Isandis nettbutikk er bitteliten, og det synes jeg er fint. Ikke for mange kategorier, og ikke så mange produkter, og ikke så mange av hvert produkt. Nå er det tid for litt opprydning, både for å fortsatt holde nettbutikken liten, og samtidig gjøre plass for nye produkter. Her har jeg samlet sammen noen produkter som det er veldig få igjen av, og som ikke kommer tilbake – alt fra noen Mungo-tekstiler til badebønner.
Det første Isandi kundebrevet i 2024 handlet om at Isandi er 25 år i år. Og at ønskelisten fra Isandis venner var bilder av fine Isandi-ting som finnes i hjem over hele Norge. Og bildene strømmet på. Jeg lovte å skrive om alle produktene, og det har jeg begynt på. Men i løpet av året har jeg tenkt mye på disse flotte bildene – hvor visuelle alle disse håndverksproduktene er. De har rett og slett vært inspirerende å se på, og jeg kikker på dem titt og ofte. Og har fundert på hva jeg kan bruke disse bildene til?
For noen år siden fikk jeg i gave av en sørafrikansk venn en kalender fra Babylonstoren – denne berømte vin- og grønnsaksfarmen nord for Cape Town. Det var den flotteste kalenderen jeg noensinne hadde sett – ikke bare var den stor i størrelse, men det var rett og slett et helt nytt kalenderkonsept. Kalenderen bestod av 12 løse ark som var hengt over en kleshenger. Arkene hadde trykk på hver side, den ene siden var selve kalenderen, og den andre siden var bilder av blomsterbuketter. Disse «baksidene» var så fine at jeg brukte dem som bordbrikker så lenge arket holdt, og deretter brukte jeg arket som innpakningspapir. Helt fantastisk!
Og det var altså kombinasjonen fine bilder fra Isandis venner + minnet om den utrolige kalenderen som gjorde at jeg i november satte i gang med å lage en egen kleshenger-kalender. Og nå er den ferdig trykket opp, fine kleshengere er på plass – og 2025 kan nå ønskes velkommen!
Det har vært litt krevende å finne bilder med god nok kvalitet for trykking, for motivene blåses jo kraftig opp. Dessuten er det jo dette med copyright…. Men jeg kom i mål, på et vis – og jeg synes kalenderen er riktig fin!! På siden med selve kalenderen er motivene nærbilder av material-strukturer fra diverse Isandi-produkter. På den andre siden – «baksiden» er det Isandi-produkt-motiv.
Og altså – du kan bruke arkene som dekkebrikker/bordløper på begge sider (muligens brette siden med selve kalenderen i to, med mindre du ønsker å studere datoene nøyere…), og etterpå kan du altså bruke arket som innpakningspapir – og et innpakningspapir som ikke likner noe annet.
Og mens dagene går i 2025 kan du fornye dekkebrikke/bordløper 13 ganger. (12 måneder + omslag) Og forhåpentligvis vekker kalenderbildene gode minner fra Isandis mangslungne verden av ting og tang.
Kalenderen kommer i en praktisk eske (som du også kan bruke igjen), og det følger selvfølgelig med en kleshenger, som jo alltid er nyttig, samt to store binders, slik at du slipper å lage en skarp brett på kalenderen mens den henger. (det har nemlig Babylonstoren-kalenderen, og det syntes jeg var litt dumt til mitt bordløper-prosjekt)
Jeg har trykket opp kun 20 eksemplarer – så dette blir jo en litt eksklusiv kalender, som altså har mange bruksområder!
Her er oversikt over alle de ulike motivene – og nedenfor finner du også link til kalenderen i nettbutikken.
Nå kan 2025 komme!
I august i år fikk Englefabrikken en epost fra Tammy, en av de frivillige i The Zoe Project, en sørafrikansk organisasjon som jobber med mor-barn-helse.
Tammy skrev:
“I am a volunteer Doula at the Mowbray Maternity Hospital outside Cape Town. We have undertaken a project to redecorate the room where mothers birth their stillborn babies. This is in an effort to create a peaceful, calm cocoon of a space for these women and their families in this time of deep sadness. I was wondering if you would be willing to donate some of your extraordinarily beautiful angels to hang in the space?”
Englefabrikken svarte selvfølgelig umiddelbart ja, og sendte av gårde noen ekstra vakre engler til dette spesielle rommet i mor-barn-klinikken i Mowbray.
Som grunnlegger av Karoo Angels/Englefabrikken ble jeg helt satt ut av denne forespørselen, og jeg leste den om og om igjen. Tenk at englene kan oppfattes som noe lindrende og meningsfullt å dekorere med i et rom der sorg og fortvilelse rår. Tenk at en særs respektert frivillig organisasjon kontakter Englefabrikken med spørsmål om Karoo Angels kan donere engler – og ikke omvendt, at noen gjerne vil donere til Karoo Angels. Det må jo bety at Karoo Angels blir nå sett på som en ressurs her i Sør-Afrika og noen som kan bidra til å gjøre det sørafrikanske samfunnet bedre! Aldri har ordet «pynt» følt mer meningsfullt enn da jeg leste eposten fra Tammy.
Englefabrikken sender regelmessig ut kundebrev til hva vi kaller FOKAs – Friends of Karoo Angels. I disse dager har vi jobbet med årets siste kundebrev. Og der inviteres alle FOKAs til å være med på å donere flere engler til The Zoe Project. For Englefabrikken ønsker å fortsette samarbeidet med The Zoe Project, og for dette formålet har det dukket opp en ny engel, helt på tampen av året, som selvfølgelig heter Zoe.
Og så tenkte jeg, det kan jo IV – Isandi-venner – også bli invitert til å være med på! Så her er Zoe! Kr. 150 koster hun, og hun kommer altså ikke til å dale ned i din postkasse, men hun kommer til å henge i et helt spesielt rom i mor-barn-klinikken i Mowbray.
Her finner du Zoe-engelen i nettbutikken:
Det var en gang to lam som reiste fra Sør-Afrika til fjells i Norge. Der trivdes de svært godt, sommer som vinter. Der til fjells var det også andre sauer og lam, og disse gikk og beitet der i området, slik de alltid gjør, fritt og ubekymret. Ekstra godt likte de å gå og beite langs hytteveggene, for ikke å snakke om gleden over å finne en hytteplatting under tak som kunne være et godt skjul når regnet øste ned. For det gjorde det ofte. Disse to lammene fra Sør-Afrika stod på plassen sin og kikket på disse norske slektningene, og ville så gjerne bli kjent med dem. Men, av en eller annen grunn, så ville ikke disse slektningene komme på besøk. Og hun som hadde hentet disse lammene fra Sør-Afrika var egentlig veldig glad, fordi det ble mye mindre jobb med lort og skitt når de norske slektningene holdt seg borte. Dessuten spiste de altfor mange prestekrager og storkenebb, som det hadde tatt så mange år å få til å gro, disse norske utgavene.
Men de to lammene stod jo der aleine gjennom hele året, så hun som hadde bragt dem dit tenkte at det bør jo være en stor sau her også, altså ikke bare lam. Slik at det blir en mer ekte saueflokk. Og derfor reiste det et nytt familiemedlem fra Sør-Afrika til Norge utpå høstparten i år.
Og her er hun.
Foreløpig bor hun i Oslo, men til våren drar hun til fjells. Og det blir veldig spennende å se om sauen blir mer akseptert av de norske sauene når hun har en farge som likner mer på deres….
Det var altså historien om ståltråd-sauen. Som er helt spesiell, både fordi den er altså er et slags fugleskremsel, bare mye penere. Men også fordi den har et utrolig mønster på kroppen. Sauen er laget av Professor Pedro, i hans såkalte «random wire» teknikk. Den går ut på å surre ståltråden på en mer eller mindre tilfeldig måte, rundt et ståltrådskjelett av hva nå enn det ferdige produktet skal være.
Her lages det for eksempel neshorn. Professors glade spurvelurver lages på samme måte – fargen kommer til slutt. En gang i uka leverer Professor inn ulike gjenstander til profesjonell pulverlakkering i Cape Town.
Men altså, tilbake til sauen. Hvordan får de til dette mønsteret, som ser ut som hekling av blonder. Og det viser seg – det er hekling på en måte! På store «masterpieces» som denne sauen, så avslutter de kunstverket med å «sy på» en mengde mindre runde «lapper» rundt hele. Altså de fester et slags lappeteppe utapå «random wire». Og lappeteppet er laget i såkalt «coiling»-teknikk, en mengde jevne sirkler som liksom hekles sammen og kan formes og tilpasses. I ståltråd, altså.
For meg var denne teknikken helt ny. Og så inspirerende å se og lære om. Den vitner om at alle levende håndverkstradisjoner utvikler seg og fornyer seg. Også et håndverk som mange tenker bare er et billig «fattigmannshåndverk» for folk som ikke får andre jobber. Du verden, så feil de tar. Bare be dem ta en tur til Professor og hans team i Chatsworth.
Noen Isandi-produkter ser ut til å aldri miste sin appell…. spurvelurvene fra Professor Pedro er et slikt produkt. Og det er jo ikke så rart – man jo trekke på smilebåndet når man ser disse glade skapningene! Professor lager dem i det han kaller «random wire»-teknikk – først formes et skjelett av fuglen, og så får den form og fylde ved å tvinne ståltråden i ymse retninger. Fargen kommer til slutt – pulverlakkeringen gjøres av et firma i Cape Town. Og det er jo nettopp de uendelige fargemulighetene som gjør at spurvelurvene alltid fornyer seg. Til høstmarkedet kom det en mengde spurvelurver i 14 ulike farger – og nå som det blir mørkt og grått og stusselig utevær, så er det jo virkelig en vitamin-innsprøyting å kunne titte ut på en glad fugleflokk! For altså – Professors spurvelurver tåler allslags vær, og de flyr ikke av gårde – de er virkelig av den trofaste sorten.
Du finner dem i nettbutikken her:
Det finnes noen plagg som aldri går av moten, eller rettere sagt – plagg som er hevet over trender. Adèles florlette poncho er et slikt plagg.
Den ble solgt hos Isandi for mer enn 10 år siden, og nå høsten 2024 er den tilbake i litt nye farger, og i veldig begrenset opplag.
Ponchoen stammer fra Adèle’s Mohair – den sørligste garnprodusenten i verden – som holder til på gården SouthSeas like ved Port Alfred i Eastern Cape. Her kardes, farges og spinnes mohair – og merinoull, og så blir det ferdige garnet enten solgt som garn, eller så blir det skapt om til nyttige tekstiler – så som pledd, sjal, luer, skjerf – og altså poncho’er.
Den florlette poncho’en blir strikket i tynt boucle-garn av mohair, og selve designen er svært enkel: Et rektangulært stykke blir sydd sammen langs den ene kanten, og deretter påsatt frynser. Og det er det.
Men det er draperingen, kombinert med bruksområder og mohair-garnets kvaliteter som gjør poncho’en så spesiell. Fordi den er sånn halvgjennomsiktig, så kan du bruke den over alle slags klær innendørs, og på grunn av varmen i mohair-ullen, så kan du bruke den utendørs på våren, sommeren og høsten. Og så tar den ingen plass, og er et supert reisefølge – varmer godt i et flysete! Og så draperer den som nevnt veldig flott – den har liksom en skikkelig wow-faktor.
Total kommer det 18 poncho’er til Isandi denne høsten – i 4 ulike farger. Kanskje en burde stå på ønskelista til jul?
Nå har årets nye Karoo-engler landet i nettbutikken. Her møter du Nala, Rafiki og Zuri!
Nala er Årsengelen 2024 – og har som sine forgjengere en vakker perle som halssmykke. I år heter fargen wheat – en nydelig varm, gyllen beige-tone. Nala kjenner vi jo fra Løvenes Konge – og det er derfor ikke så rart at navnet betyr dronning. Men – det betyr også vann – og i et år med truende tørke i det sørlige Afrika, så er Nala både en bønn og en påminnelse om det livgivende.
Neste nyhet er Rafiki – en liten engel med de ikoniske heklede 3D-vingene i messing. Rafiki assosieres jo også med Løvenes Konge – og navnet betyr venn. Og med Rafiki kom en helt egen engle-serie – nemlig Friendship range – vennskaps-englene – 4 små engler som både er like, men samtidig veldig forskjellige, og alle bringer litt farge inn i hverdagen – slik gode venner gjør!
De 2 Zuri-englene må bare oppleves. Den intense og levende gammelrosa-fargen i strutsefjærene er gjør dette til en særs elegant engel, som skapt for litt sånn «gammeldags» jul. Zuri betyr vakker. Selvfølgelig. Det er nå totalt 8 engler i Aarde-serien, alle med særs vakre fjærfarger som skaper et helt særegent uttrykk.
Første gang jeg så den lille strikka engelen som seinere fikk navnet Justine, og seinere ble til Vondeling-engler og deretter Karoo-engler, så la jeg merke til ståltråden. Den var tynnere og blankere enn annen ståltråd jeg hadde sett, som for eksempel den som Streetwires brukte. «Jewelry quality», kalte Gardi det – hun som introduserte den lille engelen til meg.
Da jeg noen år seinere måtte overta ansvar for innkjøp av materialer og alt dets vesen for å kunne fortsette engle-produksjonen måtte jeg også finne ut hvor denne ståltråden kom fra. Det viste seg at den ble laget i Gauteng-regionen i Sør-Afrika (der Johannesburg er), og at den het EasiCoil 0.315 mm. Nettopp dette med 0.315 mm viste seg å være særs viktig, for EasiCoil finnes i veldig mange tykkelser, ikke minst tykkelsene som brukes i alle de millionene av kilometer med ståltråd-gjerder som landet har. Allmanna-retten har man ikke hørt om i det landet. Tvert om, alt gjerdes inn. Alt.
Nå vel. 0.315 mm i diameter er veldig tynt, og dette er altså ståltråden som i alle år er brukt i Karoo-englene. Helt til den sølvbelagte kobbertråden ble introdusert – og deretter kobbertråd i gullfarge og alle de andre fargene – som en slags luksusutgave av englene, først ment for smykke-kolleksjonen, men deretter i Guardian-englene – engler som kunne brukes som for eksempel dåps- og navnedagsgaver. Deretter fulgte Årsenglene, og så kom Vleuel-englene og alle de seinere kolleksjonene. Alle ble utviklet med tanke på den fargede kobbertråden.
Og hvorfor det? Jo, fordi vi visste at en dag ville EasiCoil-ståltråden ikke være tilgjengelig mer. Og det skyldtes pandemien. Vi klarte jo på mirakuløst vis å holde det gående sånn noenlunde disse årene og trengte derfor mer ståltråd. Men så fikk vi beskjeden, allerede i 2020: Pandemien hadde medført at det nesten ikke fantes håndverksbedrifter som Karoo Angels igjen – nærmest over natta hadde dette skjedd – og derfor hadde produsenten bestemt seg for å stoppe produksjonen av vår kjære 0.315 mm. Det var en slags sjokk-beskjed, som gjorde at vi umiddelbart startet å støvsuge det sørafrikanske markedet for denne ståltråden – dvs. alle nettbutikkene som solgte materialer til de tusenvis av sørafrikanere som driver med smykke-laging-hobby.
Men en dag visste vi at også vårt lager kom til å ta slutt. Og i 2024 kom den dagen, rettere sagt omtrent nå. Det er jo vemodig, på et vis, men det er som det er. Alle engler som lages nå blir det som vi opprinnelig kalte «luksus-utgaven», og det som var «jewelry quality» er borte. Om den ene er bedre enn den andre, sånn objektivt sett? Vel, alt er jo relativt. Uansett, nå er det bare én utgave igjen: Karoo-engelen. Det føles jo ikke det minste katastrofalt, når alt kommer til alt.
Men det som er virkelig trist, er hva pandemien gjorde med alle de små håndverksbedriftene i Sør-Afrika. De som hadde klart seg på et vis, de som levde av at mennesker fysisk møter hverandre. Men som pandemien tok livet av. Du finner ikke disse bedriftene i noen statistikker, til det var de for små og for usynlige. Du finner dem heller ikke i noen avisartikler over triste enkeltskjebner, du finner dem rett og slett ikke. De ble bare borte.
Nedenfor er et lite galleri over ymse engler som er blitt laget på EasiCoil 0.315 mm. Det de har til felles, er at de fortsatt er å finne på Isandis lager, og for deg som har fulgt Englefabrikken i stort og smått gjennom alle år, så er det nå en siste sjanse til å skaffe noe ekte vintage. (ja, det tilbudet gjelder jo alle, selvfølgelig :))
Den gangen Isandi – og Isandis nettside – var mye mer ambisiøs enn hva nå er tilfelle, så kunne du finne sørafrikanske matoppskrifter på nettsida. En av oppskriftene der var en fantastisk god banankake. Jeg baker den titt og ofte, når bananene har tapt sin ytre skjønnhet, mens det som er innenfor skallet fortsatt er fullt spiselig – og veldig mykt… Og så er den særs enkel å lage.
Jeg vet at mange Isandi-venner bruker denne banankake-oppskriften – men til glede for nye potensielle bakere – her er den, nøyaktig slik den var på nettsida for over 10 år siden. Og bildet? Det er av vår lille iherdige bananpalme, som ble gitt i gave som en liten potteplante for mange år siden, og som får komme ut på sommerferie på verandaen hvert år – men som nok aldri får noen bananer….Men bananpalmen er god venn med Hr Sjiraff, som feller et par tårer nå, fordi han vet at høsten er kommet, og da må hans gode palmevenn flytte innendørs, mens han står der aleine tilbake…
I Sør-Afrika liker man noe godt til kaffen – eller til teen, rettere sagt – og ikke bare til afternoon tea. På mange gjestehus er klassikeren Banana Bread en fast følgesvenn på frokostbordet – og det smaker veldig godt med en skive gammeldags saftig bananbrød, som du spiser litt sakte, en liten bit av gangen – mens du nyter en god kopp morgenkaffe eller te. Skikkelig restemat er det også, og det gir jo en god følelse å bruke noe man allerede har i matskapet. Og en ekstra bonus er jo at man kan få brukt de brune og ikke fullt så lekre bananene som har ligget der en stund… Her følger en veldig lett og gammeldags oppskrift – formkake vil vel vi kalle det:
BANANBRØD
Du trenger:
125 g smør eller margarin
1 kopp sukker – (200 gram)
2 kopper mel – (250 gram)
2 egg
3 store mosede bananer
1 ts vaniljesukker eller vanilje-essens
1 ts natron
1 ts bakepulver
Slik gjør du:
Du kan også ha i et eple, eller en gulrot i deigen. Gjør brødet litt mer syrlig – veldig godt!
I dag har jeg lagt ut i nettbutikken ulike engle-pakker til en særs god pris. Dette er engler som har vært på lager leeeenge, og det er mange av dem. Men årsaken til at det er mange på lager er noe annet enn at de ikke var fine nok til å kunne selges på «vanlig» vis. Det handler først og fremst om hvordan Karoo Angels ble drevet den første tida – og her to historier om det:
Det har altså i mange år ligget en del hundre engler nedpakket i esker jeg ikke har følt behov for å pakke opp. Delvis fordi jeg ikke er så nostalgisk av natur, delvis fordi disse gamle englene har blitt utkonkurrert av nye typer og er ikke del av Englefabrikkens standardutvalg lenger. Delvis fordi jeg ikke har hatt ork. Men i sommer har jeg åpnet disse eskene – og det var faktisk et hyggelig gjensyn! For de er jo så vakre, og de har sine historier, som ikke har blitt borte, selv om de har vært nedpakket, bokstavelig talt.
Men ingen får glede av englene dersom de fortsetter å ligge nedpakket i esker – og dessuten skal jo ikke Isandi vare evig. Så derfor finner du altså nå i nettbutikken engler i pakker på 5, til det som må kalles usedvanlig gode priser. Og sånn blir det vinn-vinn – jeg får tømt noen esker, og du kan sikre deg mange engler, kanskje nok til å dekorere et helt juletre!! Eller en skulptur.
Du finner dem her i nettbutikken: