isandi

Hjem » Isandi-blogg

Kategori: Isandi-blogg

  • Også en engel kan selvoptimaliseres

    Også en engel kan selvoptimaliseres

    Nytt år hos Englefabrikken betyr blant annet planlegging av nye engler – og nye bilder av både de nye familie-medlemmene og andre engler som trenger litt oppfriskning på bildefronten.

    En tid brukte Karoo Angels en profesjonell fotograf til bilder av alle englene – det er nemlig ikke enkelt å fotografere strutsefjær, og enda vanskeligere var kombinasjonen strutsefjær og en konsistent bakgrunn i en definert farge. Gode produktbilder var rett og slett noe som bare profesjonelle fotografer fikk til.

    Men dette var en ganske kostbar og litt tungvint løsning – og dessuten hadde det dukket opp noen app’er som gjorde at vi – de glade amatører – også kunne få til dette med bakgrunn. Bildene ble på langt nær like bra, med de fungerte – stort sett – til sitt bruk.

    Disse app’ene fjernet den eksisterende bakgrunnen på et bilde, slik at man kunne man legge på egen bakgrunn. I begynnelsen skjedde dette ved at man måtte viske ut ved hjelp av mus eller styringsflate det man ville ha erstattet. Seinere kom app’ene på iPad og mobil, og da kunne man bruke finger. Nettopp på grunn av at strutsefjærene ikke har noen skarp kontur, så var dette ikke helt enkelt, for å si det forsiktig. Derfor, i mange år – og fortsatt, faktisk – så brukte vi et tøystykke som bakgrunn for englene når vi tok bilder. Tøystykkets farge liknet så mye som mulig på bakgrunnen vi ønsket til det ferdige bildet. Uhorvelig mange timer har gått med på å drive med disse produktbildene, og egentlig har vi – sammen med tusenvis av andre som bruker disse app’ene – jobbet gratis for eierne av dem.

    For til grunn for disse bilderedigeringsverktøyene ligger maskinlæring – som nå nesten alle kaller KI – kunstig intelligens. Jo flere av oss glade amatører som har brukt disse app’ene over mange år, dess mer data har app-utviklerne og -eierne mottatt – som har ført til at app’ene blir stadig bedre. Nå fjernes bakgrunn automatisk på et blunk, det som vi brukte timer på tidligere. Samtidig kan app-eierne nå ta seg bedre betalt og få enda flere brukere, og dessuten sitter de på et uhorvelig stort bildemateriale, som de kan bruke som de vil. Men alt dette har jeg jo egentlig visst om hele tiden. Men jeg har tenkt som så – hvor stor kommersielt potensiale er det i en mengde, ikke så veldig gode, bilder av strutsefjærengler? Bortsett fra at all jobben med vanskelige strutsefjær unektelig har hjulpet til å gjøre app’ene mer treffsikre på mange andre områder.

    Nå vel. Dette med bakgrunnsendring på produktbilder er nok en slags smal nisje, for der hvor disse bilde-app’ene virkelig har utviklet seg i rasende fart de siste åra, er redigering av bilder med mennesker som hovedmotiv. Selfies og den slags. I en del år har man kunnet endre på ansiktsfasong og hodestilling, smil og øyne, samt hud, både farge og ting du ikke vil skal synes. Og så kan du legge på glans og sånn. Men det er gammelt nytt. Det nye som er kommet nå, er at du kan velge at KI finner ut hvordan en bedre versjon av deg selv bør være. Og er du ikke helt fornøyd med KI-forslaget, så kan du fikse litt ekstra selv, ved å endre nesefasong, hår, størrelse på pupiller, farge og størrelse på leppene, for å nevne noe. Du kan også fikse kroppsfasongen. Og det er et eget valg for at du skal ta det godt ut i bikini. Og for å gjøre det enkelt for deg, så kan du velge en av ulike modeller som du gjerne vil likne, som er pre-definert, og så fikser app’en resten.

    For å si det sånn – det er ikke utpreget mangfoldstenking som åpenbarer seg gjennom disse app’ene. Jeg synes at alle modellene ser ganske like ut, når alt kommer til alt. For er ikke app’ene egentlig et uttrykk for den rådene selvoptimaliserings-trenden? Den som egentlig sier: Du får det bedre med deg selv og når ditt potensial først når du likner andre og gjør som andre.

    Men det er et annet skriveri.

    Alle kan forbedres er altså den kommersielle tankegangen bak disse app’ene. Også strutsefjær-engler fra Karoo. Det viser seg nemlig at app’ene tolker at englene har menneskelige trekk.

    Jeg lastet opp dette produkt-bildet av Zona Icy:

    Og når app’en hadde fått utført sine mirakler, så så Zona Icy slik ut:

    Og Zona Ruby – som ser slik ut til vanlig:

    FIkk en total makeover i hennes selvoptimaliserte versjon: (jeg sporer KI’ens forkjærlighet for blunking. Mulig det skal virke litt flørtende?)

    Ikke alle bildene ble tolket til å ha noen menneskelige egenskaper. I dette bildet, som opprinnelig er engelen Marlene, har hodet blitt byttet helt ut med et menneske. Og strutsefjærene og vingene fungerer som en slags smekke, eller er det slips?

    Men det var en engel som slo alle når det gjaldt optimalisering – nemlig Maria.

    Jeg lastet opp et bilde jeg tok av Maria blant roser her i hagen for noen år siden. Sånn så det ut, veldig vakkert.

    Maria ble forvandlet til dette:

    Hun har fått på seg kjole, med hint av utringing, og med hodet litt på skakke, enormt store øyne og et litt flørtende smil er hun så optimalisert som det går an.

    Nå mangler det bare at hun også begynner å snakke, og kommer med råd om trening, helse og ernæring.

  • Marsjerende elefanter

    Marsjerende elefanter

    En god Isandi-kunde ønsket seg så veldig noen flere av de marsjerende små elefantene, som var i nettbutikken for noen år siden. Ønsket kunne jeg oppfylle, og jeg kjøpte selvfølgelig noen ekstra – pluss noen litt større utgaver, slik at dette kunne bli en ekte elefantflokk. For som vi vet, en hver elefant-flokk har en matriark.

    Elefantene er fra Namibia, og de er ganske røffe i treutskjæringen, som gjør dem nokså uortodokse i stil og uttrykk.

    Det er fortsatt noen elefanter igjen, og de finner du nå i nettbutikken her:

  • Noe perlende fint til ørene

    Noe perlende fint til ørene

    Det hele begynte med noen særs spesielle perlede konkylier som jeg fant fram fra smykkekofferten. THATH – To Have And To Hold – het de, og var laget av Beloved Beadwork. De ble raskt utsolgt, og derfor kom det en ny ladning, etter ønske fra flere kunder – som også ble utsolgt. Sammen med THATH bestilte jeg også noen andre av Beloveds smykker – først og fremst deres bestselger Grace øredobber.

    Jeg skjønte raskt at jeg hadde bestilt altfor få av disse – så derfor kom det en ny ladning med Grace før jul. men dessverre for seint til julemarkedet. Og det var altså litt dumt, for Anna og resten av Beloved-teamet fikk frie tøyler når det gjaldt perlefarger. Og det var litt av et syn som åpenbarte seg da jeg pakket opp forsendelsen: Hele 26 ulike farger!

    Nå er alle fargene lagt ut i nettbutikken, sortert i 3 fargegrupper, slik at det skal være litt enklere å velge. For det er ikke enkelt, men allikevel veldig lett: Absolutt alle er fine, spesielle og har karakter!

    Du finner dem her:

    Beloved Beadwork i nettbutikken

  • Et lite engle-håp på tampen av året

    Et lite engle-håp på tampen av året

    Neste år, i 2026, er det 20 år siden den første Karoo-engelen så dagens lys. En veldig lang historie gjort kort: Isandi hadde i 2005 et samarbeid med Cape Craft Design Institute – CCDI – om å utvikle julepynt for det norske markedet. Det kom inn svært mange forslag til produkter, laget av håndverkere fra hele Cape-provinsen. Alle prototypene ble stilt ut, for at de så skulle vurderes. Ett av dem skilte seg umiddelbart ut: En liten engel strikket i ståltråd med perler og paljetter i sølv. «Denne engelen tror jeg kunne solgt bra i Norge», sa jeg til CCDI-teamet.

    «Det er nærmest helt umulig», svarte de – for det første er ikke dette produktet laget i Cape-provinsen og ikke er det laget av ekte håndverkere, heller. Det er laget i en særs avsidesliggende landsby i Eastern Cape-provinsen, av en gruppe som deltar i et sosialhjelpsprosjekt, men som ikke har noe bakgrunn i håndverk, og de har heller ikke har noen organisasjon eller nettverk rundt seg. Vi tok det med her for å være greie, fordi vi kjenner hun som har ansvar for opplæringen av denne gruppa, på oppdrag av sosialdepartementet i fylket. Gardi heter hun. Som vi alle vet, så blir det jo aldri noe bærekraftig ut av slike sysselsettingstiltak. Ikke noe å satse på at dette skal kunne bli et kommersielt produkt.»

    Etter en del fram og tilbake sa CCDI seg allikevel villig til å prøve å få organisert ‘at 100 engler kunne bli med i jule-utvalget til Isandi. Da de landet på Låven i Hoffsveien i november 2006 ble de utsolgt på én dag, så da bestilte vi 100 til. Også disse ble organisert fra CCDIs side, men med klar beskjed om at dette var absolutt siste gang, for opplegget var altså helt håpløst – avsidesliggende som dette stedet var, og dessuten var medlemmene av denne gruppa nå helt utslitte. Ingen av dem hadde noensinne hatt en jobb som handlet om å utføre bestemte oppgaver innenfor en gitt tidsramme, så dette var veldig vanskelig og absolutt ikke noe å satse på. Her var det for mange oppoverbakker. Legg den drømmen om engler fra Vondeling-landsbyen død.

    Men til tross for alt dette håpløse, så fortsatt Vondeling-engler å komme til Isandi, i stadig større omfang. Og etterhvert kom det andre kjøpere av englene, og deretter ble dette en gang så håpløse sosialhjelpsprosjektet til Karoo Angels (Pty) Ltd – en produksjonsbedrift med administrasjonslokaler i WIllowmore, med eksport-tillatelser, reviderte regnskap, månedlige rapporteringer til skattemyndighetene, med produktkataloger og forhandler-nettverk, og med nettbutikk tilgjengelig for kunder over hele verden. Og bak det hele: En ganske så komplisert logistikk rundt råmaterialer, produksjon, markedsføring og salg.

    Fortsatt er Vondeling avsidesliggende. Fortsatt har ikke landsbyen strøm, nå er i tillegg den lille skolen nedlagt. Det er ingen hemmelighet at lokale myndigheter egentlig ønsker å legge ned hele Vondeling-landsbyen og flytte de noen hundre innbyggerne som er igjen til Willowmore, en 40 minutters kjøretur unna.

    Men englefabrikkens avdeling i Vondeling holder stand. Og har overlevd alt hittil – og dette «alt» rommer så mye – korona-nedstenging, mangel på strutsefjær og andre materialer, umulig transportlogistikk, feil leverte bestillinger, kvalitetsutfordringer, økonomiske bekymringer, sykdom og død blant håndverkerne, og perioder med sviktende salg.

    Og ikke minst – englefabrikken har overlevd overgangen fra at jeg, som grunnlegger av Karoo Angels, styrte «alt», til at Janine og Nathon, det unge admin-teamet i Willowmore – nå styrer bedriften, med meg mer og mer i bakgrunnen. Veldig mange hadde forhåndsdømt nord og ned dette «eksperimentet» med å overlate bedriften til disse to. Men, så viser det seg at så lenge alle skritt tas i riktig tempo, så går det seg til. Og etter hvert gjør Janine og Nathon tingene på sin måte, og ikke bare prøver å kopiere hvordan jeg løste utfordringene. Det er dette lokalt eierskap handler om, og det er den eneste måten å få sikret lokal bærekraft på.

    Englefabrikken har overlevd alt, mot alle odds. Men det er én ting som har vært min bekymring i mange år. Hva skjer når dagens englemakere ikke kan lage engler mer?

    Tilbake til 2006. På mitt første besøk til Vondeling-landsbyen skjønte jeg hva Gardi hadde fortalt – at i Vondeling var det ingen kultur-tradisjon å bygge på. Dette var en ny opplevelse for meg. Jeg hadde så langt i Isandis historie besøkt og samarbeidet med mange håndverksbedrifter og -prosjekter. Felles for dem alle var at håndverket på en eller annen måte hadde rot i deres kultur, så som Xhosa, Zulu og Venda-kulturen i Sør-Afrika, Oshiwambo, San og Kavango-kulturen i Namibia, og Swazi og Tsonga-kulturen i Eswatini. Og det gav produktene en egenart og en innebygget stolthet, på en måte. For undertrykking, apartheid og fattigdom hadde ikke tatt knekken på musikken, sangene, dansene, historiene, språket, ritualene – og håndverket. Alt dette som hadde gått i arv i generasjoner, og som er så uendelig viktig i tøffe tider. Når «makta» forteller deg at det du er, er mindre verdt, da er det enda viktigere å nettopp vite hvor man kommer fra.

    Men i Vondeling, der var det ingen opprinnelig kultur igjen. *)Befolkningen i landsbyen er det som sørafrikanere kaller «colored» – en etnisk gruppe med svært så forskjellig opphav. I Karoo – og altså i Vondeling – er innbyggerne som betegnes som colored en blanding av Khoisan urbefolkning og europeiske settlere, samt også noen slaver som ble brakt til området fra andre steder i Afrika og Asia. Over generasjoner er det som var av den opprinnelige Khoisan-kulturen totalt forsvunnet. Det er ikke noe opprinnelig språk igjen, ingen musikk, og absolutt ingen håndverkstradisjoner. Ingen i Vondeling kunne strikke eller hekle, ingen kunne bruke nål og tråd til noe annet en muligens å sy i en knapp, ingen kunne flette kurver, ingen kunne noe perlearbeid. Det de hadde av egen kultur, var varianter av hva europeisk kultur hadde bragt med seg, og sterkt preget av hva som i den konteksten ble sett på som «nyttig». Er du colored fra denne delen av Sør-Afrika så tilhører du på mange måter den mest marginaliserte gruppen i landet. Kulhetsfaktoren er lik null.

    Så alt som Vondeling-håndverkerne i dag kan, er ny kunnskap, som de lærte av Gardi – og ikke minst Hannelie, deres håndverksguru og mentor i tykt og tynt.

    I nå snart 20 år har engle-håndverket fått muligheten til å slå røtter i landsbyen. Det er egentlig ikke lang tid. Bekymringen har derfor vært: Den dagen de opprinnelige håndverkerne ikke kan lage engler mer, vil noen stå klare til å overta? Vil noen bringe videre den kunnskapen som denne gruppa av opprinnelige engle-makere har tilegnet seg gjennom disse 20 åra? For det er ikke gjort over natta – vi snakker ikke om et lite intensivt kurs på et par uker – og så vipps, så kan alle og enhver lage engler. Det har tatt år å utvikle, forfine og perfeksjonere den kunnskapen som hver av englemakerne i dag besitter. De som skal bringe engle-håndverket videre, må ha forståelse for nettopp det. De må eie engle-håndverket som deres eget. Det fortvilende har vært at den som kunne ha hjulpet dem på veien – Hannelie – ble dement før vi fikk gjort noe aktivt med denne utfordringen. Og det er ingen, ingen som kan ta Hannelies rolle. Så Vondeling-håndverkerne må rett og slett gjøre jobben selv med å videreføre engle-håndverket.

    For uten at håndverket viderebringes til nye generasjoner, så har ikke Karoo Angels noen framtid – uansett hvor framtidsrettet resten av bedriften er. En engel kan se fantastisk ut på skisse-stadiet, men dersom ingen kan skape den fysisk med hendene, så forblir den en skisse og en drøm om noe vakkert.

    Så dette har vært min store bekymring i mange år. Vil Vondelings engle-håndverk overleve?

    Like før jul snakket jeg med Janine og Nathon om bonus-utbetalingen**) til nettopp Vondeling-gruppa. Jeg hadde lagt merke til at Janine (som altså er en annen Janine :)) hadde så mye høyere utbetaling enn de andre. Hvorfor det, spurte jeg, har hun jobbet så mye mer enn de andre? Neida, var svaret. Det er dobbelbetaling fordi datteren, Jodine, også lager engler. Du skjønner, hun er supergod, hun har lært av moren sin. Hun er faktisk den beste av dem alle til å hekle 3D-vinger.

    Og hvor gammel er Jodine, spurte jeg. Hun er snart 18 år, og i 2026 planlegger vi at hun blir fullverdig medlem av gruppa. Hun har jo øvd seg i noen år allerede, og nå er hun god nok.

    Nå tror jeg at englefabrikken vil overleve. Fordi Vondeling-landsbyen har skapt en håndverkstradisjon som er deres egen og som de selv forvalter og viderefører. Og nettopp dette – en kulturtradisjon som er deres egen – er på mange måter den virkelige suksessen til Karoo Angels.

    Det er sannelig et lite mirakel, som gir håp. Og som man ikke ante noe om, den gangen i 2006 da det landet på Låven Hoffsveien 100 små engler strikket i ståltråd, fra folk i en landsby som ingen hadde noe tro på.

    *) Dersom noen hadde forsket seriøst på kulturarven i Vondeling, så tror jeg absolutt at man hadde funnet spor av den opprinnelige Khoisan Karoo-kulturen, både i språk, musikk og ritualer. Men det som var slående i mitt møte med Vondeling-beboerne var at de ikke gjorde noe forsøk på å vise fram denne kulturen, og heller ikke ønsket å bli utfordret på det.

    **) bonus-utbetaling er et slags feriepenger-system, som utbetales på slutten av arbeidsåret.

  • Å leve opp til sitt navn

    Å leve opp til sitt navn

    Det er jo ambisiøst å kalle firmaet sitt for «beloved» – best oversatt som elskede og høyt elsket. Ikke sånn «eeeelsker det, asså!!», men mer «vår høyt elskede bestemor». ‘Beloved’ er med andre ord et seriøst ord. Så når du kaller firmaet ditt for ‘Høyt elsket perlearbeid’, så legges lista høyt. Men Beloved Beadwork lever opp til sitt navn. For det er rett og slett høyt elsket perlearbeid de driver med.

    I oktober la jeg ut i nettbutikken noen særs vakre perlesmykker fra Smykkekofferten, formet som små konkylier. De het To Have And To Hold – THATH – og var laget for mange år siden av nettopp Beloved Beadwork.

    Smykkene ble solgt umiddelbart. Det var noen som var svært lei seg for at de ikke fikk kjøpt THATH, og noen som ønsket seg veldig noen fler. Så ettersom jeg allikevel skulle ha en siste ekstra-sending med varer før jul, så tenkte jeg at jeg kunne høre med Beloved Beadwork om de kunne få laget noen THATH-smykker til Isandi. Og det kunne de! Og så tenkte jeg, det er jo så utrolige fine gjenstander Beloved lager, så jeg kunne jo også ta opp noe av det andre også? Men bare noen få eksemplarer, det var tross alt etter førjulsmarkedet, og som jeg før har skrevet – Isandi selger egentlig ikke smykker. Men høyt elsket perlearbeid er liksom noe annet.

    Og så kom både THATH-smykkene – og de andre jeg bestilte like før 1. søndag i advent. Etter å ha pakket opp den lille esken satt jeg bare og så og så på kreasjonene. For å si det som det er: Alt hva Beloved lager er i en egen liga.

    Delvis handler det om kvaliteten på perlene de bruker, men like mye handler det om designen og kvaliteten på perlearbeidet. Som de selv sier: Perlearbeid er tidkrevende, og godt perlearbeid er veldig tidkrevende, og da sier det seg selv at perlene må matche innsatsen bak. Kvalitet i alle ledd.

    Da jeg møtte Beloved-teamet for første gang for en del år siden, så ble jeg så inspirert av nettopp denne tenkingen, og jeg bestemte meg for at slik må Karoo Angels også være. Kvalitet i håndarbeidet, og kvalitet i materialene. Så da skiftet Karoo Angels også perler – til de eksklusive – og langt dyrere – Preciosa-perlene fra Tsjekkia, i stedet for «vanlige» og billige glassperler importert fra Asia.

    THATH-smykket er i logoen til Beloved Beadwork. Vel så kjent er en annen design: Ørepynten Grace.

    Perlebroderiet gjør at Grace liksom omslutter øreflippen, og på den måten rammer ørepynten inn ansiktet, med en fasong som kler alle. Grace kommer i utrolig mange farger – jeg tror det er nesten 50 varianter. Og nettopp derfor kan alle finne sine favoritter.

    Akkurat nå ligger det ikke så mange Grace-ørepynt i nettbutikken, det er fordi nesten alt som kom første levering er solgt. Men om noen dager kommer det ny ladning, og da blir det igjen mange på lager. Her er bilde av de som kommer:

    Noen av Grace-ørepynten har en høyere pris. Det er fordi det er ekte metaller – gull og sølv – i perlene. Ikke gull og sølv tvers igjennom, men altså belagt med gull og sølv.

    Du finner også et par eksemplarer av Beloveds nyeste design – Embrace – som de selv sier er det vanskeligste de hittil har gitt seg i kast med – det er noe med å perle en 3-dimensjonal bue.

    Du finner alle Beloved-smykkene i nettbutikken.

    Beloved Beadwork i nettbutikken

    Det er fortsatt et par THATH igjen – og 2 ganske så unike perlede små bilder.

    Og alt er høyt elsket perlearbeid.

    Her er link til Beloved Beadworks hjemmeside:

    Beloved Beadwork

  • Hvis alt annet slår feil, så åpner vi et vaskeri

    Hvis alt annet slår feil, så åpner vi et vaskeri

    Min mor og jeg delte mange felles interesser. Den muligens mest sære av dem, var interessen for flekk-fjerning. Såpass ivrige var vi at hun en dag kommenterte: Hvis alt annet slår feil, så starter vi et vaskeri.

    Et eksempel på viktig, essensiell kunnskap om flekkfjerning er at rødvinsflekker fjernes best og raskest ved å umiddelbart dyppe flekken i en kjele med kokende melk.

    Så altså: Du må alltid ha en kartong melk i huset når du inviterer til selskap der det serveres rødvin og en gjest kan tenkes å søle.

    Selv om det er lenge siden nå at mor og jeg kunne entusiastisk dele våre erfaringer med flekkfjerning, så humrer jeg fortsatt når jeg tenker på dette med å starte et vaskeri. 

    Og derfor vet jeg at mor ville ha elsket følgende lille historie:

    Under pandemien kjøpte jeg inn – i mengder – et mirakel av en såpe, nemlig bestemor Hannas bondesåpe, laget på sauefett, regnvann og lut. Og som luktet der etter. 

    Jeg hadde observert bondesåpa i bruk hos min gode venninne Sue, og hadde også fått med meg et såpestykke av henne i gave – og jeg var veldig begeistret. (også Sue og jeg diskuterer flekkfjerning) Og som alltid når jeg finner noe fint i det sørlige Afrika som har en touch av håndverk i seg, så er veien kort til at jeg synes at Isandis kunder også må få ta del i herlighetene. Så det er unnskyldningen for at jeg kjøpte inn en mengde såpestykker, med dertil hørende runder og klarering fra Mattilsynet for importen. Selv om det sånn i ettertid framstår litt pussig, jeg må innrømme det.

    Bondesåpens mirakel bestod av to ting. For det første – den var suveren som flekkfjerner. Dernest , i motsetning til andre husholdningsåper, så tørket den ikke ut huden på hendene. Tvert imot. Bestemor Hannas bondesåpe gjorde huden på hendene myk. Og derfor var det også mange av Isandis kunder som brukte denne som dusjsåpe.

    Bondesåpen er for lengst utsolgt.  Men jeg kjøpte også en hel haug med poser med Bestemor Hannas såpespon, sånn i ettertid er det enda mer uklart hvorfor jeg gjorde nettopp det… men man gjorde jo en del rar ting under pandemien.

    Men, altså – i forbindelse med forberedelser til førjulsmarkedet så konstaterte jeg at på Isandis lager er det fortsatt en god del poser med mirakel-såpespon. Kanskje disse kan få gjort litt nytte rundt omkring i norske hjem?

    Såpesponet bruker du til å lage ditt eget vaskemiddel. Det gjør du ved å løse opp en liten mengde av sponet i litt kokende vann. Ferdig.

    I bruksanvisningen fra Bestemor Hanna står det at du kan bruke dette vaskemiddelet i maskin. Det har jeg ikke prøvd, men derimot har jeg håndvasket mye ull, lin og silke med dette middelet. Og som flekkfjerning er det uvurderlig.

    Jeg har også brukt såpesponet til å vaske hagemøbler – med ganske bra resultat, synes jeg.

    Og så kan du bruke det i fotbad. Du får de mykeste føtter etterhvert….

    Og du kan lage dine egne såpestykker av sponet, selvfølgelig. Test deg fram med passe mengde kokt vann og spon som du blander sammen til en tykk deig, og som du så heller i en peppekakeform, for eksempel. La det så stivne før du tar det ut av formen. (beste form å bruke er de med silikon, slik at såpa slipper lett)

    Det eneste dette såpesponet mangler, er en innpakning som kan selge produktet. For det kan man jo ikke si at en lynlås-pose med noe kremhvitt guffe oppi gjør sånn uten videre. Det visuelle er liksom ikke det sterkeste salgsargumentet.

    Jeg vet hva moren min ville ha kommentert til nettopp det:

    Når det gjelder flekkfjerning, er det kun resultatet som teller.

    Du kjøper bondesåpesponet her:

  • Kaniner mot fascisme

    Kaniner mot fascisme

    Yebo Art Gallery holder til i Eswatini – dette bittelille landet som tidligere het Swaziland, litt sånn inneklemt mellom Sør-Afrika og Mosambik. Galleriet ble startet i 2010, og har opp gjennom årene vært en markant stemme i Eswatinis utfordringer knyttet til menneskerettigheter og demokrati. For Eswatini er alt annet enn demokratisk – landet er styrt av en eneveldig konge – Mswati III – og en elite rundt ham. Parlamentet har ingen makt, når alt kommer til alt. Det rapporteres om stadig økende trakassering og vold mot politiske meningsmotstandere, og det foregår også regelrette drap og forsvinnger av personer som myndighetene anser som «vanskelige», så som menneskerettsadvokater og journalister. Det er ikke uten grunn at nettopp Eswatini har gått med på å ta i mot immigranter som USA ønsker å bli kvitt ved å sende dem til tredje-land – mot et lite honorar, selvfølgelig. 

    Yebo Art Gallery har også mottatt trusler og blitt trakassert av myndighetene, men selv mener de at på grunn av deres mange internasjonale kontakter, så virker det beskyttende enn så lenge. Så Yebo Art Gallery fortsetter ufortrødent videre med å støtte unge kunstnerne og aktivister i landet, og samtidig uttrykker de klart og tydelig hva de står for.

    En slik ‘ytring’ er en liten notatbok jeg fikk i gave da jeg besøkte Yebo for noen år siden.. På omslaget stod det: «Rabbits Against Fascism»  – illustrert med nettopp kaniner. Kaninen er i logoen til Yebo, så illustrasjonen hadde et budskap som ikke kunne misforstås: Kaninene – altså kunstnerne som Yebo representerer – står sammen mot fascisme. Notatboka laget de for å selge på Bushfire – en årlig kultur-festival i Eswatini som tiltrekker unge folk fra hele det sørlige Afrika.

    Spol så noen år fram, og plutselig er kampen mot fascisme noe som må tas på alvor over hele verden, og ikke bare i land med styresett vi synes er litt merkelige og skumle.

    Så denne lille notatboka, som jeg bare for noen år siden tenkte at var et produkt med et svært begrenset nedslagsfelt i Norge, er noe som nå på tampen av 2025 ikke føles sært overhodet. Ikke det at en notatbok endrer noe som helst, sånn rent politisk, men nå er vi der, altså, at et produkt som noen kunst-aktivister i et bittelite land langt av gårde selger på en lokal musikkfestival, har resonans her hjemme også. Det er jo skremmende. Og samtidig gir det litt håp – at gode krefter finner hverandre, på tross av store avstander.

    Så derfor: Her er notatboka Rabbits Against Fascism

    Litt om selve boka – den er i A5-størrelse, og er laget i Eswatini av resirkulert papir. 100 sider totalt, med linjer. Så her kan du skrive i vei! Sidene er perforerte på kanten, slik at du kan rive dem lett ut og sånn sett bruke arkene til så mangt. (m.a.o, du trenger ikke skrive en roman i den notatboka. Det holder med å skrive handleliste og ta med deg arket :). For vi driver jo alle og skriver litt for hånd for tida – gjør vi ikke? )

    Omslaget fortjener et par ord: Det er laget av biomasse fra sukkerør-planten, altså sukkerør-papir, også håndlaget i Eswatini. Veldig eksotisk, med andre ord. Motivet er utviklet av Aleta Armstrong, en av grunnleggerne av Yebo Art Gallery. Omslaget er festet til selve notatboka ved hjelp av 2 stifter, som gir en håndlaget «touch».

    Du finner kaninene mot fascisme her: 

    PS: Jeg tror alle ekte kaniner også er mot fascisme….

  • Engler for kalde tider

    Engler for kalde tider

    Kalde tider, ja. Det er jo mye dobbelthet i de ordene, og ‘engler for kalde tider’ har også mye symbolikk i seg. Men akkurat i denne sammenhengen handler det om farger og lys og håndverk i skjønn forening. For inspirert av de munnblåste glasskulene fra Ngwenya, så fant jeg fram noen Karoo-engler som har turkis farget kobbertråd i seg. Hos englefabrikken kaller de fargen «Malachite» – malakitt – som både er navnet på et mineral, men også navnet på en turkis-farget vakker fugl du finner i Karoo.

    Malakiten tilhører isfuglfamilien, så da kan jo englene med malakitt kalles for is-engler! For de hører liksom hjemme blant snø og is.

    Men de er like fine sammen med varme høsttoner (brunt og turkis er rett og slett veldig fint sammen!) – og her ser du at de lufter seg litt ute i november-hagen.

    Hvis du ønsker deg din egen samling av is-engler, så finner du dem her:

    Men det kan jo hende at du ønsker deg det motsatte av is-engler – altså engler med varme i! Da er det selvfølgelig Aarde-englene som gjelder. Spillet i fjærene i Aarde-englene er så levende, og man blir aldri lei av å beundre dem.

    Her kan du se alle Aarde-englene:

    Til Aarde-englene i nettbutikken

  • De vakreste glasskuler

    De vakreste glasskuler

    I forbindelse med sommermarkedet i juni snakket og skrev jeg entusiastisk om de munnblåste glasskulene fra Ngwenya, laget av resirkulert glass. Kombinasjonen av det munnblåste og gjenbruksglasset gjør selvfølgelig at ingen av kulene er identitiske, samtidig som mange av dem har en litt blågrønlig tone som reflekterer helt spesielt i lyset. Om vinteren er det ekstra tydelig.

    For noen år siden besøkte jeg Ngwenya og kjøpte med meg kulene som henger i bildet over her. De er de vakreste glasskulene jeg eier, og jeg tar dem fram hver vinter. Da jeg kjøpte mine kuler hos Ngwenya, så var ikke dette noe «ordentlig» produkt, det var noe glassblåserne eksperimenterte litt med.

    Men nå er de altså et svært så «ordentlig» produkt – og du finner dem i nettbutikken, både i en riflet og en glatt utgave. Og hvis du kanskje kunne tenke deg flere enn én, så kanskje en av pakkene på 6 eller 10 kunne være noe?

  • Det er kanskje nå du trenger litt botanikk i hverdagen?

    Det er kanskje nå du trenger litt botanikk i hverdagen?

    Det norske november-mørket har absolutt senket seg, og det er lenge til det spirer og gror igjen. Og det er kanskje nettopp nå vi trenger å bli minnet om at det kommer en ny vår! Potterswork gir sitt bidrag til det med en serie småskåler som har botanikk i både form og i dekor, nøye kurert av Potterswork-teamet for Isandi.

    Formene knyttes til blomster vi kjenner fra norske forhold: Tulipan, valmue, gladiol, trillium, solrose – og dekoren er inspirert av fynbos – den unike Cape-floraen.

    Alle småskålene kommer i 3 farger. De sorte/grå variantene er alltid stilig og passer til alt. De grønne variantene gir assosiasjoner til «norsk jul», ikke minst fordi mye av dekoren er inspirert av Erica’er, som har nål-liknende blader. (Erica er altså en fynbos.). Og så en variant med blå-farger, som minner oss om sol og sjø og uteliv.

    Alle Pottersworks produkter er signert. For det er altså den håndmalte dekoren som er Pottersworks kjennemerke og spesialitet. Et team av dyktige kunstnere jobber utelukkende med dette, på et imponerende detalj-nivå. For høstens produkter fra Potterswork, så er det Sibongile, Mone, Mthulisi, Jabu, Nkosi og Focus som har malt – og med Nicholas som både maler og sjef for teamet.

    Her finner du Potterswork i nettbutikken:

    Potterswork

    Potterswork

    Til nettbutikkens utvalg av Potterswork