dessuten ble jeg så frustrert over at internett og internett-relaterte produkter og tjenester blir stadig dårligere, og at man må betale for å få den kvaliteten og funksjonaliteten som inntil nylig var selvsagt. Fenomenet har fått et eget ord: ‘enshittification’ – på norsk: drittifisering – og alle internett-brukere blir utsatt for dette, sier de som følger med på fenomenet. For altså: I 15 år har Isandi hatt en bra og gratis netthandel-plattform, men i 2025 endret alt seg. Da begynte dette å bli en plattform der ingenting av det som fortsatt var gratis egentlig fungerte. Med andre ord – jeg måtte begynne å betale for det som tidligere var gratis, i tillegg til at det stadig dukket opp flere funksjoner som nettbutikken bare ‘måtte ha’, med alle slags tekniske problemer og frustrasjoner det medførte. Og som man må betale for. Så på nyåret sa jeg til meg selv at dette går ikke lenger – livet er for kort til å bruke energi på noe så uinspirerende. Så derfor altså ny nettbutikk.

    Den nye isandi-butikken.no er like hemmelig som isandi.no -, og sånn kommer det fortsatt til å være: Ingen markedsføring utenom nyhetsbrevene, i tillegg til den viktigste markedsføringen: Via dere som allerede kjenner til Isandi. Ganske ærlig og passe «nedpå».

    African Nights

    Dersom du kikker litt rundt på isandi-butikken.no vil du oppdage nye produkter – blant annet disse:

    Telysholdere i strutseegg altså!! I 4 utgaver, med himmelske navn, bokstavelig talt: Milkyway, Stars, Nightfall og Galaxy. De opprinnelige telysholderne – Isandi-bestselgerne i over 20 år – lages jo ikke mer, men fortsatt etterspør mange av Isandis kunder disse. Jeg har lett og lett etter brukbare alternative, og endelig i år – her er de. Og der de opprinnelige telysholderne utmerket seg ved særs enkel design, så er disse på mange måter motsatsen. Mye mer tidkrevende og utfordrende å lage, og prisen er også deretter. Sjekk dem ut i Isandi-butikken – de kommer på lager i mai, men kan reserveres allerede nå.

    Og så kan jeg anbefale en titt under Ngwenya Glass – der kommer det litt av hvert av det imponerende slaget, og noe er allerede lagt ut i isandi-butikken. Og hos Professor Pedro er det kommet en liten fugle-trio og en ny fugle-kvintett.

    (tips for navigering blant alle produkt-kategoriene i nettbutikken: Klikk på ordet ‘Butikken’ som i bildet nedenfor, så kommer du til en grei samleoversikt:)

    For en uke det har vært…

    Det er snart påske, og innholdet i den uka er jo virkelig ‘for en uke det har vært’. For å gjenta meg selv en smule fra tidligere kundebrev: Påskeuka er en dramatisk fortelling som rommer alt menneskelig – svik, løgn, smerte, ensomhet, hat, mobbing, utenforskap, griskhet, vold, misunnelse, smerte og fortvilelse. Men påskeuka rommer også begeistring, glede og håp.

    Du hører fra meg igjen i slutten av april – og fram til da så sender jeg ønsker om at dagene dine rommer nettopp begeistring, glede og håp.

    Sala pila

    Kjersti

  • Nyhetsbrev februar 2026

    Nyhetsbrev februar 2026

    Kjære deg!
    et litt langt nyhetsbrev, denne gangen.

    For et par uker siden hadde vi en håndverker her hjemme som skulle fikse en vaskemaskin. Han la merke til Professors spurvelurver som står på rekke og rad foran kjøkkendøra og spurte: Har du laget de selv? Jeg tok dette som et stort kompliment. Altså, vaskemaskin-spesialisten, som selv har hendene som et viktig arbeidsredskap – så umiddelbart at fuglene absolutt var laget for hånd og ikke masse-produsert. Men samtidig hadde han aldri sett noe liknende til salgs noe sted. (jada, Isandis nettbutikk er veldig hemmelig….) Og så tenkte han at dette kanskje var noe jeg drev på med.

    Og jeg tror at nettopp dette er noe av grunnen til at ekte håndverksprodukter appellerer til oss. Vi tenker som så, at dersom jeg hadde hatt tid og forholdene lå mer til rette – og for min del, dersom jeg også hadde hatt noe som liknet på et talent for dette – så kunne jeg muligens også ha fått til å lage dette selv, i hvert fall noe i nærheten. For det er en menneskelig kommunikasjon i håndverk som skaper en ekstra dimensjon, i tillegg til form, farge, utførelse, nytte og alt det der.

    Og det samme tror jeg mange av dere tenker om den nye leverandøren som jeg herved presenterer: Mia Mélange!

    Mia Mélange

    Mia Mélange holder til i Stellenbosch utafor Cape Town, og jobber med én teknikk : Kurvbinding, såkalt «coiling», som altså går ut på at man bruker lange strimler, som regel av et fiber-materiale, og så binder man disse sammen ved å flette og sy, som regel med samme materiale. Men i motsetning til tradisjonell kurvbinding, så bruker Mia Mélange bomullssnorer og sikk-sakksøm på symaskin!

    Du har antakelig sett liknende bastmaterialer, som regel da i bastmaterialer. Det at Mia Mélange bruker bomullssnorer gjør dem mykere og mer føyelige. Elastisiteten i bomullen gjør også at snorene går tilbake til sin opprinnelige runde form etter bindingen på symaskinen, mens kurver laget av f.eks raffia vil forbli ganske flate. Alt dette gjør at Mia Mélange sine kurver er mer levende, hvis du forstår hva jeg mener.

    Og så er de jo så fine!! Og for deg som bruker symaskin i ny og ne, så lover jeg deg en sånn «er det mulig?»-opplevelse når du studerer selve bindingen. Men det er altså mulig. Og som sagt, kanskje du tenker: Dette kan jeg jo egentlig kanskje klare å lage selv?

    Påskeharekurv!

    Egentlig hadde jeg planlagt at de første kurvene fra Mia Mélange skulle komme utpå våren en gang, i tide til et aldri så lite sommermarked – men så var det denne ene kurven, da – som hører særlig hjemme i påsketiden: Her er nemlig Mia Mélange sin Påskeharekurv!

    Jeg måtte sjekke på nettet om det er noe som heter Påskeharekurv på norsk, og det er det. Nille har en variant, for eksempel – og Temu, selvfølgelig. Men ingen er så fine som Mia Mélange sin! Du skjønner jo med én gang når du ser den hvorfor den har fått navnet sitt, og kurven er jo primært laget for alle små og store påskeegg-samlere, men den kan brukes til mye annet også. Den kan ha påskeliljer og andre vårblomster i seg, den kan være påskens fruktkurv, og den kan brukes som en ualminnelig fin gave-eske . Og ikke minst – den kan henges opp! For eksempel på inngangsdøra, på spikeren der julekransen henger? Med noen ivrige spurvelurver oppi? Og så kan altså kurvene rengjøres, siden de er laget i bomull.

    created by photogrid

    Sammen med påskeharekurven kommer også noen uunnværlige små kurver, del av Mia Mélange sin «Petite» kolleksjon, i flotte farger som vi liker her i nord. Her er kurver du kan ha på badet, i entreen, på kjøkkenet, i stua, på nattbordet, på kontorpulten. Og alle har de dette levende uttrykket.

    Både påskehare-kurven og Petite Kurvene finner du i nettbutikken – og der finner du også litt annet påskepynt-aktig.

    Påskehare-kurv med raffia
    Nok 490.00

    Påskehare-kurv med grønne detaljer
    Nok 490.00

    Liten kurv – «Petite Oval»
    Nok 195.00

    Kurv – «Petite Essential»
    Nok 295.00


    Også en engel kan selvoptimaliseres

    Tilbake til dette med levende uttrykk. På denne tida av året hjelper jeg Karoo Angels med å planlegge bilder av både nye og gamle engler. I mange år har jeg brukt en bilderedigerings-app som tar vekk bakgrunnen på et bilde, slik at du kan sette inn en ny. Disse appene blir stadig bedre – dette er maskinlæring, altså det vi nå kaller KI – kunstig intelligens.

    Vi har jo kommet dit i vårt samfunn at du liksom ikke har en personlighet og en eksistens hvis ikke du er synlig på ulike sosiale medie-plattformer på en fordelaktig måte – og med fordelaktig mener jeg på en veldig utseende-fokusert måte. Og kombinasjonen av en stadig bedre KI og behov for å framstå best mulig har gjort sitt til at disse bilderedigeringsapp’ene nå handler mer og mer om å finpusse på utseendet, og app’ene tar utgangspunkt i at alle bilder er selfies.

    Mens jeg jobbet med noen Karoo Angels bilder – nemlig Vleuel-englene, som nå går over i Vintage-familiens rekker – så tenkte jeg at jeg ville sjekke om redigeringsapp’en oppfattet englene som mennesker. Og det gjorde app’en – sånn stort sett. Den kom opp med en rekke forslag til hvordan englene kunne forbedre seg.

    Ta for eksempel dette bildet av Maria, blant roser en sommerdag for noen år siden. Vakkert, ikke sant?

    Slik ble hennes optimaliserte utgave seende ut:

    Mer om alt dette leser du her – og der ser du også bilder av forvandlingen andre engler gjennomgikk da de skulle forbedres. Kunstig – så absolutt. Men ikke så veldig intelligent.

    Neste steg er vel at disse optimaliserte englene begynner å snakke, og gir råd om kosthold, helse og trening.

    Fram til den tid kommer, så kan du fortsatt skaffe deg en ekte Maria-engel og andre Vleuel-engler. Engler som er som de er – og er stolte og fornøyde med det.


    Det kan bare bittelille lillebror, og bare, bare han…


    I et av fjorårets nyhetsbrev skrev jeg om elefanter. Om at forskere hadde funnet ut at elefantenes overlevelse handler om å se verdien i de eldre matriarkene, selv om de ikke er like spreke som de yngre. Her kommer en historie om en annen skapning – helt i den andre enden av skalaen, både når det gjelder størrelse og oppmerksomhet. Det handler om billen Onymacris Plana, som i full voksen størrelse blir 1,5 cm lang, og som kun finnes i Namib-ørkenen i Namibia.

    bilde hentet fra Wikipedia

    Nå har forskere funnet ut at denne lille billen kan noe som ingen andre såkalte «pedestrians» – altså skapninger som forflytter seg ved hjelp av beina, inklusive oss mennesker – kan. Mysteriet har vært: Denne billen gjemmer seg ikke for den steikende sola, tvert i mot. I tillegg er den sort – en farge som ikke akkurat virker avkjølende. Så hvordan overlever den i den svært varme Namib-ørkenen, der det kan være opp mot 50 grader Celsius på dagtid?

    Svaret er: Billen blir kaldere dess fortere den løper! Og løper gjør den, i rasende fart. Dette krypet på 1,5 cm kan løpe opptil 1,5 meter i sekundet. Vi mennesker går i gjennomsnitt mellom 1,1 og 1,65 meter i sekundet. Så bare se det for deg – en 1,5 cm stor skapning som løper liker fort som du går.

    Men hvordan kjøler Onymacris Plana seg ned ved å løpe? Det er jo ingen andre skapninger som blir kaldere av å løpe veldig fort. Og desidert ikke når man løper i steikende hete!

    Svaret er en kombinasjon av hvordan billen er skapt, og hvor den lever. Billen har flyvinge-formede vinger (egentlig riktigere å si omvendt, for billen var der først! :)! I Namib-ørkenen blåser det inn kjøligere luft fra Atlanterhavet, og ved å løpe utnytter Onymacris Plana denne luften til å skape sin egen vind rundt seg, som en slags kapsel, og den vinden kjøler billen ned.

    bilde hentet fra Wikipedia

    Forskere tror at det også finnes fugler som kjøler seg ned ved å fly, og fisker som kjøler seg ned ved å svømme – men altså, den bittelille Onymacris Plana er den eneste skapningen som kjøler seg ned ved å løpe.

    Nyhetsbildet er overveldende og skremmende, og det er utmattende å ta innover seg bare en brøkdel. Og man føler seg så ubetydelig liten og maktesløs i en verden der alt dreier seg om makt og styrke. Men kanskje vi kan gi plass til tanken på at det også finnes en 1,5 cm liten bille i Namib-ørkenen. Som altså driver med det utrolige og det umulige. Som ingen andre levende skapninger kan få til. Og det sånn til hverdags.

    Du hører fra meg igjen før påske – fram til da ønsker jeg deg alt godt.

    Sala pila,

    Kjersti

  • Nyhetsbrev januar 2026

    Nyhetsbrev januar 2026

    Kjære deg!


    årets første nyhetsbrev fra Isandi

    Januar 2026 er nesten over. Jeg låner et uttrykk fra en sørafrikansk journalist jeg følger – han har døpt om måneden vi snart har lagt bak oss til Januworry. (mulig at det ikke er han som har funnet på uttrykket, men uansett er det totalt overflødig med noen videre utbrodering av hvorfor dette er et passende navn.

    For sånn nokså nøyaktig et år siden skrev Morgenbladets kulturredaktør en kommentar i kjølvannet av president Trumps innsettelse. Kommentaren hadde overskriften «Ta vare på hobbyen din. Du kommer til å trenge den.» (ps: bak betalingsmur, tror jeg)

    Jeg er så heldig at jeg fortsatt har kontakt med noen av min mors venninner, selv mange år etter at hun døde. Jeg har fundert mye på hva som er deres oppskrift for å bevare livsgleden etter å ha levd lange liv som absolutt har rommet sitt av sorger, helseutfordringer og motgang. Det handler mye om nettopp hobbyer, tror jeg. En av mors venninner, langt opp i 90-årene, forteller at hun nå har fått seg ny hobby: Slektsforskning. En annen venninne forteller med entusiasme om bibliotekstreffene for pensjonister hun er med å arrangere. Og jeg vet at veldig mange av dere som leser dette også har en hobby, som et fristed fra all Januworry. Og som sagt – vi må holde på disse hobbyene.

    Det går også an å ha håndverk fra det sørlige Afrika som en slags hobby. For jeg opplever jo at mange av dere som leser Isandis nyhetsbrev er opptatt av produktene på en måte som er noe langt mer enn bare ting på linje med alle andre ting. Man må liksom aktivt ville skaffe seg et produkt fra Isandi. Og innimellom får man de mest uventende bekreftelser på at det er noe spesielt med disse produktene, noe som gjør at de overlever alle trender.

    Tidligere i januar sendte en god Isandi-venn meg et bilde fra en boligannonse hun hadde sett på Finn.

    Det er ikke til å tro: Men her er både sengeteppe, puter og sengegavl fra Penduka, altså fra Isandi – i det mønsteret vi kalte Sambala, border i ulike bredder applikert på det makeløse nuomsosis-stoffet, med glassperler festet på bordene.

    Dette ble jo ikke laget i fjor, for å si det sånn. Dette er minst 20 år gammelt. Men fortsatt like fint – og så veldig tidløst og stilig!

    For en hyggelig overraskelse i Januworry!

    Mange perlende skjønnheter – og litt annet.…

    Inspirert av dette med hobby-tanken og ting som virkelig tåler tidens tann, så har jeg med stor entusiasme begynt å planlegge årets Isandi-innkjøp tidligere enn vanlig – og dette kommer du til å høre mer om utover vinteren og våren. Men allerede nå har det kommet litt nytt i nettbutikken – først og fremst et fantastisk utvalg i Beloved Beadworks Grace-ørepynt – hele 26 ulike farger, men stort sett kun ett eksemplar av hver. (forresten, Grace-ørepynten kan pynte opp noe annet enn ører også – jeg brukte dem som en slags skjorteknapp her om dagen, og det ble riktig så fint. Men, de er jo først og fremst ment for ørene, da)

    Embrace ørepynt i nettbutikken

    Og så har jeg lagt ut i nettbutikken de få eksemplarene som er igjen av de namibiske tre-elefantene som kom marsjerende til julemarkedet.

    Nyhetsbrev januar 2026

    Vanligvis legger jeg ut årets nye Vintage-engler på salg sånn i mars en gang – men noen av nykommerne er allerede på plass – og det er de vakre Vleuel-englene. For det kan jo hende at en engel er det du eller noen andre trenger nå?

    Nyhetsbrev januar 2026

    Vi spikrer’n der

    På søndag gikk jeg tur i Hovinbyen/Ensjø-området – det er jo helt utrolig hvilken metamorfose dette området har gjennomgått. Turen gikk blant annet forbi Ensjøhjemmet, drevet av Frelsesarmeen. En av deres varebiler stod parkert på utsiden, og på bilen stod det:

    Styrke for dagen – håp for i morgen. For å parafrasere Arild Nyquists håpsdikt: Vi spikrer’n der.

    Du hører fra meg igjen om noen uker – fram til da: Lev vel.

    Kjersti

  • Nyhetsbrev desember 2025

    Nyhetsbrev desember 2025

    God 6. dags jul!

    årets siste nyhetsbrev fra Isandi

    Jeg har brukt dette sitatet av Seamus Heaney før, og her kommer det på nytt:

    “Hope is not optimism, which expects things to turn out well, but something rooted in the conviction that there is good worth working for.”

    Håp er ikke optimisme, som sier at alt blir bra, men noe som finnes i overbevisningen om at det finnes gode ting som er verdt å jobbe for.

    Et lite englehåp

    Helt på tampen av 2025 kommer det fra englefabrikken en fortelling om at det fortsatt skjer og kan skje håpefulle ting. Selv når vi ikke har fullstendig regi og kontroll, og nettopp derfor ikke vet om ting ender bra. Du leser fortellingen her:

    Et lite englehåp

    Jeg avslutter det skriveriet med at dette ante vi ikke, den gangen i 2006, da det landet 100 små engler på Låven i Hoffsveien 40, fra en bitteliten landsby som het Vondeling. Vi ante ikke at nettopp de små, unnselige englene skulle kunne legge grunnlag for noe som begynner å kunne likne på en kulturarv for en gruppe mennesker som aldri hadde fått noen anerkjennelse for hvem de er og hva de gjør. Og grunnen til at dette har vært mulig, skyldes jo Isandis kunder, som trofast har kjøpt engler og fulgt Englefabrikken, noen av dere i snart 20 år. Så derfor:

    Tusen, tusen takk for at dere har bidratt til dette håpet!

    Om å samtale

    Tilbake til Heaneys sitat. Det sier også at det er noe protestfylt i dette med å tro på håpet.

    Før jul er det alltid en del nettbestillinger og den slags som skal sendes hit og dit. I år har det vært litt kluss med Postens forsendelser, og jeg har måttet bruke en del tid på å kommunisere med Postens kundeservice. Det har ikke vært helt enkelt, for Posten har, i likhet med så mange andre store aktører på nett, innført en Chat robot. En slags portvokter som skal sile ut hvem som skal kunne oppnå det nærmest uoppnåelige: Å komme i direkte kontakt med et menneske som jobber hos Postens kundeservice.

    Du har sikkert møtt dem, disse Chat robotene som er så i godt humør og som skal hjelpe deg når du bare stiller de riktige spørsmålene. På posten.no møtes du for tida av denne:

    For å gjøre en lang historie kort – jeg visste på forhånd at den ene konkrete saken krevde et ekte menneske for å kunne løses, men for å komme dit måtte jeg gjennom en vegg av meningsløse AI-genererte svar på mine spørsmål. I utgangspunktet er ikke en feil levert pakke noe å hisse seg så veldig opp over. Det finnes sannelig verre ting her i livet. Men fordi man opplever at man ikke kommer gjennom muren av meningsløse hoho og emojis generert av en maskin, så blir den feil leverte pakken en VELDIG stor sak. Og man blir nærmest reint ulykkelig, i tillegg til å være kraftig provosert. Ingen god kombinasjon.

    Til slutt, etter mange forsøk og «rykk tilbake til start» kom jeg gjennom til et ekte menneske, som jeg kunne chatte videre med. Og disse menneskene har flotte navn som Jorunn og Beate og Ellen, og virker genuint hyggelige og oppsatte på å hjelpe, og selv tenker man at nå skal jeg oppføre meg pent og høflig og undertrykke all frustrasjon. For man er jo egentlig ekte begeistret for Posten og alle som jobber der! Og det tar jo bare ett minutt, og vips har man et saksnummer, og det er vel alt som egentlig kan gjøres der og da, og jeg er fornøyd med det, og senker skuldrene. For med et saksnummer har jeg jo en sak!

    Og så sier Jorunn eller Beate eller Ellen takk for nå og ha en god dag, og deretter blir jeg spurt om jeg vil forlate chat-samtalen. Og det skriver jeg ja til, og da kommer meldingen:

    Du forlater nå samtale med menneske

    Ikke et menneske, eller navnet på saksbehandleren (som jo ærlig talt, Postens IT-folk, dette hadde vært enkelt å få til, sånn programmeringsmessig) Men rett fram: Du forlater nå samtale med menneske. Altså, mer begrepet menneske. Og vips var irritasjonen tilbake for fullt.

    For altså, det skal vi så sannelig ikke – forlate samtalen med menneske. For uten samtaler mellom ekte mennesker blir alt dette med håp enda vanskeligere.

    Så derfor, dette er mitt nyttårsønske til deg: At du samtaler masse med mennesker i 2026.

    For min del, sånn i Isandi-sammenheng, kan det å samtale også være å skrive noe som noen kanskje vil lese. Så derfor blir det nye året ikke så veldig gammelt før det kommer et nytt nyhetsbrev.

    Takk for at du fulgt Isandi også i 2025 – vi fortsetter samtalen i 2026.

    Sala pila,

    Kjersti